Det har skjedd en forferdelig katastrofe i verden, uten at vi får vite eksakt hva som har skjedd. Vi aner at kun få har overlevd. Far og sønn er på flukt sørover langs en vei, og over alt lurer det farer og fiender. Fare for å fryse i hel, fare for å sulte i hel, fare for å støte på noen av de få overlevende som i desperasjon kan komme til å frarøve dem det lille de har og kanskje til og med drepe dem og spise dem ...
Over alt møter de forfallet, det meste er nedbrent og et tykt lag av aske ligger over landskapet. Dessuten ligger det lik strødd over alt. Kjøpesentre og hus er for lengst utplyndret, og det er små marginer mellom liv og død. Faren har ett mål for øye; han må få sønnen i sikkerhet og de må komme bort fra kulden. Det store spørsmålet er om de klarer dette i tide ...
Dette er en av de mest spesielle bøkene jeg har lest på lenge. Boka er meget godt skrevet, og da jeg først var i gang klarte jeg ikke å legge den fra meg. Jeg må likevel innrømme at jeg ble litt skuffet over boka fordi jeg fra så mange hold har hørt at dette er noe av det beste man har lest noen sinne. Slik var det ikke for meg. Når det er sagt opplevde jeg beskrivelsen av forholdet mellom far og sønn som meget rørende og varmt - i grell kontrast til den virkelighet de forholder seg til og hvor det er den sterkes rett som gjelder.
Viser 1 svar.
Ja, hva skal jeg si om boka. For det første er boka veldig forskjellig fra ganske så mange andre bøker. Da tenker jeg på den spesielle miljøsituasjonen som er beskrevet her og det er absolutt det beste ved boka og en virkelig vekker på hva som kan skje med kloden vår i framtiden. Hovedpersonene ga meg en sterk leseropplevelse og de var troverdig uten at det ble for sentimentalt. Det at de "onde" menneskene har den adferden er vel heller typisk for forfatterens måte å beskrive ondskapen på.
Konklusjonen for mitt vedkommende er at det er en god bok og den er så spesiell at den vil jeg huske lenge. Er veldig glad for å ha lest en slik spesiell bok.
Sist sett
