Mitt liv som rotte

av (forfatter) og Hilde Lyng (oversetter).

Pax 2020 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.40 (15 terningkast.)

38 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp eller selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

Hva veier tyngst: Å være lojal mot familien eller å gjøre det som er moralsk riktig? I "Mitt liv som rotte" følger vi Violet Rue Kerrigan, en ung kvinne som ser tilbake på et liv i eksil fra familien. Da hun i en alder av tolv oppdager at brødrene har begått en alvorlig forbrytelse, dras hun mellom sin rettferdighetssans og lojaliteten mot familien. Avgjørelsen hun tar, forandrer livet hennes for alltid. Gjennom en serie hendelser betrakter Violet omstendighetene som gjør at hun går fra å være det høyt elskede yngste barnet i ungeflokken på sju, til å bli tysteren og "rotta" som angir sine egne brødre og sørger for at de blir arrestert og dømt. Oates' nye roman tar for seg temaer som rasisme, kvinne hat, familie, lojalitet, seksualitet og identitet. Violets fortvilte kamp for å bryte familieforbannelsen og finne sin egen identitet på utsiden av familien, skildres med melankoli og kraft.

Bokdetaljer

Forlag Pax

Utgivelsesår 2020

Format Innbundet

ISBN13 9788253041391

EAN 9788253041391

Språk Bokmål

Sider 405

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

7 7 1 0 0 0

Bokomtaler

Det er ikke bare, bare å være familiens favoritt, spesielt ikke når de plutselig vender ryggen til. Det skjer med Violet Rue Kerrigan.

Fra yndling til rotte
Hun er bare tolv år til hun går fra å være en yngdling til å bli en rotte. Hun er den yngste i familien og hhun ar til sammen seks søsken! Hun er godt likt og barna prøver å respektere foreldrene sine selv om de av og til skuffer. Faren deres har en slags stolhet som ingen ønsker å kødde med. Men sent en kveld da en tenåringsgutt, som er svært kjent i området, blir påkjørt og senere banket opp, kommer aldri til bevissthet igjen og dør av skadene. Samme kveld kommer tø brødre av Violet sent hjem, og de oppfører seg underlige, og hun ser dem gjemme noe. Dette er noe som opptar henne, og etter en stund, innrømmer hun det for noen. Hun blir tatt vekk fra barndomshjemmet, og plassert i et midlertidig hjem, før hun får vite hvor hun skal. Det blir så bestemt at hun skal bo hos en tante og onkel som er barnløse. Sakte, men sikkert, vender familien ryggen til henne. Til tross for forsøk på kontakt og forsoning, får hun bare en kald skulder tilbake. De eneste hun har er tanten og onkelen. De andre ser på henne som en sladrehank. En rotte. Et skadedyr. Årene går og hun må tilpasse sin egen tilværelse. Ting er heller ikke bedre på skolen da de fleste vet hvem brødrene hennes er, og de vet hva hun har gjort. De nevnte brødrene hennes sitter nå i fengsel på grunn av henne. Kommer hun til å bli gjenforent med familien igjen, eller blir hun ekskludert resten av livet?

Dette er en kompleks, men samtidig lettlest og svært engasjerende roman om gammel tematikk som klasskille, raseskille og familiebånd. Er virkelig blod tykkere enn vann, eller kan man bli sviktet av sine nærmeste? Som sagt, gammel tematikk som man har lest om mange ganger før, men Oates forteller det på en svært engasjerende og stille måte. Man blir dratt inn fra første side. Karakterene er svært fargerike og har mye dybde. Handlingen i seg selv er ikke det spesielle eller det som er mest spennende å lese, men karakterdrivet. Hvordan de handler og reagerer. Hvordan de snakker med hverandre, og hvor lite kontroll man kan ha over livet, for mye dreier seg om tilfeldigheter. Noen ting vil man ta tilbake, men ofte er det for sent. Noen betaler dyrt for det livet man lever. Det gjør Violet. Hun ville lette på en byrde og vise rettferdighetssans. Familien hennes viser at hun handlet på feil måte, og viser sin skuffelse med å være kalde og utilgjengelige. Man er spent på om hun vil nå frem til noen av dem i det hele tatt, og hva vil skje med Violet dersom brødrene hennes slippes ut? Mange spennende faktorer spiller inn.

Stille og svært engasjerende fortellerstemme
Har også sansen for Oates fortellerstemme som er saklig og nøktern. Det er en dramatisk historie, men hun overdriver ikke. Spenningen skapes nesten av seg selv, og når man først har lest noen sider, må man bare lese noen sider til, for man vil så gjerne finne ut hva som vil skje med Violet, for man får stor medfølelse for henne, og hun klarer også å være litt morsom i alt det mørke som skjer rundt og med henne. Hun ser det komiske i de fleste ting. Hun prøver å gjøre det rette, og det er menneskelig å havne i situasjoner man ikke alltid har kontroll over selv.

Jeg leste Svart vann av Joyce Carol Oates i fjor og som jeg likte veldig godt, men må innrømme at jeg liker Mitt liv som rotte hakket bedre. Den er svært intenst og man får mer empati for karakterene i Mitt liv som rotte enn de i Svart vann. Slik er det i hvert fall for meg. En svært sterk roman om en jente som forsøker å gjøre det rette og samtidig leve sitt eget liv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Violet Rue er yngst i en søskenflokk på sju. Den irsk-amerikanske familien er støyende med flere ustabile elementer. Som tolvåring oppdager Violet at to av brødrene har begått en grusom forbrytelse. Det å tyste er ingen opsjon, men Violet må til slutt gi etter; rettferdighetssansen vinner over familielojaliteten. Avgjørelsen forandrer Violets liv for all framtid. Familien fornekter henne, og hun blir for alltid rotta som anga sine egne. Hun blir sendt i eksil med øyeblikkelig virkning.

Nok en sterk bok fra Oates om rasisme, familie, kvinnehat, lojalitet, seksualitet og identitet.
Medrivende, sår, vond, og engasjerende, som alltid.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Foraktelige uttrykk som man fikk høre i barndommen, ungdommen -gjøre seg til latter, sprade rundt. Den verste fordømmelse en kvinne kunne utsette en annen kvinne for. Sprade rundt som om hun eier stedet.
Det var beskyldningen mot jenter som viste seg fram: kroppen deres. Særlig om kroppen ikke var perfekt på åpenbare måter -for tjukk. Å vise seg offentlig når de burde skamme seg over hvordan de så ut, eller i alle fall var klar over hvordan de så ut. Klar over hvordan nådeløse blikk ville henge ved dem og anta ting. Menn eller gutter ble aldri utsatt for en slik beskyldning. Det lot ikke til å være noen mannlig ekvivalent for det å gjøre seg til latter ved å sprade rundt.
Slik det, som du kommer til å finne ut, ikke var noen mannlig ekvivalent for tispe, hore.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Legger ut bøker vi har lest i lesesirkelen.


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Risiko" av Sven G. Simonsen
  • "Det falne landet" av Patrick Flanery
  • "Nå har natten alt - kriminalroman" av Jørgen Brekke
  • "Ja, vi elsker" av Tove Braathen
  • "Bjørnekvinnen" av Karolina Ramqvist
  • "Steady" av Jarle Sten Olsen
  • "Knutby - roman" av Jonas Bonnier
  • "Mars-salongen" av Rachel Kushner
  • "Baobabtreets frukt - roman" av Maite Carranza
  • "Blodroser" av Margie Orford
  • "Olga - roman" av Bernhard Schlink
  • "Vennen" av Joakim Zander
Alle bokanbefalinger for dette verket