"Harens år", Arto Paasilinna

"Hehe.

Ja. Nei!

Jaja - haha.

Så Googlet jeg litt. Hvem er denne Arto? Hvor mange bøker han gitt ut. Å!? den også? Ja, den har jeg hørt om. Jøss. Hehe."

Ja, det var et lite handlingsreferat om meg de siste dagene. Sett fra min iPhone eller iPad, for denne boka leste jeg som E-bok, og det funka kjempefint. Vekslet mellom enhetene, alt etter tid og sted – og det er jo så fint med E-bøker; at når man setter bokmerke i en enhet, finner man det igjen på den andre.

Det var litt om formatet. Når det gjelder innholdet, så var jo det veldig fornøyelig, som med sine korte avsnitt passet supert på iPhone. Lettlest morsom bok i fint og ujålete språk - godt, varmt, brutalt og humoristisk fortalt.

Hva boka handlet om? Jo, den handlet om en, eller helt først, to menn, en journalist og en fotograf, som kjørte bil gjennom de finske dype skoger, og var så uheldig ved at de kjørte på en hare. Eller det vil si; den ene av dem, fotografen, var uheldig, for han mistet sin gifte, bedratte, desillusjonerte kollega, med begynnende magesår og andre bekymringer, ved at journalisten hoppet ut av bilen, og dermed også ut av sitt vanlige liv, og startet et nytt liv uten journalisttittel, men med en ny bestevenn, livsledsager, samtaleparter og reisefølge; haren, som han ville ta vare på – selv om han ikke viste så mye om harer, og at akkurat denne haren fikk en skade – eller kanskje nettopp derfor.

De sies at enkelte mennesker får sterkere tilknytning til dyr enn til mennesker. Vel, Vatanen var en slik person, og haren fulgte ham, og ofte omvendt, på en lang reise - både fysisk, mentalt og metaforisk.

Rart, men så utrolig fint for meg, at jeg har ikke lest flere bøker av denne forfatteren, for jeg har jo hørt om bøkene både titt og ofte. Nå skal jeg lese flere - på iPhone. Passer bra å lese litt morsomme bøker på ca 150 – 200 sider innimellom. Erlend Loe har helt sikkert lest alle, Han har sikkert klistret dem fulle med post-it lapper også. Det har sikker han som skrev "Hundreåringen" også. Har forresten en følelse av at alle har lest dem. Men for dere som ikke har det: sett i gang.

Ho ho, hva som kan skje i de finske skoger! Denne boka er skrevet i 1975, og er forfatteren Arto Paasilinnas gjennombrudd som forfatter.
Den kunne like gjerne vært skrevet i år, da den samfunnskritiske røsten boka har i seg står seg godt i de fleste tidskoloritter.
Journalisten Vatanen bærer preg av å ha et lite sammenbrudd, der han mistrøstig bærer rundt på en hare han og kollegaen nesten kjørte ihjel på sin ferd gjennom de finske skoger. For en stakket stund sier han farvel til kone og samfunnet forøvrig, og frister tilværelsen som omstreifende "Espen Askeladd" som møter de utroligste mennesker og situasjoner på sin ferd. Helt hysteriske situasjonsbeskrivelser som både vekselvis får magemusklene i trim og smilebåndende til å strekke seg.
(Boka kan til en viss grad sammenlignes med "Doppler" av Erlend Loe, - det er lett å se hvor Loe har hentet inspirasjonen fra.)
Uforglemmelige karakterer i "Harens år" er både bulldoserkjøreren og presten, for å nevne noen. Boka anbefales på det varmeste, og skal man absolutt trille terning på en søndag lander den trygt på en femmer. Denne forfatteren skal undertegnede lese mer av!

Hvor mange ønsker ikke å forlate det livet man har nå, bare stikk av og leve et fritt liv?

Vatanen og en medarbeider har kjørt langt og i et lite uoppmerksomt øyeblikk blir de overrasket over en hare som hopper ut i veien, og de treffer på haren så vidt. Haren forsvinner inn i skogen og Vatanen er fast bestemt på å gå etter haren for å se hvordan det gikk. Vatanen finner haren forskremt i skogen med en brukket labb. Han og medarbeideren hadde like før denne ulykken hatt en krangel, og når medarbeideren roper på Vatanen, bestemmer Vatanen seg for å bli igjen i skogen med haren da han hører medarbeideren kjøre vekk. Vatanen blir bokstavelig talt forlatt med haren. Han vil redde denne haren og sammen får han og haren en spesiell connection. Haren blir knyttet til denne mannen som en hund og han blir med Vatanen på denne nye reisen. Vatanen vet ikke hvor han skal dra. Han vil ikke tilbake til jobben som han mistrives i, og han savner heller ikke kona hjemme. Istedet legger han ut på tur sammen med haren hvor de møter på den ene komiske og surrealistiske episoden etter den andre, som involverer både mennesker og dyr. Dette blir et vendepunkt for Vatanen, men kommer denne nye livsstilen til å bli bedre enn det forrige?

Dette er en bok jeg har vært svært nysgjerrig på i flere år og jeg har nølt lenge med å lese den, hvorfor vet jeg ikke, men noen bøker står lenger på ventelisten enn andre hos denne leseren, og det blir som det blir. Selv om det tok meg mange år før jeg bestemte meg for å lese den, er det jo bedre sent enn aldri. Jeg hadde høye forventninger til denne boka, og høye forventninger er jo som kjent for å være "skadelig". For man kan risikere å bli temmelig skuffet, som i dette tilfellet. Jeg hadde forventet meg en morsom og sjarmerende historie med dyr som hovedrolle. Ingen tvil om at denne historien var sjarmerende. Hvordan denne mannen tar seg av haren til envher pris og at de to får full tillit til hverandre. Men resten av boka var bare rar, eller skal jeg kalle det harry? Dette er vel den første gangen jeg kaller en bok for harry (og forhåpentligvis den siste gangen...), for det var mye som var bare tull og ikke alle episodene de havnet i engasjerte meg ikke. Boka ble ikke helt som jeg hadde tenkt for det var på en måte ikke min type humor selv om vennskapet mellom Vatanen og haren var sjarmerende.

Denne anmeldelsen av Harens år blir dessverre relativt kort siden boka er veldig smal. Den består av bare 159 sider, og jeg er samtidig redd for å røpe for mye, så jeg holder meg til en kort og saklig anmeldelse i denne omgang.

Harens år ble dessverre ikke den boka jeg hadde forventet meg. Selv om jeg liker forholdet til Vatanen og haren godt, og jeg selv er veldig glad i dyr, var det ikke nok til at denne boka havnet på favorittlista mi. Vet ikke hvordan jeg skal beskrive boka, men den ble litt vel rar. Det er den beste beskrivelsen jeg kan komme på i skrivende stund. Dessverre ble jeg skuffet, men jeg har nå i alle fall lest den.

Endelig ferdig etter flere forsøk på å lese/lytte til denne. Jeg fikk ikke tak på denne, falt av lasset svært ofte, engasjerte meg ikke. Så derfor synes jeg ikke den fortjener terningkast heller.. Jeg har lest flere bøker av Paasalinna som jeg likte kjempegodt, bare ikke denne..

En pussig liten fabel fra de finske skogene. Mange festlige innfall, lett å lese, men så får den noe episk over seg i de siste kapitlene som jeg ikke helt klarer å sette i sammenheng med resten av boka. Formodentlig er det noe dypt psykologisk som jeg ikke har klart å tolke.

I motsetning til "Prosten og hans forunderlige tjener" synes jeg denne boka var fryktelig kjedelig. Tror mer det var skrivemåten enn handlingen som gjorde det kjedelig. Litt usikker på om jeg vil prøve flere bøker av Paasilinna...

Denne boka underholder meg, men jeg synes den mangler de elegante glidende overgangene fra kapittel til kapittel. Tror det har noe å gjøre med at den er basert på en sann historie (?) og at forfatteren da mangler noen detaljer her og der.

Morsom fortelling, og en perfekt bok på tur eller reise, med korte kapitler som lever sine egne liv. I denne boken vet virkelig ingen hvor haren hopper.

Et ekste finsk eventyr. Fantastisk historiefortelling.

Må påpeke at jeg hørte denne på lydbok, og derfor må terningkastet tas med en bitteliten klype salt, da jeg alltid blir mer engasjert i bøker av papir. Deler av boken likte jeg veldig godt (spesielt slutten av boken), men der andre "utrolige" røverhistorier som f.eks. "Klokken i Makedonia", klarte å fenge og engasjere meg, så traff ikke denne blink i mine ører. Ble aldri til at jeg ble skikkelig investert i karakterene, og jeg lar meg ikke oppsluke i den grad at disse utrolige hendelsene (og karakterene) framstår troverdige. Da blir den i beste fall en litt småmorsom og overflatisk fortelling etter mitt syn. Kommer uansett til å prøve på en Paasilinna-bok til, for det er absolutt ting her som fenger, og ser i tillegg andre her har slitt med denne, men samtidig likt andre bøker av ham.

Jeg fikk lyst til å lage en liste over bøker med varm og god humor. Forslagene har rent inn, og jeg håper at jeg får med meg alle etter hvert.

Etter at jeg ble medlem her inne, har en helt ny litteraturverden åpenbart seg for meg. Dette er en liste over bøker jeg har lest som følge av påvirkning fra andre bokelskere. Noen bøker er bokelskere jeg følgers favoritter, enkelte bøker/forfattere har jeg fattet interesse for etter å ha lest bokomtaler, og atter andre er verker jeg fått konkrete tips om. Tusen takk til alle dere som skriver om bøkene dere har lest eller leser, det er nettopp dette som gjør denne siden helt unik og verdifull for alle oss som virkelig elsker bøker og det skrevne ord!

Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.

Det har slått meg at det er veldig synd at finsk litteratur er så ukjent i Norge, derfor har jeg laget denne listen, hvor jeg har tatt med finske klassikere og bestselgere som enten er oversatt til norsk, svensk eller engelsk. Mange av bøkene har jeg dessverre bare fått lest deler av, eller jeg har såvidt begynt på dem. Skal komme med mer utfyllende kommentarer så snart jeg har lest ferdig de bøkene jeg har begynt på:) Og kom gjerne med forslag hvis det er bøker dere mener burde være på denne listen^^

Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)

Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.

Lista er laget i forbindelse med utstilling i biblioteket

Bøkene i listen har en fellesnevner som beskrives best av listens navn. Dette er dog ikke en samling bøker om lidende menn, mer om tilbakeblikk, fremtidsblikk, valg som er tatt og valg som må tas.

Bøkene kan leses av begge kjønn, for all del, men om noen av disse bøkene tror jeg vi (menn) bør få ha for oss selv.

Harvest Magazine ba sine lesere om tips til gode naturbøker. "Noen foreslo et helt forfatterskap, andre en enkelt bok. Her er romaner og sakprosa, dikt og reiseskildringer. Alle handler nok ikke like mye om naturen, men kanskje husker dere en bestemt passasje som gjør det?
Her er svarene, i en ikke-alfabetisk og sjanger- og kvalitetsmessig ikke-rangert rekkefølge:"

Dette er en liste med bøker jeg har lest i 2013. Målet er 20 000 sider.

Mål nådd 19. november (20 154 sider)

Jeg frykter det vil ta mange år.