2015
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Januar, 1946. Forfatteren Juliet Ashton jobber med sins nye roman ved skrivebordet. Ut av det blå får hun et brev fra Dawsey Adams fra Guernsey, som har funnet Juliets navn i en brukt bok. På grunn av deres felles interesse for Charles Lamb begynner de å brevveksle. Når Dawsey sier at han er et medlem av Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai blir Juliet nysgjerrig og ikke lenge etter hører hun fra de andre medlemmene. Brevvekslingen fortsetter frem og tilbake, og Juliet får høre om Guernsey under den tyske okkupasjon. Juliet oppdager at foreningen er like merkelig som navnet tilsier: Isola, som selger grønnsaker; Eben, en fisker med interesse for Shakespeare; Will Thisbee, skaperen av den berømte potetskrellpaien; og Dawsey , en bonde. Men mest gripende er minnene om Elizabeth, grunnleggeren av foreningen som ble forelsket i en tysk offiser. Hun gjemte en sulten fange og ble sendt til en konsentrasjonsleir. Øyeboerne sliter med minnene fra annen verdenskrig og Juliet bestemmer seg for å besøke Guernsey for å møte sine nye venner.
Omtale fra forlaget
Et tyskokkupert Guernsey under andre verdenskrig danner bakteppe for handlingen i denne gripende og hjertevarme brevromanen. Gjennom en ung, britisk forfatterinnes brevveksling med medlemmene av Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai, blir vi kjent med den dramatiske historien til en svært fargerik gruppe litteraturinteresserte øyboere. Dette er den perfekte boken for alle lesesirkler!
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788251623391
EAN 9788251623391
Omtalt tid Etterkrigstiden
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Sider 238
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Er du som meg, glad i bøker, filmer og tv-serier fra England, tror jeg nok at du vil like denne boka. Ei bok som er lun, humoristisk og passer late feriedager. Den vil også passe deg som er interessert i historie.
Denne gangen skal vi til Guernsey rett etter 2. verdenskrig. Det er en brevroman, vi leser korrespondanse som i all hovedsak er til og fra den vi kan kalle hovedpersonen, Juliet Ashton.
Juliet har slått seg opp som forfatter av avispetiter under krigen. Etter freden blir hennes petiter gitt ut i bokform og hun reiser rundt på en boklanseringsturne. Mens hun er på veien skriver hun og får brev, fra agenten sin og fra venner. En dag får hun et brev fra en grisebonde på Guernsey, Dawsey Adams. Han forteller om ”Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai”, en litterær forening som han og noen venner startet under krigen. Juliets nysgjerrighet blir pirret og etter mye brevveksling med Adams og andre medlemmer i foreningen, bestemmer hun seg for å reise til Guernsy for å bli kjent med og intervjue medlemmene av foreningen som bakgrunnsstoff for en større artikkel. Via hennes korrespondanse fra øya lærer vi mye om Guernsey under 2. verdenskrig. Det var helt nytt for meg at øya faktiskt var okkupert. Vi hører om hvordan beboerne taklet okkupasjonen, med evakuerte barn, matmangel og nazistenes tilstedeværelse. Gjennom korrespondansen tegnes et bilde av et annerledes sted med mennesker som bearbeider traumer, men også av et sted med originaler, oppriktighet, overlevelsesvilje og opplevelseshunger.
Vi hører om griser og ikke minst om hemmelige griser! Det har seg slik at under okkupasjonen hadde tyskerne alt under oppsyn. Og lokalbefolkningen måtte lære seg å klare seg uten det mest men ble svært så oppfinnsom når det gjaldt mat og å lure seg til mat bak ryggen på okkupantene. Det var flere grisefarmer på øya. Døde en gris, måtte det utstedes en attest av tyskerne. Bonden beholdt griseliket – og sendte det videre til neste bonde som så kunne rapportere om et dødt dyr og så videre. En skrott kunne holde ganske lenge. Slik fikk de en gris til overs og kunne invitere familie og venner og hele nabolaget (dog avhengig av grisens størrelse) på en bedre middag. Det var under en slik middag at foreningen ble dannet. Som en nødløgn. Jeg vil ikke røpe alt her, bare si at medlemmene følte seg tvunget til å møtes jevnlig og å lese noe…
Som forfatteren selv, forelsker Juliet seg i øya og i befolkningen der. – Og det gjorde jammen jeg også! Dette er bok om kjærlighet, vennskap og sterkt samhold.
Forfatteren - forlagsredaktør, bibliotekar og bokhandlermedhjelper Mary Ann Shaffer rakk bare å skrive denne ene romanen før hun døde i februar 2008. Til gjengjeld må debuten sies å være en elegant, lun og godt gjennomført underholdningsroman, for å sitere Arnhild Skre (Aftenposten 20.10.2011).
I denne boken følger vi forfatteren Juliet Asthon og hennes brevveksling med medlemmene i Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Gjennom disse brevene, samt brevene som sendes mellom Juliet og noen av hennes nærmeste venner utfolder historien seg.
Litteraturforeningen ble dannet under krigen, og sammen med Juliet får vi vite mer om den tyske okkupasjonen og dagliglivet på Guernsey i disse årene. Til slutt bestemmer Juliet seg for å reise til Guernsey for å besøke disse menneskene, og det vil vise seg at denne reisen skal forandre livet hennes.
Brevene frem og tilbake er fulle av fornøyelige historier, og hele boken er en fornøyelse å lese. Den er full av gode formuleringer, og jeg lo høyt ved flere anledninger. Jeg likte spesielt godt formatet boken er skrevet i og at vi på denne måten får historien fortalt gjennom mange ulike personer.
Dette er en nydelig og koselig bok. En stille roman hvor spenningen ligger i forholdet mellom mennesker og ikke minst i beskrivelsen av et tyskokkupert Guernsey. Jeg lærte mye som jeg ikke visste fra før og jeg koste meg sammen med menneskene i litteratursirkelen. Uten å røpe for mye kan jeg si at boken slutter akkurat slik du håper den skal!
Lesing av gode bøker tar fra deg gleden av å lese dårlige bøker.
Det er nettopp det jeg liker ved å lese; en bitteliten ting vekker interessen din i én bok, og denne bittelille tingen leder deg over i en annen bok, som så leder deg videre til en tredje bok. Det er en geometrisk utvikling - uten avslutning og uten annen hensikt enn den rene fornøyelse.
Du kjenner ikke Miss Addison, og det skal du være glad for - hun egner seg ikke til daglig bruk
That's what I love about reading: one tiny thing will interest you in a book, and that tiny thing will lead you to another book, and another bit there will lead you on to a third book. It's geometrically progressive - all with no end in sight, and for no other reason than sheer enjoyment.
Reading good books ruins you for enjoying bad books.
Menn er mer interessante i bøker enn i det virkelige liv.
Am I too choosy? I don't want to be married just for the sake of being married. I can't think of anything lonelier than spending the rest of my life with someone I can't talk to, or worse, someone I can't be silent with.
Jeg så en bitteliten kirke, hver tomme var dekket av mosaikk fra splintret porselen og knust keramikk. En prest skal ha gjort dette helt alene - han må ha hatt med seg en slegge på sognebesøkene sine.
Naboen min, Evangeline Smythe skal ha tvillinger i Juni. Hun er ikke altfor glad for det, så jeg skal be henne om å gi meg en av dem.
I don't want to be married just to be married. I can't think of anything lonelier than spending the rest of my life with someone I can't talk to, or worse, someone I can't be silent with.
Bøker med lange titlar...
Man kan reise både kort og langt i bøkenes verden. Fasinerende å se hvor mange spennende steder som dukker opp, allerede i titlene. Listen startet som en liten lek for meg selv. Men, så fikk jeg lyst til å dele den.
Varme steder, varme følelser: Bøker å varme seg på. God høst:)
Jeg leser mye i sommerferien. Noen bøker MÅ jeg lese på nytt om sommeren, fordi de lukter sommer. Av ulike grunner. Ikke at jeg leser alle disse hver sommer altså:)
Lettere (dame)underholdning som ikke krever mye å lese - bare kos :-)
Her er titler jeg liker å anbefale hvis folk kommer og spør etter noe hyggelig. Stort sett er det bøker jeg har lest selv. Håper jeg kommer på flere etter hvert, og tar gjerne i mot tips!
Oppdateres jevnlig
Midt i alle bøkene jeg ikke tidligere har lest, havner Harry Potter, igjen, de er alltid verdt å lese gjennom! Igjen og igjen og igjen;)