2013
Omtale fra forlaget
To kvinner er funnet drept i Oslo, begge har druknet i sitt eget blod. Mysteriet politiet står overfor, er at stikksårene i ansiktene til de døde er blitt påført fra innsiden av munnen. Kaja Solness fra Voldsavsnittet blir sendt til Hong Kong for å oppspore en mann som er deres eneste spesialist på seriedrap. Den alkoholiserte politimannen har gjemt seg et sted i millionbyen, på flukt fra demonene fra forrige drapssak, minnene om kvinnen han elsker og kreditorer. Hans navn er Harry Hole.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788203195518
EAN 9788203195518
Serie Harry Hole (8)
Genre Politi og detektiver Krim Thrillere
Språk Bokmål
Sider 638
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fyttirakker´n - nå har du fanget meg, Jo Nesbø! Denne var strålende og gørrspennende!!!
Anbefaler å lese "Snømannen" før man setter i gang med Panserhjerte. De henger ikke sammen på den måten at det vil være helt nødvendig å lese begge, men Panserhjerte inneholder veldig mange referanser til Snømannen.
en utrolig spennende bok, det er en del ekle ting som skjer i bok som det kan være lurt å lese mer på dagtid
En veldig god krim. Blir i lengste laget til at jeg kan gi den høyeste karakter. Også er det noen små ting innimellom som er ulogiske. Men alt i alt, en meget god bok
Min omtale av Panserhjerte finner dere her (ekstern lenke)
En skikkelig page turner.
Femordsomtale: Harry Hole handterer hardkokt hyperskurk
Lengre omtale:
Bok nr 8 i serien om Harry Hole, og den lengste så langt. Nok ein gang er det ein seriemorder som gjeng laus, og Harry må motviljug (motvilje frå både HH og frå dei som hentar han) hentast inn for å nøste opp i saka. Som om ikkje det er nok, så er det også ein maktkamp på gang innad i politiet som legg sterke begrensingar på Hole sin handlefridom. Men ikkje overraskande så ordnar Harry etter kvart opp i sakene.
Plottet er rimeleg bra. Men dei overraskande vendingane i historia blei ikkje slett så overraskande som dei kunne ha vært. Det var enkelte gangar for lett å sjå kva som kom. Eg misliker også sekvensen der skurken skal forklare i detalj motiva for handlingane sine. Her synes eg, som i fleire andre av bøkene, at Nesbø skulle overlate litt meir til lesaren. Som i dei øvrige Hole-bøkene så er miljøskildringane særs overtydande. Enkelte passasjer er nærmast poetiske. Men der er også enkelte glipp. Ein bitteliten ein som eg hengde meg litt opp i medan eg las den: Harry sit på bar og får ei aha-oppleving medan han kikar på spritflaskene på hylla:
“Beefeater, Johnnie Walker, Bristol Cream, Absolute, Jim Beam”
Kva i all verda for ein sosemikkel av ein bartender er det som plasserer ei einsleg sherry-flaske midt mellom spritflaskene?
Så kan ein også kritisere Nesbø for å skape ein i overkant stereotyp helt. Einsam ulv, slit med alkoholproblem, draget på damene, i opposisjon til autoritetar, og slik kan ein halde fram. Men bøkene er likevel gode. Dette er ikkje den aller beste etter min vurdering, men over middels. Vingla mellom 4 og 5 på terningkastet, men landa på ein 4’er.
blod og vold. grusom bok jeg ikke orket fullføre
En grotesk og motbydelig, men eller bra kriminalroman fra Jo Nesbø. Det er volden som selger sies det om de ny bøkene som kommer på markedet og når det kommer til Jo Nesbø er det virkelig et faktum. Jeg sier det som jeg alltid har sagt: "Uten en Jo Nesbø i hyllen, er ikke hyllen fullverdig". Jeg anbefaler den på det sterkeste. Så les, les og atter les.
Tre poeng for godt språk og enestående antall cliffhangere. Men særlig siste fjerdedelen er fullstendig utroverdig både når det gjelder handling og persongalleri, og dermed blir det umulig å engasjere seg i noen av delene.
Han kunne ikke annet enn å beundre ham. Slik man beundrer en kakerlakk man skyller ned i dass, men som kommer krypende opp igjen. Og igjen. Og til slutt har arvet verden.
"Det lukter..." sa Kaja. "Møkk," sa Harry. "Type ku. Velkommen til Jæren."
Jeg lover å bli bedre i mitt neste liv, sa Harry, så ned og gned seg over nakken. Som hvis hinduene har rett, sannsynligvis blir som barkbille. Men jeg skal bli en snill barkbille.
Dagene hun hadde kastet bort for dagene hun hadde trodd hun skulle få.
Den dagen du våkner til verdensfred, våkner du ikke, Harry. For da har de detonert the big one.
Evnen til tilgivelse sier noe om kvaliteten på et menneske.
"Hvorfor ble du og jeg kompiser?" "Fordi vi vokste opp ved siden av hverandre, vel" "Er det alt? En demografisk tilfeldighet. Ikke noe åndelig felleskap?" "Ikke som jeg har merka. Så vidt jeg veit hadde vi bare en til til felles." "Hva da?" ..."At ingen andre ville være kompiser med oss." "Bortsett fra Tresko, " sa Harry. Øystein snøftet. " Som stinka så jævlig tåfis at ingen andre greide å sitte ved sia av'n," "Ja," sa Harry "Vi var gode på det." "Det fiksa vi," sa Øystein. "Men fy faen som det stinka." De lo sammen. Mykt, lett.
"Dessuten begynner du å bli gammal, Harry."
"Hvorfor sier du det?"
"Når menn begynner å sitere fatter'n sin, er de gamle. Da er løpet kjørt."
Jeg elsket deg. Alltid. Full som edru. Det var ikke engang vanskelig. Selv om du alltid var stridbar. Du lå i krig med de fleste, ikke minst deg selv. Men å elske deg er det letteste jeg har gjort, Harry.
"Og hvordan hadde du tenkt å få folk til å kome til denne teateroppsetningen?" spurte Ærdal og klappet sammen kniven.
"Ved at Kripos gjør det dere er best på," sa Harry.
Stillhet.
"Og det er?" spurte Pelikanen til slutt.
"Pressekonferanse," sa Harry.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Noen ganger sitter man tilbake og føler seg lurt. Yndlingsforfatteren har rett og slett levert et makkverk. Her er noen av mine nedturer.
Her er bøkene jeg har rukket å lese i 2010. Har ikke tatt med pensumbøker..
Bøkene jeg leste i 2011 i kronologisk rekkefølge. Tilsammen 28425 sider, og 270 timer og 21 minutter lydbok. Et bra leseår.
Liste mest for meg selv - for å huske/holde orden på bøkene jeg leser. Dette skulle jeg begynt med i 1970 - DET hadde vært moro å hatt,det! ;)
Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)
Det her er bøker jeg har tenkt til å lese lenge, men på grunn av masse pensum i studiene blir det ikke tid før sommeren.
Lesesirkel på jobben. 12 deltakere, alle kjøper en bok hver, leser den selv og sender den deretter på "sirk" etter liste. Har da 1 måned pr bok, og får lest mye spennende som jeg ikke hadde funnet på å kjøpe selv. To knallbøker (og forfattere) jeg har oppdaget her er Pinnsvinets eleganse (Muriel Barbery) og Vann til elefantene (Sara Gruen). Anbefales! :)