Omtale fra forlaget
Hillbillyens klagesang er en sterk og sviende skildring av J.D. Vance sin egen klassereise, men også en treffende beskrivelse av diskrimineringen, samt de strukturelle og kulturelle barrierene som møter mange av dagens fattige. Det en rapport fra USA, men også en generell refleksjon over det som venter ethvert samfunn, dersom vi ikke tar på alvor konsekvensene av økte forskjeller i befolkningen.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788202558642
EAN 9788202558642
Omtalt person J.D. Vance
Språk Bokmål
Sider 283
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fra min bokprat om denne boka:
Dette er en snakkis-bok fra USA. Perfekt for deg som vil bli klokere på en del av den amerikanske befolkningen som kanskje ikke kommer så ofte til orde. J.D. Vance skriver om oppveksten sin i et fattig arbeiderklassemiljø i Ohio. Vance beskriver en oppvekst med utrygge hjem i et nabolag med vold og fattigdom. Selv kommer han seg inn på en eliteskole, inn i militæret, og beskriver en formidabel klassereise slik bare amerikanere kan. Men han lovpriser ikke. Dette er ydmyke og ettertenksomme refleksjoner over hvor han kommer fra, over slektas og omgivelsenes påvirkning –hvorfor klarte han seg mens så mange andre ikke gjør det? Hva er det med det amerikanske samfunnet som skaper så store klasseskiller? Og hvorfor klarer ikke folk å hjelpe seg selv, når det faktisk finnes muligheter? Boka er smidig og lettlest skrevet, og kanskje litt vel amerikansk i stilen til tider. Men man får stor empati med folka Vance skriver om, som kjemper så hardt i en tilværelse der den yngre generasjonen får det verre enn de før. Her finner du også en fantastisk bestemor, som har levd et brutalt liv, og som kanskje blir tunga på vektskåla for at Vance klarer seg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet finnes et gammelt ordtak som sier at det er bedre å være heldig enn flink. Å ha riktig nettverk er tydeligvis bedre enn begge deler.
En vanskelig barndom gir ikke evig moralsk fritak for skyld -
Forskning viser at man kan være genetisk disponert for stoffmisbruk, men de som tror at avhengigheten deres er en sykdom, er mindre tilbøyelige til å motstå fristelsen.
I min ungdoms Ohio lærte vi å verdsette lojalitet, ære og robusthet. Jeg gjorde meg fortjent til min første blodige nese da jeg var fem og mitt første blå øye da jeg var seks. Hver av disse slåsskampene kom til fordi noen hadde fornærmet moren min. Vitser om mødre var aldri tillatt, og vitser om bestemødre fortjente den strengeste straffen mine små never kunne tildele.
Han lærte meg at mangel på kunnskaper og mangel på intelligens ikke var det samme. Det første var det mulig å gjøre noe med om man hadde litt tålmodighet og var villig til å jobbe hardt. Og det siste? «Nei, da går det åt skogen uten kart og kompass.»
Hver måned leser en gjeng instagrammere om å lese en bok sammen og diskuterer den når månedens lesing er over.