Ingen hylle
2020
Omtale fra forlaget
Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem. Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times' bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018. «En utrolig historie.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Boken gir et usedvanlig fascinerende innblikk i oppveksten i en mormonsk storfamilie, styrt med jernhånd av en gal dommedags profet og konspirasjonsteoretiker av en far. Westover har gjort en klassereise av de sjeldne. Les den.» Trine Saugestad Hatlen, VG «Halsbrekkende … Her er drøftinger fra kateteret og pulten, men også røffe skildringer av kroppsarbeid, av løpske hester og væskende sår, halsbrekkende utendørsscener som bringer tankene til Ernest Hemingway, Cormac McCarthy, eller til en annen cowgirl-feminist i amerikansk litteratur, Bonnie Jo Campbell. Humor og realistiske persontegninger er også på plass. … uhørt medrivende.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet «Tara Westover skriv drivande godt om vegen frå skraphaugen til doktorgraden ... Forteljinga har nådd heilt fram til USAs tidlegare president Barack Obama, skjønar vi på omslaget, der han er sitert med vurderinga 'Bemerkelsesverdig'. Men Barack Obama er for atterhalden. Det finst nesten ikkje ord for den reisa Tara Westover har føretatt, sett bort frå at ho sjølv har greidd å formulere det over 372 sider. Men det er noko med distansen som er tilbakelagd, på det indre planet, som er forbløffande.» Ingvild Bræin, Dag og Tid «'Noe tapt ...' er lett å like. En eventyrlig historie ... [boka] gir åpenbart et interessant, nesten litt frikshowaktig, innblikk i en spesiell subkultur. Den vekker interessante spørsmål om mangfold og inkludering, om grensene for religiøs frihet, for familien som bærekraftig organisasjonsenhet i et utviklet og sivilisert samfunn. ... Som Obama sa det: en bemerkelsesverdig selvbiografi, om et fantastisk liv.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Og dette er virkelig en medrivende story. Det er lenge siden jeg hadde så vanskelig for å legge fra meg ei bok for å ta noen pauser som under lesningen av denne. ... Romanen skildrer en oppvekst så sår og dramatisk at jeg knapt har lest maken.» Jan-Erik Østlie, FriFagbevegelse «Westover evner å uttrykke et følelsesliv rikt på nyanser som er nødvendig når ytre vellykkethet lider under mangelen av å være et helt menneske.» Jon Terje Grønli, Gjengangeren «Bemerkelsesverdig.» Barack Obama «En oppvekstfortelling som minner om Glasslottet.» O, The Oprah Magazine «Et lysende eksempel på hva man kan oppnå hvis man bestemmer seg for noe ... en inspirerende og virkelig unik oppvekstskildring.» BBC «Modig.» New York Times «Hjerteskjærende.» USA Today «Vakker.» Vogue «Fascinerende … usedvanlig tankevekkende.» Irish Times «En forvandling så modig, så komplett at den nesten ikke er til å tro ...» Financial Times «Fengslende og opprivende.» The New York Times Book Review «Hjerteskjærende, hjertevarmende - den beste oppvekstskildringen på flere år.» USA Today «Westover skriver med usedvanlig intelligens og eleganse.» Newsday «Modig» New York Times «Hjerteskjærende» USA Today «Vakker» VOGUE «Fascinerende … utrolig sterk» Irish Times
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788205500341
EAN 9788205500341
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Tara Westover
Språk Bokmål
Sider 371
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en sterk bok som gjorde dypt inntrykk på meg. Men det kan ikke understrekes nok. Denne historien var så gripende, så mektig og full av sorg at jeg ikke kan glemme den. Tara kjemper for å få lov til å beholde familien sin selv om hun skaper seg et annet liv en de har. Hun prøver å få foreldrene til å se henne, men de kan ikke godta at hun ikke vil leve som dem. Hun må gjøre et valg mellom alt hun har lært, det samfunnet hun har funnet utenfor farens paranoia og det livet foreldrene lever. En blir veldig engasjert i dette valget, i livet til Tara og i håpet for fremtiden hennes. Samtidig som barndommen hennes gjør et utslettelig inntrykk og en lurer på hvor mange andre barn som må leve uten å være registrert noe sted. Denne boken må du lese, den er kort og godt fantastisk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er uten tvil en av årets sterkeste leseopplevelser hittil. Når jeg sier at dette handler om en dysfunksjonell familie så er det bare fornavnet. Dette er forfatterens egen historie hvor hun og søsknene ble forespeilet av endetiden var nær og Tara som er den som forteller historien begynte ikke på skolen før hun var 17 år. Boken anbefales på det aller sterkeste!
Hele omtalen min kan du lese her.
En roman om oppvekst i en voldelig og destruktiv familie. Tara Westover beskriver oppveksten som om hun var en observatør, og hun skriver også flere ganger at hun tviler på at egne opplevelser er sanne. Hun reiser gang etter gang tilbake til volden, gir seg selv skylden eller bortforklarer den. Dette er en kjent mestringstrategi for mange som har levd i forhold med vold og andre overgrep. Dette er en uforståelig strategi for andre, men en måte å leve videre for den som har levd under slike forhold.
Jeg kan selvsagt ikke vite noe om Taras historie, men spesielt interessant blir boka når det på nettet kommer frem at moren i ettertid har skrevet en roman der hun ufarliggjør Taras historie. Foreldrene har også lagt ut en beskrivelse av Tara på hjemmesiden til eget firma der de selger oljer og andre remedier. Her beskrives Tara som en jente som var glad i sang, teater og drama, en måte å ufarliggjøre 16.årige Tara på.
Jeg har ikke lest morens roman, Education, men her er en omtale av boka.
https://mrsladywordsmith.com/educating-memoir-laree-tara-westover/
«Denne fortellingen handler ikke om mormonernes tro. Heller ikke om noen annen tro. Det er mange slags mennesker i den, noen tror andre ikke; noen er vennlige, andre ikke. Forfatteren avviser enhver form for sammenheng, både positiv og negativ, mellom de to.»
Sitatet over er fra Tara Westovers merknad innledningsvis i boken hun har skrevet om sin oppvekst og hvordan hun brøt ut av familien. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er det mormonerne i Norge kaller seg.
Om Tara Westover skriver forlaget: «Tara Westover (1986) er født i Idaho, i en liten bygd med 250 innbyggere. Her vokste hun opp i en mormonfamilie som drev med hjemmeundervisning og var selvforsynte. Som ungdom kom Tara inn på universitetet og flyttet hjemmefra. Hun har nå en grad i historie fra Harvard og Cambridge. Noe tapt og noe vunnet er historien om hennes liv.»
Boken Tara Westover har gjort inntrykk å lese. Det var nok ikke en helsvart barndom, noe hun også sier i intervjuer. Men jeg har tenkt en del på merknaden til forfatteren. Selv om det negative hun opplevde i oppveksten ikke har noe med religion å gjøre, mener jeg at foreldrene sviktet henne. Det hun opplevde kan ikke kalles noe annet enn omsorgssvikt. Omsorgssvikt ved at barna holdes utenfor samfunnet, ved at de ikke fikk gå på skole blir barna utsatt for en form for hjernevask. De får minimal hjemmeundervisning. De får ingen impulser utenfra. I et samfunn som USA der mye står og faller på familien , skal barna være supersterke for å klare å bryte ut. De lærer ikke det mest elementære ved hygiene som f eks vaske hendene etter at de har vært på toalettet. De blir tatt med for å hjelpe faren i hans arbeid og hans manglende sikkerhet i arbeidet utsetter dem for fare. De blir utsatt for vold av eldre søsken. Foreldrene er imot skolemedisin, heller ikke skader etter alvorlige ulykker skal behandles av leger.
Noe tapt og vunnet er en tankevekkende bok på mange måter. Hva foreldre kan gjøre mot barna og begrunne det i religion. Der kvinner bare er et redskap for mannen. Tara Westover var heldig og hadde styrke til å bryte ut. Men at det har kostet, er ikke vanskelig å forstå.
Boken fikk meg til å tenke på Netflix-serien Tre hustruer, én mann som handler om fundementalistiske mormonere i Utah og flerkoneri. Som jeg hittil bare har sett en episode av. Kjenner at det vrenger seg i meg å se og lytte til disse menneskenes idioti. I boken til Tara Westover forteller hun om den norske tippoldemoren Anna Matheas skjebne etter at hun kom til USA og giftet seg med en bonde som var mormoner og hun ble hans andrekone. På grunn av at førstekona var rasende på Anna Mathea, måtte hun rømme hjem til faren sin for å føde barnet fordi hun var redd for at førstekona skulle skade barnet.
Tara vokser opp i en streng, mormonsk familie. Hun er yngst av 7 søsken. Familien er totalt avskjermet fra samfunnet. Barna går ikke på skole, men forbereder seg på endetiden. I senga har de en fluktveske. De har ikke omgang med andre, og arbeidet på gården er til tider livsfarlig. Sykehuset blir så og si aldri brukt; urter og hjemmelagde oljer er familiens medisin.
Tara er vitebegjærlig, og har lyst til å studere som broren, Tyler. Faren nekter, og lojaliteten hindrer henne i å flytte.
Til slutt er begeret fullt, og 17 år gammel går Tara for første gang inn i et klasserom. Hun kan en del matte, men hun er totalt historieløs. Holocaust er blant tingene hun er uvitende om. Tara lurer veldig på hvorfor hun aldri fikk skikkelig utdannelse. Hvordan kunne faren tro at den minimale undervisningen de fikk hjemme skulle holde ute i den virkelige verden?
Taras higen etter viten, bringer henne til både Harvard og Cambridge, samtidig som veien hjem blir stadig lengre.
Fascinerende og rystende lesning. At man i USA har rett til å undervise barna selv uten å framlegge beviser, er så ødeleggende. Tara slet også med personlig hygiene og huslige kunnskaper. Hjemme stinket det overalt, så det å bo sammen med andre som hadde vokst opp på normalt vis, eller som frafalne, ble utfordrende. Anbefales!
Slekta er verst sies det og det gjelder også i denne boka... Tara vokser opp i en familie av mormonere, med en far som er fanatisk religiøs. Hun får ikke lov til å gå på skole, men jobber hjemme i fars skraphandler fra hun var ganske ung. Blir familiemedlemmer skadet, skal de ikke på sykehus men helbredes av Gud og morens homeopatiske medisiner.
En sterk bok å lese, jeg får vondt av alt hva familien utsetter Tara for, både av uegnet arbeid for en ung jente på skraptomta, og senere i livet da opplevelser fra barndommen blir benektet av foreldrene, og hun må "renses" for å kunne bli godtatt av familien. Tara står ovenfor et vanskelig valg: Velge familien eller velge seg selv...
Leser den på norsk. «Noe tapt og noe vunnet». Sterk historie, minner også meg om Glasslottet. Anbefales!
Her er min omtale av Noe tapt og noe vunnet. Linken fører til min bokblogg.
All ære til forfatteren som har kommet seg helskinnet gjennom en slik tragisk barndom, dette var sterk lesning.
Man får en slags suverenitet av livet på et fjell, en forståelse av ensomhet og isolasjon, eller også herredømme. I det store, åpne landskapet kan du navigere uten selskap i timevis, gli over furu, buskas og stein. Det er en ro født av ren umåtelighet; den beroliger ved sin blotte størrelse, som får det rent menneskelige til å framstå som ubetydelig.
Det hadde aldri falt meg inn at min stemme kunne være like sterk som deres.
I saw myself as unbreakable, as tender as stone. At first I merely belived this, until one day it became the truth. Then I was able to tell myself, without lying, that it didn't affect me, that he didn't affect me, because nothing affected me. I didn't understand how morbidly right I was. How I had hollowed myself out. For all my obsessing over the consequences of that night, I had misunderstood the vital truth: that it not affecting me, that was its effect.
«There’s a world out there, Tara,» he said. «And it will look a lot different once Dad is no longer whispering his view of it in your ear.»
...da moren min fortalte meg at hun ikke hadde vært den moren for meg som hun skulle ønske hun hadde vært, ble hun den moren for første gang.
The skill I was learning was a crucial one, the patience to read things I could not yet understand.
Det som er greia med psykiske sammenbrudd er at uansett hvor åpenbart det er at du gjennomgår et, så er det bare ikke åpenbart for deg selv.
Hva skal et menneske gjøre, spurte jeg meg, når plikten overfor familien kommer i konflikt med andre plikter - til venner, til samfunnet, til en selv?
Jeg spurte hvordan han hadde løst det. «Jeg vet ikke hvordan man løser det,» sa han og ga meg arket. «Jeg vet bare at det er svaret.» Jeg gikk inn på kjøkkenet igjen og sammenlignet den rene, balanserte ligningen med den salige røren av uferdige utreg ninger og svimlende skisser. Jeg ble slått av hvor merkelig det arket var: Pappa hadde tak på denne vitenskapen, kunne dechiffrere dette språket, dekryptere logikken, kunne bøye og vri og klemme sannheten ut av den. Men på vei gjennom ham ble den til kaos.
Mor sa jeg var velkommen hjem, at hun ba om at jeg en dag skulle komme løpende inn døra og rope: «Jeg er hjemme!»
Jeg ville besvare bønnene hennes - jeg var knapt en mil fra fjellet - men jeg visste hva slags uuttalt pakt jeg inngikk ved å gå inn den døra. Jeg kunne få mors kjærlighet, men på visse vilkår, de samme vilkårene de hadde tilbudt meg tre år tidligere: Jeg måtte bytte inn min virkelighet med deres, jeg måtte begrave min egen forståelse, la den råtne i jorda.
Mors svar ble til et ultimatum: Jeg kunne få treffe henne og faren min, ellers ville jeg aldri mer treffe henne. Hun har aldri trukket det tilbake.
Bokklubben er opprettet for tidligere studenter ved American University i Washington, DC, hvor jeg studerte på 1980-90-tallet. En professjonell leder presenterer hver tredje måned tre aktuelle bøker som medlemmene kan stemme over. Det er lagt vekt på at bøkene tar for seg temaer som kan føre til diskusjon blant leserne. I min tid som medlem har både romaner og sakprosa i stor grad tatt for seg USAs problematiske forhold til minoriteter. Noen få titler er skrevet av ikke-amerikanere.
Som det framgår av listen nedenfor finnes noen av bøkene i norsk oversettelse. Selv synes jeg det har vært enkelt å få tak i bøkene gjennom norske bokhandlere.
(Opprettet 11.8.2021, sist redigert 23.1.24).
Spesiell hovedperson vokst opp alene i naturen.
Hjerteskjærende oppveksthistorie.
Et mord- hvem er den skyldige?
Naturbeskrivelser og tett forhold til naturen
Fabel - abonnement på lydbøker har en lyttesirkel. som heter:
Vi som fabler - som elsker å lytte på lydbøker
Jeg ble oppmerksom på denne lyttesirkelen i helgen, og denne måneden (mars 2021) leser de en av mine favorittfortattere. Det må jeg bli med på tenkte jeg.
Dette er ingen reklame, men siden jeg registrerte meg på et prøveabonnement for å lytte til en bok det var vanskelig å få tak i ellers, tenkte jeg at jeg skulle prøve litt i en periode.
Det virker gøy å lytte og diskutere bøkene sammen med andre lyttere.