Bokelskere.no

Likte denne føre boka til Macintosh såpass godt at eg berre måtte kjøpe denne. Var litt nervøs for at bok nr 2 skulle skuffe, den typiske vanskelege boka etter ein suksessrik debut... Men frykta var ugrunna og eg slukte denne boka. Du veit du har funnet deg ei god bok når du klokka 9 på kvelden later som om du er såååå trøytt at du nok må finne senga - berre for å få fred til å lese litt meir... Spennende, velskriven, og flotte karakterer som er truverdige. Stort pluss for at verken handlinga eller karakterane blir "for mykje" og hysteriske slik eg opplever at dei ofte gjer i slike bøker. Gleder meg til å lese meir av denne forfattaren og håper ho skriver kjapt!

Kort om handlinga - Zoe ser eit bilete av seg sjølv i avisa, på ei annonse for ein datingnettside. Ho er ikkje medlem der eller på nokre andre slike sider og syntes dette er ubehagelig og ekkelt. Så oppdagar ho at nokre av dei andre som tidligare har hatt sitt bilete i same annonse har blitt utsatt for diverse kriminelle handlingar og ho fryktar at ho sjølv er utsatt. Vi følger vekselvis politidama Kelly og Zoe og familien hennar.

Einaste minuset og det som gjer at eg likte "I Let You Go" hakket betre enn denne boka er at eg ikkje følte eg blei så godt kjent med Zoe som er blei av hovedpersonen i I Let You Go. Blei ikkje heilt klok på kven ho er som person, kva ho tenker, føler, meiner... Generelt kva holdningar ho har. Så... Kort sagt trur eg boka ville vore endå betre om Zoes personlighet hadde fått litt meir plass eller vore meir synleg.

Grace er gift med Jack, men ekteskapet er ikke så rosenrødt som det virker for alle rundt dem. Vi følger Grace vekselvis i nåtid og fortid og ser hvordan hun endte opp som en fange i sitt eget ekteskap, og hvordan hun forsøker å komme seg ut av det.

Selve historien er spennende og engasjerende av det slaget hvor en blir hektet og bare må lese litt til. Jeg vegrer meg imidlertid mot å trille terningen fordi jeg leste den norske oversettelsen, som jeg mildt sagt ikke er særlig imponert over ... språket virker, for meg, kunstig/unaturlig og flere ganger ble jeg distrahert fra handlingen fordi språket var så rart og klumsete. Jeg er kanskje unødvendig pirkete men ... følgende er eksempler på hva jeg anser som "dårlig oversatt":

"De lever fortsatt i Frankrikey og har fem døtre" (De BOR i Frankriket ... )
"...som om ubevisstheten lette etter en fluktvei." (Underbevisshet?)
"...og hvis du skulle SLUMPE til å dø..." (Sikkert ikke feil, men en merkelig måte å skrive det på, særlig med tanke på at dette er deler av en dialog mellom to karakterer. Hvem snakker slik?!)
"...og jeg påminnet meg selv på ..."
"Fordi jeg trenger luftforandring, så klart!"
"Jeg lar både baderomsdøren og soveromsdøren stå åpne." (Døren står åpen, eller dørene står åpne. En kan ikke skrive om dører i entall og bruke flertallsformen på "åpen")

Denne boka ble mitt første møte med Murakami for to år siden. Siden da har jeg lest alle romanene han har skrevet. Denne hørte jeg på lydbok og husker den såpass dårlig nå to senere at jeg vil lese den en gang til, denne gang i (papir)bokformat. Husker selvfølgelig en god del av handlingen, men såpass usammenhengende at jeg likevel gleder meg til å lese den igjen. Er helt sikker på at jeg vil oppdage nye sider ved boka denne gang da jeg husker det var mye "merkelig" sist. Da jeg hørte den på lydbok ble jeg dessuten tidvis distrahert av hverrdagen som maste på andre siden av ørepluggene ...så nå gleder jeg meg enormt til å lese!

Denne var herleg!

Originalt og nytt, spennande og actionfylt, og alt dette i kombinasjon med spennande karakterar og forhalet mellom dei som utviklar seg i minst like spanande retningar som sjølve handlinga.

Likar godt måten historia vert fortalt på - her er ingen fortellerstemme eller "eg"-person. Alt vert fortalt gjennom ymse filer, dialoger, intervju o.l.

Då Rose var lita opplevde ho å ramle på sykkelen sin og vakne opp i svært spesielle omgivningar - i ei kjempe-hand laga av noko metall-liknande. Mange år seinare oppdages nye kroppsdeler som viser seg å høyre til denne handa. Eit team settes saman for å leite etter resten av denne roboten. Kor kom den frå? Kva vil den? Er det liv i den? Er det eit våpen? Kva skjer med maktbalansen i verda når ulike delar av denne roboten dukker opp på ulike kontinent? Kan denne roboten settas saman uten å utløyse ei verdenskrig nr 3? Og kvifor er det slik at berre nokre få utvalgt virker til å kunne styre roboten?

Fantasy, Scifi, drama, action, thriller ... og humor i massevis. Denne her altså!
((Einaste grunnen til at eg ikkje trillar ein seksar er at fortellerstilen faller litt igjennom mot slutten av boka, synes eg. ))

Ser ikkje noko poeng i å seie så mykje om handlinga, sidan det allereide står litt om det her. Så eg vil nøye meg med å formulere nokre korte setningar om korleis eg opplevde boka og kvifor eg likte ho! Kort sagt handlar boka om attenårige Nella som vert gifta bort til handlesmannen Johannes. Når ho ankommer sitt nye heim for å ta fatt på sitt nye liv som hustru blir ingenting som ho såg for seg. Mannen er ikkje ein gong heime for å ta henne i mot. I staden for vert ho møtt av hans kjølige og avvisande syster; Marin, og husets to tjenare - Otto og Cornelia. Når mannen omsider kjem heim ser han så vidt på henne og viser ingen interesse av å ha ho der. Ho får sitt eige soverom og dei to har knapt kontakt med kverandre. Så byrjar ting å endre seg etter at Nella får bryllupsgåve frå Johannes - eit dokkehus som er ein kopi av huset ho bur i.

korleis eg opplevde boka:
- "Stemningsrik mystikk" beskriver kjensla eg sat med mens eg las.
- krevande og givande; Måten det fortelles på gjer at det - iallfall for min del - ikkje er å "berre" lese; her fins rom for tolkning, analyse og tenking. Der kor andre forfattare har ein tendens til å "overforklare", gjer Jessie Burton det motsatte. Ho forteller ikkje meir enn absolutt nødvendig. Eg måtte ofte lese enkelte setningar om igjen for å sjå om det fantest noko anna måte å tolke det på, og det gjorde det svært ofte.

kvifor eg likte ho:
- Dramatisk, fantastifult
- Ikkje forutsigbart
- originalt plott - ikkje noko eg har lese liknande av før
- ein masse lause tråder som ein kan finne samanheng mellom dersom ein gjer ein innsats for å leite
- rom for tolkning

Dette er definitivt ei bok eg kjem til å vurdere å lese om igjen om eit år eller to - rett og slett fordi eg ikkje kjende meg heilt "ferdig" med henne og føler at sjølv om eg fant mange koplingar så er det ein god del meir mellom linjene her som eg ikkje fanga opp.

Det betyr ikkje at boka er så veldig komplisert heller, altså - så ikkje la deg skremme va det. Eg meiner berre at denne boka kan lesast på fleire "nivå" - ein kan lese den heilt overfladisk for rein underhaldning, ein kan granske kvar ein setning og analysere seg gal, eller ja - boka er rett og slett DJUP.

(leser den på engelsk). Synes den er bra men forventet egentlig litt mer basert på terningkast og populariteten. Den er som sagt ikke dårlig, men TREIG, særlig til å skulle være en kriminalroman. De mange og lange beskrivelsene av landskap og omgivelser fungerer mot sin hensikt og gjør at jeg lett faller litt ut av handlingen... Noe som igjen hindrer meg i å bli oppslukt /revet med

• Lest i i april
  *lydbok

(Lest i i april)

(Lest i april)

• Lest i i april
• lydbok

Hadde ingen forventninger til denne og ut i fra coveret ... (ja,ja ...never judge a book osv.....) tenkte jeg at dette kanskje var en klisje-rik kioskroman. Jeg var på jakt etter en koselig og underholdnde, lettlest bok etter å ha lest mye krim den siste tiden. Jeg fikk det jeg ba om! Dette var strålende opplest på lydbok, og både plott og språk er BRA! Lettlest, koselig, engasjerende. Noen klisjeer, jada, og noe forutsigbart, jepp - dette til tross har jeg kost meg med denne perlen av en bok, en perfekt sommerbok!

Vi følger Sandy og Max. Sandy, en hjemløs tjuefemåring. Max, en overarbeidet PR-mann. De to kjenner til hverandre fordi Max daglig gir Sandy en kopp take-away kaffe når han passerer henne. Helt til han en dag ikke dukker opp, og Sandy bestemmer seg for å finne ut av hva som har hendt. Vi følger begge disse to i nåtid og ser hvordan livene deres vikles inn i hverandre samtidig som vi får tilbakeblikk til begge to sin fortid. Synes dette ble gjort på en god måte, for det er mye frem og tilbake uten at det blir forvirrende. Liker også hvordan mange såre temaer tas opp her uten at hovedpersonene fremstår som svake og stakkarslige offer.

Denne boka starta bra, var lenge bra, men blei - i mi meining - fullstendig øydelagt av slutten! Kan vel ikkje seie så mykje meir enn det utan å "spoile" - så eg lar det vere med det.

Historien starta med oppveksten til dei to brødrene Ed og Allert, som ein dag treffer Sarah som nyleg har flytta inn i nærleiken. Dei tre veks opp saman og knyter sterke band seg i mellom. Dette er ikkje noko trekant-drama, som ein kanskje skulle tru. Tvert om er det klart frå starten av at Allert og Sarah "høyrer saman" og rollene dei i mellom er aldri eit tema/konflikt. Allert er hovudpersonen og det er han som fortel. Vi følger han og Sarah og Ed gjennom barndommen og inn i vaksenlivet kor ein spesiell hending etterkvart snur opp ned på heile tilværelsen til både Aller og Sarah, men også til dei rundt.

Et veldig kjekt gjensyn med Harry Hole etter at jeg stiftet mitt bekjentskap med ham for rundt tolv år siden. Den gang leste jeg bøkene i vilkårlig rekkefølge etterhvert som jeg fant dem i ulike hyller i barndomshjemmet. Nå, etter så lang tid, har jeg glemt det meste av handlingen - husker enkelte scener og karakterer, men husker ikke hvordan de ulike sakene henger sammen osv. Så nå leser jeg hele serien igjen - fra start til slutt. Foruten å få oppleve alt i "riktig" rekkefølge, og som en langt mer erfaren leser nå enn den gang, synes jeg også det er spennende å nå se hvordan selveste herr Jo Nesbø har utviklet seg som forfatter!

Dette er da den første boka om Harry Hole.

HANDLING
Et mord på en norsk pike - som på drapstidspunktet oppholdte seg i Australia - fører til at Harry Hole blir sendt av sted av norske myndigheter for å bistå i etterforskningen. Der nede blir han satt til å samarbeide med politimannen Andrew (etter Andrews eget forslag/ønske) og de to jobber tett sammen. Etterhvert får denne situasjonen - samarbeidet med Andrew, og det at Andrew selv foreslo dette - at Harry danner seg en idé om at denne Andrew vet mer om saken enn han sier, og at han forsøker å hjelpe Harry ved å gi vage hint knyttet til etterforskningen. Er han innbilsk eller vet Andrew noe? Hvorfor kan ikke Andrew i såfall bare si hva han vet? Harry selv kommer opp med den ene teorien etter den andre, før han omsider med den tredje eller fjerde teorien sin treffer ganske godt... Saken blir oppklart, men til en dyr pris.

Foruten drapssaken får vi også en god del innblikk i Harrys fortid - tidligere relasjoner/forhold, familiesituasjon og spesielt én konkret hendelse (ulykke) med betydning for karrieren hans og hans nåværende posisjon innen politet.

PLUSSER:
+ Spennende!
+ språket; fargerikt, kreativt, uten klisjéer
+ humoristisk til tross for alvoret; her kan en oppleve både genuin latter og spenning

MINUSER:
- enkelte overganger mellom scener er svært dårlig markert i boka og jeg trodde et par ganger at jeg hadde bladd over en side eller noe... en smule rotete innimellom, rett og slett.
- Synes også at enkelte scener (slosse-scener, særlig) ble noe lengre enn nødvendig; greit med action, men trenger ikke så mange detaljer om absolutt alle fintene som blir utført... MEN; dette er nok smak og behag - for mange er nok dette "høydepunkter", men for meg ble det bare bitte-litt for mye og en litt strengere redigering ville hevet nivået heller enn å redusere det, mener i alle fall jeg.

Lest i i april
lånt og anbefalt av lillesøster