En bønn for de bortførte

av (forfatter) og Merete Alfsen (oversetter).

Cappelen Damm 2015 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.15 (13 terningkast.)

37 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

Ladydi Gaarcia Martínez er født inn en verden der det å være jente er en farlig ting. I fjellene i Guerrero, Mexico må kvinnene slåss for seg selv. Menene har reist for å finne muligheter andre steder. Her i skyggen av narkokrigen, blant slanger og skorpioner, dukker døde kropper opp i utkanten av landsbyen. Innimellom er skolen åpen. De gangene en frivillig kan lokkes ut av byen for et semester i de røffe omgivelsene. I Guerrero er narkobaronene konger og mødrene kler jentebarna som gutter. Eller de gjør dem så stygge de kan gjennom skamklipping og sverting av tenner, alt for å beskytte dem mot bortføring av kartellene. Og når de svarte SUV'ene ruller gjennom landsbyen, gjemmes Ladydi og venninnene hennes i groper i bakken i bakgårdene som dyr, trygt bortgjemt og ute av syne.



Mens moren venter forgjeves på at mannen hennes skal komme tilbake, drømmer Ladydi og vennene hennes om en fremtid som inneholder noe mer enn bare å kunne overleve. I møte med all tragedien finner de samhold i hverandre. Når Ladydi får tilbud om en jobb som hushjelp for en velstående familie i Acapulco, griper hun sjansen og opplever også en gryende forelskelse i møte med en annen ansatt. Men når en lokalt morder knyttet til kartellet blander inn en venn av henne, tar livet en brå og mørk vending for Ladydi. Til tross for elendige odds vil Ladydi med standhaftighet og styrke kjempe sin kamp og se med håp på en tilsynelatende håpløs situasjon.



Dette er en opplysende og bevegende portrett av fattige kvinner i Mexico. Samtidig er det en uforglemmelig fortelling om vennskap, familie og en kvinne som nekter å ligge ned og gi opp.

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2015

Format Innbundet

ISBN13 9788202431228

EAN 9788202431228

Omtalt sted Mexico

Språk Bokmål

Sider 222

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

3 9 1 0 0 0

Bokomtaler

Skremmende om kvinneskjebner i Mexico

Jennifer Clement (f. 1960) vokste opp i Mexico City, og studerte siden litteratur og antropologi ved New York University, og fransk litteratur i Paris. Hun har utgitt en biografi om Basquiat, to romaner og flere diktsamlinger, før hun slo igjennom internasjonalt med romanen "En bønn for de bortførte". Wikipedia-siden om henne inneholder mer informasjon for interesserte. Her fremgår det at forfatteren er meget prisbelønt. Hun skriver på engelsk.

I bokas etterord skriver forfatteren følgende:

"I dagens Mexico blir kvinner bortført på gata og hentet ut av hjemmene sine av bevæpnede menn. Noen kvinner kommer aldri hjem fra arbeidet, fra en fest eller fra en tur i nabolaget. De er alle unge og fattige og pene. ...

På den meksikanske landsbygda graver de fattigste familiene hull i maisåkrene sine. Det er sånn de gjemmer kvinnene sine fra narkotikahandlerne. Det er som om de planter døtrene sine i jorda for at de ikke skal bli bortført." (side 221 - 222)

Bokas jeg-person heter Ladydi Garcia Martínez. Hun er oppkalt etter Lady Diana, ikke som en hyllest til prinsessen som sådan, men til alle som er ofre for utro menn - slik prinsessen jo også ble. Da hun var liten pleide moren å kle henne ut som en gutt og hun kalte henne også Gutt. Alt for å kamuflere at hun egentlig var jente, slik at folkene fra narkotikakartellene ikke skulle få øye på henne og få lyst til å bortføre henne. Moren har som alle de andre i fjellbygda gravd et hull i bakken som Ladydi kan gjemme seg i når de hører SUVene komme. Der må hun sitte musestille inntil lyden av bilene forstummer - gjerne i selskap med skorpioner av det dødelige slaget.

De fleste pappaene er borte vekk. Enten har de flyktet til USA over grensen, eller de har rett og slett forduftet. Dette er nemlig landet uten håp, der det finnes mange skjebner som er atskillig verre enn døden. Ikke en gang Estefani, som bor i et ordentlig hus, slipper unna skjebnen. Den dagen faren oppdager at moren hennes har AIDS, en sykdom han selv har påført henne, beskylder han kona for utroskap og stikker sin kos, han også. Å beskylde en kvinne for utroskap i denne fjellbygda er i seg selv en vits. Det finnes ikke mannfolk på mils avstand. Og mennene fra narkotikakartellene er ikke ute etter mødrene ... det er døtrene - de vakre - de vil ha ... Slik blir Paula, vakrere enn Jennifer Lopez, en dag bortført til prostitusjon.

Livet i jungelen er hardt. Rent bortsett fra trusselen for kidnapping, er det alle insektene og de ville dyrene de må passe seg for.

"I mitt liv hadde planter alltid vært noe å slåss mot. Trær var fulle av taranteller. Slyngplanter kvelte alt. Store, røde maur bodde under røtter, og slanger skjulte seg ved de vakreste blomstene. Jeg hadde lært meg å holde meg unna de unormalt tørre, brune stedene i jungelen som kveltes av ugrasmiddel som ble sluppet ned fra helikoptrene. Den giften kom til å fortsette med å svi jordsmonnet i flere tiår. Alle i fjellbygda vårt drømte om byen og all betongen der ingen insekter overlevde. Vi kunne ikke fatte hvordan noen kunne ønske seg en hage." (side 130)

Kvinnene som blir igjen er desillusjonerte, og moren til Ladydi drikker. Og stjeler alt hun kommer over. Det er ikke liv laga, og dette skjønner både hun og datteren. Derfor hjelper hun datteren med å komme seg videre, og så får Ladydi seg jobb i et pent hus, der Julio er gartner. De forelsker seg i hverandre, og da husets herskap plutselig en dag forsvinner, begynner det å skje ting ...

Historien om Ladydi og vennene hennes er i følge forfatteren oppdiktet, men har røtter i virkeligheten. Det er en gruoppvekkende historie som det gjør vondt å lese - nettopp fordi den er knyttet så tett opp mot virkeligheten. Her pakkes ingenting inn, og vi skjønner at det ikke finnes noen happy ending. Paula kommer riktignok på et tidspunkt tilbake, men som hva? En brennemerket zombie som moren bysser rundt med som om var hun et lite forsvarsløst barn, og som ser seg nødt til å flykte før mennene kommer tilbake for å hente henne.

Boka er virkelig godt skrevet, og persongalleriet er svært troverdig beskrevet. Forfatteren har intervjuet drapskvinner, narkotikalangere, kvinner som hevder at de er uskyldige og andre innsatte som har gjort grusomme ting. Med dette som bakteppe har hun skrevet denne romanen. Det er anslått at det selges fra seks til åtte hundre tusen mennesker over verdens landegrenser hvert eneste år. Da er ikke menneskene som selges innenfor landegrensene tellet med. Forfatteren opplyser at de fleste utsettes for sexhandel og andre former for moderne slaveri. Disse kvinnene er uten vern selv mens de sitter i fengsel, der fangevokterne kan selge dem som horer til andre, og ta inntektene selv.

Det er kun én ting jeg har et ambivalent forhold til, og det er hvorfor bøker om fattige folk "alltid" skrives med a-endinger ... Så også denne ... Det kom heldigvis ikke i veien for historien, men jeg slet litt til å begynne med.

Jeg anbefaler boka varmt!

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

«Søndag morgen våkna de fleste fangene tidlig for å forberede seg til visittdagen. Kvinnene lakka neglene, gredde håret i topper og fletter eller retta det ut med store ruller som de hadde ligget med i håret hele natta. Sjøl fanger som aldri fikk besøk, stelte seg, bare i tilfelle. Det alle visste, var at køen av besøkende som venta utafor på å slippe inn i kvinnefengselet, var kort. Køen foran mannsfengselet var lang, den strakte seg langt nedover gata, minst ti kvartaler. Det kunne ta timevis før du omsider slapp inn og fikk treffe mennene. Det var Luna som fortalte meg dette. Mer trenger du ikke å vite om noe som helst, sa hun. Ingen besøker kvinnene. Alle besøker mennene. Hva mer trenger vi å vite om denne verden?»

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Dønninger" av Erik Engblad
  • "Det onde er begynt" av Javier Marías
  • "Lars O. Bru og havet - roman" av Morten Bjerga
  • "Årets påskekrim - 13 kriminalnoveller fra spenningens mestere" av Johan Theorin
  • "Tårer forandrer ingenting" av Espen Dekko
  • "Miss Marie - roman" av Ellen Vahr
  • "Om vi heftes underveis - krigsseilerne og deres familier" av Kristine Storli Henningsen
  • "Oppstandelse" av Eivind Buene
  • "Vekten av skyld - krigsminner i Tyskland og Japan" av Ian Buruma
  • "Den bleke kongen" av David Foster Wallace
  • "For deg, for deg alene - roman" av Line Nyborg
  • "Dødelig dose - krimnoveller" av Gard Sveen
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver