Bokelskere.no

Dette må være noe av det mest triste jeg noensinne har lest, men samtidig noe av det vakreste. Jeg gråt svære tårer...

Denne klarte jeg ikke å legge fra meg tross de forferdelige omstendighetene handlingen i boken tar opp. Jeg pustet inn aske, frøs, sultet og følte redselen sammen med gutten og hans far på deres vandring langs veien. En meget spesiell opplevelse som har gitt meg bilder i hodet jeg håpet jeg aldri skulle få oppleve, men heller ikke vil være foruten. Forferdelig og gripende. Motløsheten tar tak i deg etterhvert som handlingen går videre; er det håp?

Jeg leste den tidlig i fjor og den sitter godt plantet i meg ennå.

Og jeg må si jeg fikk mer utav den der, enn de to andre av ham jeg har lest (No Country for old Men, og Blood Meridian)..jeg synes dette var en vakker roman...og den gir da håp mot slutten også, den er ikke helt svart denne. Filmen var også bra.

Enig i at filmen var bra. Sjelden vellykket å lage film av bok, men dette funket.

Ja, selv om boka er mørk og svært så negativ så er det jo på en måte et glimt av håp også. Midt oppi i denne japanske katastrofen, så klarer jeg ikke annet enn å sammenligne denne boka med Japan. Det er jo apokalyptisk der, og alt ser mørkt og forferdelig ut, men kanskje er det håp likevel?

Jeg ventet leeenge med å se filmatiseringen av The Road. Var redd den skulle ødelegge inntrykket av boka, men jeg ble positivt overrasket over filmen. Viggo Mortensen gjorde en strålende innsats!

Ja, her var filmen på høyde med boken synes jeg..det var enkle, virkningsfulle "kulisser", en ordknapphet som forsterket katastrofen og alvoret...apokalyptisk, ja...og metaforisk for mange aspekter av vår verden i dag...

Ja, jeg var redd for at Hollywood skulle lage en slik katastrofe film av det vanlige. Mange, overdrevne effekter og forandre mye på boken. Men heldigvis så laget de filmen nøytral og stillegående. Akkurat som den lavmelte språkformen i boka. Det er jeg glad de beholdt i filmen:)

Jeg tror samboeren min hadde foretrukket litt mer action. Han ble irritert da vi så filmen - han mente de bare gikk rundt og "hvisket".

Det er jo det de gjør i boka også. Det er meningen at boka og filmen skal være lavmælt. Det er ikke en sånn 2012 film hvis folk tror det:) Dette er psykologisk drama. Ikke en rå actionfilm:)

Samme her :)

Takk! Jeg har akkurat hentet frem denne for å begynne og lese den. Både gleder meg og gruer meg litt.

Det er ei forferdeleg bok. Likevel er det dumt å grue seg til å lese ho. For det er språket som held ho oppe frå det djupaste mørkre (og dette er ein av grunnane til at eg har vald å la vere å sjå filmen). Dei poetiske replikkane og den sterke skildringa av det som er, og ikkje er, mellom mennesker gjer at boka ikkje bare er mørk og grusom.

boken er meget god. jeg så filmen en stund senere, og jeg må si at den gjorde seg absolutt ikke bort, noe som gjerne er tilfelle med andre adapsjoner.

enig at måten han skriver på er med på å holde boken oppe. Historien er usentimentalt og direkte fortalt, med et korthugd og presist språk. Det er ingen apostrofer. Det er ingenting så dristig som et kolon, eller noe så pompøst som semikolon. men for meg er det temaet i romanen som gjør den til en klassiker: slutten av den siviliserte verden, det døende livet på planeten og opptoget av det hele.

Mccarthy har skrevet et visuelt slående bilde av hvordan slutten ser ut for to ”pilegrimer”, på deres vei til ingensteds.

Det kan hende eg skal ta sjansen på å sjå filmen, likevel då.

Jeg gruer meg fordi forventningene er så høye. Leste noen sider i går, og hadde ikke vanskelig for å legge den fra meg.
Det første som slo meg, var at kanskje engelskkunnskapene mine er litt rustne, og at jeg burde kjøpt den på norsk. Jeg får lese sakte, og slå opp i ordboka når det er noen ord jeg ikke forstår

Det er jo ingen betre måte å fjerne rust på engelskkunnskaper, enn å ta dei i bruk.

Du trenger ikke å grue deg, du får en leseropplevelse med sterke skildringer når miljøet hovedpersonene er en del av, bryter sammen. Jeg synest ikke den var noe spes. trist, men det gjør andre.
Hm, over 30 tråder om denne boka.

Tusen takk skal du ha. Jeg har lest mye om den, og da er jo forventningene skrudd i taket.

Dumt at mange føler behov for å lage nye tråder hele tiden. Det blir veldig uoversiktelig.

Ha en riktig god helg!

Skulle ønske jeg ikke hadde lest denne, for da kunne jeg ha lest den uten å ha lest den.... Den er styggod!

Det er sjelden jeg har vært så spent på en bok.

Kanskje jeg skal tro på dere istedet for min venninne som ristet på hodet og sa den bare var tragisk og svart.

Boken var så annerledes enn hva jeg hadde lest tidligere. Det er en dystopi, og ja den er deprimerende, men likevel var den en av mine store leseropplevelser i fjor. Og skildringene av forholdet mellom en far og en sønn er jo fantastisk. Samtidig har også jeg en venninne som nesten ikke vil stole på mine tips lenger fordi hun syntes nettopp denne var så håpløs. Så den er nok ikke for alle. Men min anbefaling er fortsatt: LES DEN :-)

He-he. Kanskje vi har en felles venninne....?

Den er tragisk og svart (noe som er hele poenget med boka også), men svært vakker likevel. Ikke hør på venninnen din. Les den!:)

OK. Skal iallfall fjerne den fra "skal-ikke-lese"-lista, da.

Det er en bra start;) Du må bare lese den. Selv om den er tragisk og fæl. At hele boka er bare trist, så er den vakker på en måte likevel. Den er litt vanskelig å forstå. Den må leses før man kan lage seg et ordentlig inntrykk av boka og se hvor fordømt god den er:)