Bokelskere.no

Denne boka er i båndsjiktet i Harry Hole-serien, og hadde det ikke vært for at jeg fremdeles liker Harry, og det ender opp med at han tar et tak og kanskje, kanskje kommer seg på beina så hadde det ikke vært så mye bra om si om denne boka.

Det er kanskje ikke så rart, for han tar noen vanskelige grep her som ikke fungerer:

• Kjærlighetshistorien er ikke troverdig.

• Seriemordere er uvanlige. Allikevel er det 3. gangen de dukker opp i Norge hos Hole. (Eller er det flere?)Denne gangen "forvanskes det" med at det jo ikke er en, men to "hjerner" bak. To som er like sadistiske, som er like utspekulerte, som begge oppfører seg som "en snikende leopard", som gjør seg til venns med Hole. Det henger ikke på greip, overhode ikke på greip. Om det er Altman som er den gale, som vil at drapene skal oppdages, hvorfor følges det så godt opp av drapsmannen? Hvorfor i alle dager henge opp en stortingsrepresentant i Frognerbadet? Det skal mye til å få plottet med to hjerner bak drap til å henge sammen, og det fungerer ikke her, overhode ikke.

• Mange krimromaner har avsnitt der vi følger morderen. Her får vi slike avsnitt, der vi følger tre personer. Det blir bare forvirrende og usammenhengende.

• Mulig jeg leste for fort men jeg opplevde at det var mye uklart, mange halvkvedede ting der man skulle tenke seg til mye selv, men jeg må innrømme at jeg ikke engang skjønte hvordan Hole kom seg fra fra Leopolds eple. Noen som kan opplyse meg? Fikk han den ut i halvstilling, eller dro han til en gang til i den den ble helt utløst, slik at den var tilbake uten pigger?

• Det ble for mange cliffhangers (også bokstavelig talt), det ble rett og slett litt for mye av det gode. For mange opplakte skurker som vi så tok feil av. For mange opplagte ting som så viser seg å være feil. For tydelige og for mange.

Hole slo kjeven ut av ledd for å få Leopolds Eple ut av munnen. Har lest boka to ganger og har fått med meg mer enn etter første gang, slike ting som jeg overså først.

Angående Leopolds eple så sitter jeg igjen med den forestillingen at Hole knuste kjevebeinet sitt (på nytt) mot en spiker på veggen. På denne måten tipper jeg at kjeven ikke lenger hadde noen begrensninger for hvor mye den kunne åpnes slik at det var plass for "eplet" å falle (?) ut i halvstilling.

Aha. Men jeg ser liksom ikke for meg at man knuser et bein mot en spiker, men at man spidder seg selv.

Min fantasi lenge før det skjedde var at man måtte få trukket i snora to gange jeg drev derfor på å lurte på om han klarte å få den hekta fast på spikeren, slik at i det han svimte av, så ville den dra i eplet en gang til.

Men ditt forslag høres tross alt bedre ut.