Bokelskere.no

Altfor mange ganger har jeg tatt meg selv i å angre på at jeg ikke legger bort bøker jeg begynner på når jeg ikke liker lesningen fra starten av. Sånn var det lenge med denne boka også. Første del av boka, oppvekst i Nordland, tiltale meg ikke noe særlig, og jeg fant heller ikke interesse i personskildringene, som ofte ble vage og springende. Det bedret seg etterhvert som vi ble bedre kjent med Martha, og fokuset forsvant fra den klassiske bondeskikkelsen og dennes problemer. Og heldigvis fortsatte jeg å lese, for andre del oppleves som stor litteratur i et mer interessant topografisk og temporalt miljø, i det minste for en østlending født på 70-tallet. Selvfølgelig subjektivt, men enkelte bøker fungerer slik at du ikke klarer å legge vekk din egen kulturelle horisont. I andre del blir vi godt kjent med karakterene, de er dynamiske og det mest imponerende er tempoet i skildringene som aldri falle til tross for de sceniske analepsene underveis. Når du i tillegg plusser på en interessant fortellestemme, som tydelig er klar oiver og på at dette er en fiksjon, så blir det riktig trivelig etterhvert. En god bok om oppvekst, miljø og sosial påvirkning. Så nå er det på tide med Vidunderbarn snart.

Du vil sikkert like "Vidunderbarn", - den var veldig bra! Jeg leste "Seierherrene" da den kom (altså for litt lenge siden), og husker at jeg likte den, men at jeg - i motsetning til deg - likte den første delen best! Da jeg kom til skildringen av gutteoppvekst i Oslo på 60-tallet, følte jeg (som kvinne med pikeoppvekst på samme sted til samme tid) at det var et litt utterpet mimretema, - det var jo en del som hadde skrevet om det før. Men at han klarte å skape en så fin skikkelse som moren, - det var flott!

Så forskjellig kan man altså oppleve en bok! :-)

Veldig enig, Ellen. Heldigvis, vil jeg egentlig si, så bruker man egne erfaringer og orienteringshorisonter til å lese bøkene, og får dermed ulike opplevelser.

Jeg er ikke uenig i at moren er en flott skikkelse, men hun blir for enkelt beskrevet i første del, mens hun forsvinner for lesern i andre del, i det minste som noe annet enn et anker i familien. Og det er synd, for hun er en sterk person, og kunne godt fått være mer dominerende, til tross for at dette er en annen tid enn dagens moderne samfunn.

Gleder med til Vidunderbarn.

Den er som sagt veldig bra! Jeg hørte den som lydbok, og den var helt utrolig godt lest, med en helt riktig stemme! Lykke til! :-)

Eg høyrer Seierherrene på lydbok. Den er lese av Bjørn Sundquist. Perfekt stemme til boka. Men det er forferdeleg mange personar. Eg klarer ikkje å skilja alle namna, og plassera dei på rett stad. Er det viktig å få med seg alt, eller vil det gå seg til etter kvart utan at eg går glipp av noko viktig? Har vurdert å laga eit slektskart!

Det er så lenge siden jeg leste den at jeg ikke husker hvor viktig det var å kjenne alle personene. Men når det er så mange at det er vanskelig å holde styr på dem, kan det ofte være bedre med den trykte boka, - da er det lettere å gå tilbake og se. Lykke til, uansett! :-)

No er boka ferdig lese/høyrt, og den var heilt fantastisk. Det vart lettare å følga med på namna etter kvart. Dessutan var det som å lesa tri bøker. Handlinga på nord var heilt annleis enn då dei kom til byen. Og den siste delen som ein ser frå sonen til Martha sitt perspektiv var utruleg underhaldande. Kjempefin bok