Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Så lenge jeg til å begynne med la mine observasjoner til tiden etter mørkets frembrudd og ikke slå på lys i rommet, ville jeg kunne føle meg like trygg som et dyr i et lunt hi langt under jorda. Og akkurat dette med trygghet var av aller største viktighet. Å bli "tatt på fersk gjerning" (som man sier) med teleskop rettet inn mot en nabos vindu, ville lett kunne bli misforstått."
En bok om ensomheten. Sårt, og vanvittig morsomt.
"Utsikt til Paradiset" fra 1993 er den første boka om Elling. For de to neste bøkene, "Fugledansen" (1995) og "Brødre i blodet" (1996) har Ingvar Ambjørnsen mottatt henholdsvis Brageprisen og Bokhandlerprisen.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2008
Format CD
ISBN13 9788202286705
EAN 9788202286705
Serier Lommelydbok Elling
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Da er du virkelig ensom og alene, når du sitter og ser inn i andres leilighet time etter time, dag etter dag. Samtidig som du gjetter deg til hva naboer sier og gjør til enhver tid. Det er jo helt sykt. Ingvar Ambjørnsen skriver godt, lett å leve seg inn i fortellingen om Elling.
Jeg har aldri ledd så mye og så høyt av en bok.
Selv er jeg samler. Som barn samlet jeg på frimerker og mynter, bruskorker og fugleegg. Som ung mann begynte jeg å samle på Gro Harlem Brundtland.
Og jeg tenkte: Det er nå det er slutt. Det er nå det begynner. Slik føles det, når noen dør fra deg og plasserer deg i et veiskille i ditt eget indre landskap.
Det finnes to typer mennesker her i verden, pleide mor å si. De som kan kunsten å lytte til andre, og de som ikke kan det.
Representerte ikke ensomheten selve essensen i oss selv? Jeg var klar over at mange nok hadde vent seg til å betrakte meg som en ensom person. På den annen side hadde jeg både titt og ofte ment å iaktta nettopp det ensomme i andre menneskers høye latter, i deres omfavning og i deres skulderklapp og håndtrykk. Ensomheten i fellesskapet. Det å leve alene (eller sammen med mor), representerte for mange den synlige formen for ensomhet, men var denne ensomheten større, mer kvelende enn ensomheten i de barnerike familiene? Var det realistisk å regne med at man kunne oppnå en mer intim form for fellesskap enn det jeg hadde følt (og stadig følte) for mine 40 000 "samboere" her oppe i utkanten av Oslo? Såvidt meg bekjent, nei.
Far ble et spøkelse, en kraft som holdt til under en polert sten på Vestre Aker kirkegård, mor ble en kvinne som trakk seg inn i seg selv og tok meg med. Hun var enebarn. Jeg var enebarn. Det kom ingen på besøk.
Hun valgte sviskeyoghurt. Hadde Rigmor Jølsen problemer med hard mave? Visshet i dette spørsmålet ville jeg selvsagt ikke få før hun også snappet en pose linfrø, men tanken var besnærende. Jeg så henne for meg der hun satt tvikroket og presset, mens tårene sto i øynene hennes og gjorde dem blanke og vakre.
Jeg vil ikke være blasfemisk og sammenlikne Gerhardsen eller Gro ( Harlem Brundtland) med Jesus Kristus. Likevel er det noe der... Ihvertfall kan det sies at de gamle arbeiderpartikjempene, ja selve arbeiderbevegelsen var besatt av å trekke paradiset ned til jorden. Ikke et overflodens paradis, ikke et land som fløt av melk og honning, men et nøkternt paradis. Et paradis fylt opp av folkevogner og S-lag, praktiske blokker og fagforeningsarbeid.
Nå satt han på sine gamle dager i det som med rette kunne kalles arbeiderklassens slott: En grå- og hvitmalt blokk i utkanten av Oslo.
Var det mer sannsynlig at de fire satt og planla et attentat på Salman Rushdie, enn at de luftet mulighetene for en felles biltur til Stokmarknes?
For meg var saken uansett både biff, karbonade og ertesuppe.
Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".
Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.
Jeg fikk lyst til å lage en liste over bøker med varm og god humor. Forslagene har rent inn, og jeg håper at jeg får med meg alle etter hvert.
Bokomslag har vært omtalt her inne før. Muligens har det også vært laget lister over "trendy" bokomslag fra de siste ti- tolv åra. Hvordan skapes slike trender, montro? Denne lista inneholder et flertall oversatte bøker, mange svært populære, som alle har omslag som viser en eller flere personer i kontrast mot en bakgrunn; ofte er de på veg ut av bildet. Har noen pønsket ut at slike omslag fremmer salget?
Stjålet rett fra Wikipediaen
"Svart humor, også kalt morbid humor og annet, er en spesiell grotesk, pessimistisk eller svartsynt form for humor og satire der emnet er alvorlig og gjerne kan gjøre folk opprørte, slik som død, krig, narkotika og lignende. Provokasjoner og lek med tabuer er ofte en viktig del av den svarte humoren, som kan betraktes som en måte å vekke dem som ser og hører, og dermed et virkemiddel for å endre holdningene i samfunnet. Svart humor er ofte preget av ironi, men også det tragikomiske."
Kom med forslag du
Vi har rydda i bokhyllene og funne ut at vi må sortere vekk nokre bøker. Derfor denne lista med bøker som eg ønskjer å gje vekk
Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre, jeg ser blant annet at det er altfor få Dag Solstad-titler her. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.