2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Sindre Hovdenakk, VG Kari Wærum, Fredriksstad Blad «McCarthy har skrevet en av de beste amerikanske romaner som noen gang er utgitt, en roman som demonstrerer hinsides enhver tvil hvor forpliktende avgjørende skjønnlitteratur må være for å ha betydning utover seg selv.» Terje Thorsen, Dagbladet Kåret til «Årets beste oversatte bok 2008» i Adresseavisen «The Road har alt som skal til for å bli en litterær klassiker.» Hans H. Skei, Aftenposten «Veien er et monumentalt verk, til tross for sitt spede volum. Boken er rett og slett en demonstrasjon av litterært mesterskap … Flere kritikere roper på Nobelprisen. Det har jeg stor forståelse for.» Anne Cathrine Straume, NRK P2 «Noen bøker glemmer du aldri. Veien er en slik bok.» Biblioteksjef Liv Sæteren anbefaler Veien i Aftenposten «Den er ubegripelig rørende, dypt poetisk og magisk intelligent. Jeg leste den på noen timer i høst, og den forlot meg gråtende i nattemørket.» Tore Renberg anbefaler Veien i Dagbladet Cormac McCarthys offisielle hjemmeside Om Cormac McCarthy på wikipedia Anmeldelse på NRK P2 Månedens bok mars 2009 på Deichmanske bibliotek Anmeldelse på adressa.no
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788205394964
EAN 9788205394964
Serie Gyldendal pocket
Genre Dystopier
Språk Bokmål
Sider 253
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Pulitzer-prisen, fiction 2007
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det har skjedd en forferdelig katastrofe i verden, uten at vi får vite eksakt hva som har skjedd. Vi aner at kun få har overlevd. Far og sønn er på flukt sørover langs en vei, og over alt lurer det farer og fiender. Fare for å fryse i hel, fare for å sulte i hel, fare for å støte på noen av de få overlevende som i desperasjon kan komme til å frarøve dem det lille de har og kanskje til og med drepe dem og spise dem ...
Over alt møter de forfallet, det meste er nedbrent og et tykt lag av aske ligger over landskapet. Dessuten ligger det lik strødd over alt. Kjøpesentre og hus er for lengst utplyndret, og det er små marginer mellom liv og død. Faren har ett mål for øye; han må få sønnen i sikkerhet og de må komme bort fra kulden. Det store spørsmålet er om de klarer dette i tide ...
Dette er en av de mest spesielle bøkene jeg har lest på lenge. Boka er meget godt skrevet, og da jeg først var i gang klarte jeg ikke å legge den fra meg. Jeg må likevel innrømme at jeg ble litt skuffet over boka fordi jeg fra så mange hold har hørt at dette er noe av det beste man har lest noen sinne. Slik var det ikke for meg. Når det er sagt opplevde jeg beskrivelsen av forholdet mellom far og sønn som meget rørende og varmt - i grell kontrast til den virkelighet de forholder seg til og hvor det er den sterkes rett som gjelder.
Mektig - fantastisk språk!
(Filmen selvsagt en skuffelse)
Boken var bittelitt bedre enn filmen. Trist og ufyselig.
dere bør lese denne boken selv om den er veldig trist det handler om en gutt og en far som må gå videre sørover for å komme fra kulden det er dommedag og de må finne mat ellers sulter de
Mørk bok
En bok jeg er glad jeg har lest! Kamper på flere plan: finne mat, overleve, unngå fiender, reise (til hva??), nok søvn, beholde motet og vettet. Drivende tekst! Selv om dagene ligner hverandre, så er det noe nytt hele veien-glimt av håp. Hva er godt og hva er ondt? I tillegg lærte jeg noe om overlevelsesteknikker og det å tenke på neste sving. En bok i tiden!
http://trausken.blogspot.no/2009/04/its-lonely-here-theres-no-one-left-to.html
At de reklamerer med at dette er "tiårets beste bok", "årets beste oversatte bok" og 2 anmeldere som har gitt terningkast 6 er for meg helt ubegripelig. Boka er langtekkelig og har liten framdrift. Når en ny hendelse oppstår, så skjer den veldig ofte på samme måte som forrige hendelse. Egentlig ville jeg gitt terningkast 2, men de 15 siste minuttene var så bra, at den ble løftet opp til terningkast 3.
Denne boken er dyster. Veldig dyster. Denne apokalyptiske historien skildrer livet til far og sønn veien sørover, hvor håp omtrent er det eneste de har med seg. Reisen er en kamp mot sulten og faren for å oppgi håpet fra start til slutt. En godt skrevet historie, hvor man kommer tett inn på forholdet til far og sønn, men for min del ble dette rent smaksmessig for tungt og seigt.
"Man glemmer det man vil huske og husker det man vil glemme"
There is no God and we are his prophets.
Han gikk ut i det grå lyset og stanset og så et kort øyeblikk den nakne sannheten om verden. Den arvingsløse jordklodens kalde ubetvingelige rotasjon. Det uforsonelige mørket. Solens blinde hunder i spranget. Universets knugende sorte vakum. Og to jagede dyr et sted, skjelvende lik rever i hiet sitt.
"Noe glemmer man vel? Ja. Men glemmer det man vil huske og husker det man vil glemme".
Dark of the invisible moon. The nights now only slightly less black. By day the banished sun circles the earth like a grieving mother with a lamp.
If you break little promises you'll break big ones. That's what you said.
They lay listening. Can you do it? When the time comes? When the time comes there will be no time. Now is the time. Curse God and die. What if it doesn’t fire? It has to fire. What if it doesn’t fire? Cold you crush that beloved skull with a rock? Is there such a being within you of which you know nothing? Can there be? Hold him in your arms. Just so. The soul is quick. Pull him toward you. Kiss him. Quickly.
He walked out into the gray light and stood and he saw for a brief moment the absolute truth of the world. The cold relentless circling of an intestate earth. Darkness implacable. The blind dogs of the sun in their running. The crushing black vacuum of the universe. And somewhere two hunted animals trembling like ground-foxes in their cover. Borrowed time and borrowed world and borrowed eyes with which to sorrow it.
Hver dag styres av sin egen sjebne. Hver time. Det finnes ikke noe ettepå. Dette er etterpå.
You can think of me as a faitless slut if you like. I've taken a new lover. He can give me what you cannot.
Death is not a lover.
Oh yes he is.
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
Etter at jeg ble medlem her inne, har en helt ny litteraturverden åpenbart seg for meg. Dette er en liste over bøker jeg har lest som følge av påvirkning fra andre bokelskere. Noen bøker er bokelskere jeg følgers favoritter, enkelte bøker/forfattere har jeg fattet interesse for etter å ha lest bokomtaler, og atter andre er verker jeg fått konkrete tips om. Tusen takk til alle dere som skriver om bøkene dere har lest eller leser, det er nettopp dette som gjør denne siden helt unik og verdifull for alle oss som virkelig elsker bøker og det skrevne ord!
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Av og til leser du en bok som får deg til å skratte på bussen. Noen ganger sitter du med tårevåte øyne. Andre ganger tenker du "wow, jeg lever i en fantastisk verden, i et fantastisk solsystem, i en utrooolig stor galakse...i et tilsynelatende uendelig, mindblowing og fremdeles ekspanderende univers!!! I morgen skal jeg fortelle en venn hvor vakker han/hun er. Alt er så vakkert! Herregud, sa jeg det høyt?"
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Du vil gråte. Det er det du vil. Du vil lese de bøkene som får deg til å gråte. Her er 10 av dem.
Bøker som treffer deg som et knyttneveslag i magen, som stikker som en kniv og som aldri slipper tak i deg igjen. Jeg begynte med bøker jeg selv hadde lest, men har lagt til noen flere etter forslag fra andre.
Jeg tenker ikke legge til flere bøker på lista basert på andres anbefalinger, men folk må selvsagt stå fritt til å komme med forslag fra egne leseerfaringer basert på listas tittel.
Det finnes mange tragiske skjebner, og det kan være både vondt og vanskelig å lese om disse. Det var allikevel ikke primært dette jeg hadde i tankene da jeg satte opp lista, da var det mange andre bøker som hadde blitt med, om mishandling, krig, voldtekt og annen jævelskap. Denne lista kunne hett "Forferdelige fortellinger fra virkeligheten" eller noe i den duren.
Skillet blir nødvendigvis ikke vanntett, og var nok ikke fullstendig gjennomtenkt da jeg først lagde lista (da hadde vel ikke "Fange i natt og tåke" vært med). Men altså bøker som "gjør vondt", hva var det da jeg mente? Den opprinnelige beskrivelsen har fått stå, men nå uten direkte oppfordring til å komme med egne forslag.
Det er på tide med oppsummering av året. De bøkene jeg har satt størst pris på i år er disse:
Jeg så nettopp ei liste her inne som handla om "lokkende omslag". Her er min liste av bøker som ikke lokker i det hele tatt. Dette er bøker jeg aldri ville pekt meg ut i en hylle og sagt "DEN skal jeg lese!". Disse river ikke i leselysten i det hele tatt. Pirker ikke litt i den en gang.
Disse trosser sitt mørke med sterke og uforglemmelige lysglimt.