Omtale fra forlaget
Celie vokser opp under fattige kår på landsbygda i Georgia på begynnelsen av 1900-tallet. Etter en vanskelig barndom blir hun giftet bort i en alder av bare 14 år. Ektemannen nekter å ha Celies søster Nettie boende, og Celie må sende henne fra seg. Fra da av går dagene med til å lure på hvor søsteren er blitt av, og til å skrive brev – til Gud, og til Nettie. I brevene kommer vi tett på Celie og hverdagen hennes med en brutal mann og ustyrlige stebarn, i et samfunn og en tid der en svart kvinne var lite verdt. Og likevel er det nettopp kvinnefellesskapet som blir redningen for henne. Gjennom latter og gråt, hardt arbeid, samhold og klokskap finner kvinnene retning i livet. Og hele tiden skriver Celie til søsteren, som hun nekter å gi slipp på. Purpurfargen er en uforglemmelig fortelling om søsterskap og kampen for egenverd. En historie om å fortsette å tro på noe – Gud, kjærligheten, vennskapet, en selv – også når alt er som mørkest. Boken er solgt i over fem millioner eksemplarer verden over, og førti år etter utgivelsen er den fremdeles like slående relevant. «Den tok pusten fra meg … Purpurfargen endret livet mitt.» Oprah Winfrey «Å lese Purpurfargen var første gang jeg så svart kvinnelitteratur fra sørstatene som verdenslitteratur. Da Alice Walker skrev oss inn i verden – modig, ærlig og uten å unnskylde seg – ga hun oss en gave vi aldri vil kunne betale tilbake.» Tayari Jones «En roman av evigvarende betydning.» Newsweek «En historie om åpenbaring … En av de store bøkene i vår tid.» Essence Magazine «Uutslettelig gripende … Alice Walker er en usedvanlig begavet forfatter.» The New York Times Book Review «Bemerkelsesverdig uttrykksfull, fargerik og gripende.» The New York Review of Books «Enormt stemningsfull. . . en livfull fuge av hengivenhet og kjærlighetssøken.» Los Angeles Herald Examiner «En saga fylt av glede og smerte, humor og bitterhet, og et mangfold av karakterer som lever, puster og lyser opp verden.» Publishers Weekly
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788205546233
EAN 9788205546233
Genre Historisk litteratur Klassisk litteratur
Omtalt tid 1900-1945
Språk Bokmål
Sider 315
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne romanen er utrolig god! The Color Purple tar opp flere aktuelle temaer, blant annet vold og annet misbruk, kjærlighet, lengsel, kvinnesyn, samfunn i endring og seksualitet. Jeg er veldig glad for at jeg tok meg tid til å lese denne boka, den setter livet i perspektiv.
Alice Walker sin prisvinnende dagbokroman Fargen bortenfor (original tittel: The color purple) fortjener absolutt flere lånere! Dette er en hjertevarm og rørende fortelling om to afroamerikanske søstres søken etter livsglede, og ikke minst etter kjærlighet og religion på deres egne premisser. Her er mørke undertoner i form av incest, familievold og rasisme, likevel føles ikke romanen tung. Hovedpersonen Celie har et underholdende og ironisk skråblikk på det meste – en virkelig inspirerende tæl – og Alice Walker lar henne bruke en uvøren slang som ga denne bibliotekaren mang en latter.
Kort oppsummert er dette en tankevekkende og original feel-good roman som virkelig drar deg tilbake til 30-tallets hete sørstater. Likte du Bienes hemmelige liv eller Barnepiken, og setter pris på unik fortellerkunst, vil du trolig elske Fargen bortenfor!
Selve historien er utrolig sterk, men det som fascinerer meg enda mer er måten den blir fortalt på. Språket, særlig måten hovedpersonen Celie uttrykker seg på, hennes slang. At alt skjer gjennom brev, med direkte dialoger gjengitt i brevene. Karakterene, særlig Celie og hennes egenskaper. Alt det vonde, og likevel håp - og tilgivelse. Og det er ikke feil at boken tar opp viktige temaer som rasisme, kvinnesyn, vold, defekte familier, overgrep, misjonering i Afrika, slavehandelen og ikke minst kjærlighetens ulike uttrykk, samtidig som det er en positivisme gjennom hele. Et overlevelsesinstinkt. Interessant å få med på kjøpet det kulturelle i både Afrika og USA.
Føler meg beriket på mange måter etter å ha lest denne.
Fin-fin sørstatsroman med gjennomført og overbevisende sosiolekt. Varm og god. Anbefales.
Følgende er utdrag av ein lengre anmelding frå bloggen min
https://spraakraadblaagg.wordpress.com/2018/11/15/tankar-om-the-color-purple/
Kort om handlinga:
boka omtalar liva til ein gruppe svarte menneske i tida mellom dei to verds-krigane
Vi følgjer to hovudpersonar: Celie og Nettie – to systrer med vært ulike livsforløp: den eine blir gifta bort som tenåring, ho andre ”kjem seg unna” (med systras hjelp) og ender opp som misjonær i Afrika
historia blir fortalt via brev skrivne av dei to systrene
Boka gjer eit solid og realistisk innblikk i livet til dei to systrene, og til menneska rundt dei
Celie – er den eg vil seie er hovudpersonen her, mens Nettie blir ein slags bi-hovudperson, om det går an å seie. Celie blir transformert i denne boka – frå ei taus og lydig spinkel jentunge som ”berre” tar i mot alt som kastast på ho – mishandling, vald, svik … Livet hennar endrar seg, sakt men sikkert, i det ho blir ven med Jazz-artisten Shug Avery. Endringane skjer gradvis, og ein legg ikkje heilt merke til at det frå side til side, men innan boka nærar seg halvvegs er det ei ny – og samstundes den same, gode gamle – dama som skriv.
MINE TANKAR
Om å lese boka: det var ikkje ”berre berre” for meg i starten, for ho er skriven på eit språk som er tilpassa hovudpersonen og som reflekerar hennar utdanning (eller mangel derå); altså er ikkje språket «rett fram» og formulert slik ein er vant med. Det er ikkje grammatisk korrekt, det manglar komma, dialogar står litt i hist og her midt i teksten, ein del ord er feilstava – stava etter uttale. Eg sleit altså ein stund med dette, MEN når eg først kom inn i handlinga blei eg også vandt med å lese det slik det sto, og eg blei fort oppslukt. Så – om du leser denne på engelsk, vær obs på dette og ikkje legg bort boka, for når ho først drar deg inn … ja då er vegen til fengsla kort.
Eit par ting eg merka meg som gjorde at denne boka traff så godt
+ kjensler over alt på kvar side – utan at det nokon sinne står formulert direkte som i at ”I felt that …”. Kjenslene berre traff meg, utan at eg no i ettertid kan hugse å ha sett dette skriven direkte ned.
+ Trass i vald og enorm undertrykking, framstår ikkje karakterane som stakkarslege. Heller enn berre å føle medynk, kjente eg at eg genuint heide på desse folk, at eg ville dei vel. Eg brydde meg på ordentleg om kva som skulle skje, og kjende det på humøret mitt undervegs mens eg las – eg blei genuint glad når ting gjekk litt betre, og sinna når ting ikkje var som det skulle.
+ Dette er ein dyster og trist bok, men eg har smilt fleire gonger undervegs, for det er mykje humor også her, på eit vis…
+ Eg likte jo ikkje språket i starten, men no i ettertid kan eg ikkje tenke meg ein betre måte å fortelle denne historia på. Det ville ikkje vore det same.
+ Å beskrive boka med eitt ord er ikkje mogleg, men … eg sit likevel igjen med eitt ord om denne boka, og det er sikkert ikkje politisk korrekt mtp kor brutal ho i blant er…. Men altså. Denne boka er VAKKER. Karakterane, samhaldet, kjenslene, styrken … Og eit ord til: MEKTIG.
The world is changing. It is no longer a world just for boys and men.
Look at you. You black, you pore, you ugly, you a woman. Goddam, he say, you nothing at all.
I think it pisses God off if you walk by the color purple in a field somewhere and don`t notice it
Here us is, I thought, two old fools left over from love, keeping each other company under the stars.
But I just feel funny living in a square. If I was square, then I could take it better, she say."
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Jeg bare elsker loppemarkeder. Spesielt når jeg kan komme en time før stengetid på en søndag og bare fråtse i bøker til en slikk og ingenting, det vil si 6 kroner pr. bok. Kvaliteten på bøkene overrasker meg hver gang, veldig mange av de ser ikke ut til å være leste. Så får jeg bare håpe at jeg får lest de etter hvert. Nesten halvparten av de har jeg hatt på ønskelisten min.
Så lørdag og søndag har jeg vært inne i det vi kansje kan kalle en salig "bokrus." Deilig.
Var bøkene bedre før? Neppe. Men de blei lest i store jafser. Tenker noen ganger at jeg skal gå løs på disse "store leseopplevelsene" igjen. Holder de mål i dag?
Synes du USA's 1960-tallet, borgerkrigstida og slaveri og plantasjer er interessant? Da er dette bøker som kanskje passer deg.