littymse
Lord of the flies
a novel
av William Golding (forfatter).
Faber & Faber 1996 Heftet
Kjøp boken hos
littymses eksemplar av Lord of the flies - a novel
Lesetilstand
Har lest denneHylle
RomanerLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Fluenes herre er fortellingen om skoleguttene som overlates til seg selv på en øde øy, og som selv må fastsette normer for atferd, og derved vise sin sanne natur og kultur. Det vokser spiselige frukter på øya, og den største utfordringen ligger ikke i å overleve fysisk, men i å utvikle et samfunn. Høyst forskjellige ledertyper peker seg ut og kjemper om makten over gutteflokken. Skoleuniformene erstattes av kroppsmaling, og uhyggelige instinkter vekkes til live, side om side med evne til logisk tankegang og ansvar for de svake og sårbare.
Bokdetaljer
Forlag Faber & Faber
Utgivelsesår 1996
Format Heftet
ISBN13 9780571056866
EAN 9780571056866
Genre Dystopier Klassisk litteratur
Språk Engelsk
Sider 264
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
128 205 102 40 10 5Bokomtaler
Boken illustrerer etter min mening godt konflikten mellom samfunnets behov for struktur, orden og regler på den ene siden og hva som skjer når disse prinsippene blir satt under press ved at basale behov som for eksempel mat, ly og trygghet ikke blir tilfredsstilt i tilstrekkelig grad.... Det blir kaos og rå maktkamp. Det er lett å forstå hvorfor denne boken er blitt en klassiker og hvorfor William Golding fikk nobelprisen i 1983.
Leste denne i ungdommen, og husker den gjorde et sterkt inntrykk da. Synes det var på tide å lese den igjen, og ser den nok med litt andre øyne nå i voksen alder, men den gjør fremdeles et sterkt inntrykk. Utrolig godt skrevet om menneskets mørke krefter, og hvordan disse kan ta form hvis situasjonen tillater det. Viser at mennesker ikke er så ulike dyr når alt kommer til alt. En favorittbok hos meg.
Tenk deg at du er i skolebarnsalderen. Du sitter i flyet med barn på rundt din alder, og plutselig skjer det noe dramatisk. Det er noe galt med flyet. Flyet styrter og lander på en ubebodd øy. Flykapteinen dør under sammenstøtet. Dere er barn som er nødt til å klare dere på egenhånd. Vil dere overleve eller kommer dere til å dø på øya?
Gisgis er den første Ralph møter på øya etter flyulykken. Gisgis er ikke hans ordentlige navn, men et kallenavn som medelevene hans har gitt ham. Gisgis er småfeit, ser dårlig og er et lett mobbeoffer. Han blir stadig sett på som det svakeste ledd. Sammen finner han og Ralph en konkylie. Konkylien viser seg senere for å være til nytte. Ralph blåser i den og flere unger på øya dukker opp. Fra da av blir konkylien ett viktig redskap til å samle de andre og holde møter. Og siden Ralph var den første til å blåse i den, erklærer han seg selv som den naturlige leder, men han finner fort ut at å være leder er ikke bare en lek.
For det er nemlig flere på øya som gjerne vil være leder. Jack er Ralphs rake motsetning. Mens Ralph er opptatt med å organisere flokken, og holde motet oppe om å bli reddet ved å holde bålet gående, vil Jack heller jakte, skaffe kjøtt og lage øya som en eneste stor lekeplass. Han liker ikke å bli kommandert og vil gjøre ting på hans måte. Dette skaper selvfølgelig splittelse og ubehag på øya. Snart blir alt håp, moro og spenning til et levende mareritt.
Jeg må si at jeg er skikkelig rød i ansiktet av skam over at jeg ikke har lest denne boka tidligere. Jeg har heller ikke sett filmen (kun traileren). Men har jo hørt mye om boka oppgjennom årene om hvor spesiell, rar og disturbing den er. Og etter at jeg endelig har lest den selv skjønner jeg nå hva folk mener. For dette er en meget spesiell bok. Husker at jeg kjøpte boka for noen år siden og han som sto bak disken sa at denne er utrolig spesiell og ganske original kan man si, og jeg må si meg enig med ham. Før jeg begynte å lese den tenkte jeg at dette var en lett og tynn bok jeg sikkert kom til å lese ut på bare noen dager, men der tok jeg grundig feil. For selv om boka er veldig lett og inneholder få sider, så er det et tungt innhold som trenger tid til å fordøyes. Det er mange partier å tygge på i etterkant før man fortsetter. For ofte tenkte jeg selv om hva jeg ville ha gjort hvis jeg var en av disse guttene. Hva ville min rolle bli? Jeg torde nesten ikke å tenke på det. Det er så vanskelig å forestille seg.
Jeg vet at dette er en noe tynn og diffus bokomtale fra min side, men jeg er så redd for å røpe for mye. Det er en bok som må leses for å forstå hvor fantastisk, gal og skremmende den er. Boka må bare oppleves. Jeg kan ikke beskrive hvor vanvittig og utrolig den er. På slutten måtte jeg bare flire litt. Det var ikke helt den slutten jeg hadde forventet, men den var langt i fra skuffende. Jeg sier det bare igjen. Fluenes Herre må bare leses for å forstå hvor unik den er. Og at dette er en debutantbok i tillegg er forbløffende! Så dette blir ikke den første og siste gangen jeg leser den for å si det sånn.
den var rå, men god. får frem at vi mennesker er ganske primitive tross alt. den kan virke ubarmhjertige og viser frem mennesker fra sin verste side. gi den en sjanse.
Handler om mennesker og deres dyptlingene instingter. En gripende histore om en flokk ungdommer som strander på en øde øy, uten voksene og noen til å ta ansvar. Boken er et eksempel på at det gode ikke nødvendigvis seirer over det onde. Anbefales sterkt
En gjeng gutter havner på en øde koralløy etter en flystyrt. Ralph blir valgt til leder for å prøve å kreere et samfunn med regler og oppgaver. Etter hvert deler gruppen seg i jegere og bålvoktere. Så og si alle blir som gale villmenn og det ender i flere tragedier...
en klassiker som Golding debuterte med i 1954, men den er like aktuell i dag!
Fluenes herre er en av de bøkene vi alle kjenner til, men vi egentlig ikke kjenner historien til. Jeg hadde selv noen tanker om hva boka kom til å handle om; vi kjenner jo alle til de engelske skoleguttene som strander på en øde øy etter et flykrasj. Men hva som egentlig skjer etter det, er det ikke alle som vet.
I begynnelsen virker ikke boka så ille. Ja, noen av guttene er litt slemme, og de mobbet en av guttene, Gisgis kalte de ham fordi han var feit. Likevel var det fortsatt ganske uskyldig. De velgte en sjef, lagde lover og holdt møter. I begynnelsen var alle med og hjalp til, men litt etter litt ble det færre og færre, og da noen av guttene begynte å gå på jakt og drepte en gris, ble de sakte, men sikkert villere og villere. Derfra gikk det bare nedover, og det er en skremmende utvikling å følge. Jeg ble mer og mer forstyrret, og jeg har enda ikke klart å bestemme meg for om det var på en måte jeg likte. For min del ble det litt for mye, og det er enkelte scener jeg godt kan glemme.
Boka tar opp utrolig mange viktige temaer, og noe av det mest skremmende er hvor mange tråder vi kan trekke til vårt eget samfunn. Akkurat som guttene på øya prater og prater politikerne våre uten at noe blir gjort. I hvert fall ikke noe viktig. I tillegg tar boka opp hvor farlig mobmentalitet kan være. Ingen liker å stå alene, og folk kan få seg til å gjøre forferdelige ting hvis bare alle andre også gjør det. Det er en grunn til at det i de aller fleste mobbesaker er flertallet som mobber og ikke motsatt. I tillegg snakker Golding også om dette med anonymitet. Noen av guttene maler seg i fjeset, og da mister de alle hemninger. Det er noe med det at når vi er anonyme tror vi at det meste er greit. Bare vi ikke ser ut som oss selv, kan vi gjøre det vi vil.
Det var enkelte scener i boka som ble litt for mye for min del. Golding har litt for mange beskrivelser av griseskrotter, og de voldsscenene som er i boka er så levende beskrevet at jeg til tider nesten ble litt kvalm. Det hendte jeg måtte legge boka fra meg, fordi jeg rett og slett ikke klarte å lese videre. Det ble rett og slett for mye. De er så utrolig unge, og det er noe av det som forstyrrer meg mest. De som er blant de eldste er rundt tolv år. Jeg må innrømme at jeg til tider mistet litt troen på menneskeheten.
Jeg kan godt forstå at Fluenes herre er en klassiker, men for min del ble det litt for mye. Boka ble litt for grusom, og er derfor ikke blant mine favorittbøker. Likevel er det en viktig bok å lese, og den tar opp så utrolig mange viktige temaer. Derfor har jeg utrolige mange selvmotsigende følelser om denne boka, og klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg egentlig likte den eller ikke.
Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Meget bra klassiker som viser hvilke onde krefter som kan vokse fram i en gruppe.
Spennende bok og velskrevet fortelling som kan leses både av ungdom og voksne.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Ajiniakra
Geir Bjerkestrand
Helge Magnus Opsahl
Johannes Westberg RasmussenSitater fra dette verket
kntschjrld siterer Fluenes herre av William Golding (side 98)
23:05, 19. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Voksne vet allting...De er ikke redde for mørket. De ville tatt et møte og drukket te og diskutert. Og så ville det blitt orden og greier...
MiuMiu siterer Fluenes herre av William Golding (side 56)
12:54, 22. mars 2010 1 har det som favoritt.
De vandret ved siden av hverandre, to forskjellige verdensdeler av følelser og erfaring, og uten mulighet til å kommunisere.
Ancy siterer Lord of the flies av William Golding (side 95)
21:44, 17. januar 2013 Ingen har det som favoritt.
He found himself understanding the wearisomeness of this life, where every path was an improvisation and a considerable part of one's walking life was spent watching one's feet.
Elin Skaflestad siterer Lord of the flies av William Golding (side 133)
19:28, 28. september 2012 Ingen har det som favoritt.
De hang i med stor energi og begeistring, selv om det var et anstrøk av panikk i energien og en tone av hysteri i begeistringen.
Silje Borvik siterer Lord of the flies av William Golding (side 177)
17:24, 29. mars 2010 1 har det som favoritt.
"Fancy thinking the Beast was something you could hunt and kill!" said the head. For a moment or two the forest and all the other dimly appreciated places echoed with the parody of laughter.
Rufsetufsa siterer Fluenes herre av William Golding (side 145)
13:20, 28. januar 2011 1 har det som favoritt.
Ralph tygget litt på dette. Han ble stadig irritert over å oppdage hvor lite voksent han kunne tenke, og han sukket igjen. Det ble mer og mer vrient her på øya.
Først prøvde de å holde hele grisen over varmen på et spidd, men stokken brant opp fortere enn grisen ble stekt. Til slutt stakk de små kjøttbiter på pinner og holdt dem over varmen, og selv da ble guttene nesten like svidd som kjøttet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
I forbindelse med verdens bokdag 2006 spurte Museum, Libraries and Archives Council (MLA) britiske bibliotekarer hvilken bok alle voksne burde lese før de dør. Her finner du resultatet av undersøkelsen.
Her legger jeg bøker som omhandler samfunn i oppløsning - der karakterene lever i det motsatte av en utopi. Ofte vil de også være postapokalyptiske.
De 100 beste engelskspråklige fra det 20. århundre - lesernes valg
av Marit Håverstad . 100 bøker. Kommentarer: 8
Eirik la ut lista over redaktørenes valg - her er tilsvarende liste over lesernes preferanser. Noe er likt, men ulikhetene er spektakulære. Rimeligvis er det engelskspråklige lesere som har gitt sine stemmer her - noen av de mest populære forfatterne har jeg aldri hørt om! Jeg har lest 37 av disse og har ingen ambisjoner om å lese hele lista!
Det tyvende århundres 100 beste engelskspråklige romaner, utvalgt av Modern Library
av Eirik Røkkum . 100 bøker. Kommentarer: 7
Informasjon om listen:
http://www.modernlibrary.com/top-100/100-best-novels/
http://en.wikipedia.org/wiki/Modern_Library_100_Best_Novels
Er utvalget upåklagelig, og er rekkefølgen det?
Av og til når en sitter på kollektiven , på bussen, trikken, t-banen eller hvor det nå er, skjer det at jeg blir ett med det jeg leser. Når jeg så ser opp og ut gjennom vinduet aner jeg ikke hvor jeg er, da har jeg reist for langt. Her er ti bøker jeg vet det skjedd med.
Her har jeg samlet alle lydbøkene som er blitt anbefalt i en diskusjon om lydbøker.
Jeg lagde tidligere en liste over de tretti beste bøkene noensinne skrevet. Her kommer fortsettelsen.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
-
12.
-
13.
-
14.
-
15.
-
16.
