Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Boken regnes som et nøkkelverk i 1800-tallets litteratur og er den mest kjente av Flauberts romaner. Hovedpersonen, Emma, danner seg et vrengebilde av verden etter å ha forlest seg på romantiske romaner. Hun blir fange av de fraser og stereotyper som finnes i litteraturen. Hun gifter seg og får barn med Charles Bovary, en fransk landsbylege, men hennes skyhøye og urealistiske forventninger blir aldri innfridd. Hennes romantiske drømmerier fører henne først ut i utroskap og leder til slutt til selvmord.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788203214561
EAN 9788203214561
Serie Aschehougs bibliotek
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 478
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bastianprisen. Voksen 2002
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Da den unge legen Bovary etter et mislykket ekteskap som ender med enkemannsstand, gifter seg på nytt med den skjønne Emma, tror han at han har sikret seg lykken for resten av sitt liv. Men aldri har vel noen kvinne vært ham fjernere enn nettopp hans egen kone. Fru Bovary har forlest seg på romantiske romaner og drømmer om et liv med mye selskapelighet og med seg selv i sentrum. Liivet med Bovary ute på landsbygda kjeder henne nærmest til døde, og han når på ingen måte opp til hennes standard om en mann hun kan beundre. Hun vemmes av sin bondske mann, som ikke har fine manerer eller et romantisk sinnelag. Dessuten er han ikke en gang rik. Jo mer mannen hennes jobber for å tekkes henne, jo mer trekker hun seg vekk i avsky.
I stedet forelsker madame Bovary seg i den kyniske kvinnebedåreren Rodolphe, en mann som vet å hviske de rette ordene inn i hennes ører og som dessuten har skjønt hvordan man behandler en kvinne. En mann som allerede før kurtisen settes inn på å vinne madame Bovarys gunst, har planene klare for hvordan han skal bli kvitt henne til slutt. Da han etter en tid dropper henne, tar hun nesten sin død av det. Helt til skriveren Leon dukker opp ... I mellomtiden oppfører madame Bovary seg som om mannen hennes var rik, og hun pådrar familien etter hvert en uoverkommelig gjeld. Ikke bare styrter hun selv i avgrunnen, men hun drar hele familien sin med seg.
Da boka kom ut på midten av 1800-tallet, vakte den moralsk forargelse og forfatteren ble trukket for retten.
Jeg opplevde boka som nydelig skrevet. Selv om historien som sådan er temmelig banal, er dette litteratur på høyt nivå! Jeg ble også sittende og fundere over hva virkelig stor kjærlighet egentlig er. I denne boka stilles den kyniske utnyttelsen av en kvinne med pasjoner fra en kald kvinnebedårer opp mot et rimelig kjedelig hverdagsliv, men hvor mannen dog er der for sin kvinne hele tiden ...
Boka er filmatisert.
Gustav Flaubert
MADAME BOVARY (utgitt 1.gang i 1857)
Her beskriver Flaubert legefruen som har lest så mange romaner at hun gradvis lever seg så inn i disse at hun ikke greier å forholde seg til ( ihvertfall ikke føle seg hjemme) i virkeligheten.
Lesningen fører til at Emma-som er legefruens navn sulter. Ikke etter mat , men etter en romanse, slik hun synes å finne i i den art litteratur hun leser. Det synes for meg som om hun bryr seg mindre om den utvalgte egentlig passer til en slik rolle.
I sin første elsker mener hun å finne en kavaler av den galante gammeldagse typen , en gentleman med andre ord. Men egentlig viser det seg at han er en libertiner som brutalt utnytter henne for så å dumpe henne. Elsker nummer to er en forsiktig jurist , men i Emmas fantasi blir han en "poet", før også han gir henne på båten.
Egentlig skal Flaubert's ambisjoner å skrive en bok om ingenting, å lage et virkelig kunstverk om noe som i hans egne øyne i utgangspunktet skulle fortone seg trivielt og hverdagslig: en ordinær , men svært forfengelig, legefrue og hennes overdrevne forestillinger om livet.
Det er likevel vanskelig for de fleste lesere (vil jeg tro) er det vanskelig å sympatisere med med Emmas illusjoner. Flaubert mente og krevde nærmest at en forfatter skulle ha avstaand til sine objekter. Han sa det i tre ord (eller motto om man vil): Upartiskhet, ubamhjertighet og upersonlighet, og man må tilstå at Emma er skildret med betydelig distanse. Men så ødela han det hele i så måte ved å komme med følgende utsagn offentlig, et utsagn som må sies å være helt upersonlig:" Madame Bovary , det er meg."(!)
Det han ville si med dette, var kanskje:t:" Ingen kan si seg helt fri for illusjoner, og og dermed var "bouvarismen " etablert: En karakteristikk av svermeriet som en menneskelig egenskap.(Iflg Flaubert!) For meg er det fullt ut mulig å ha sympati for Emma,som et offer. Hun utnyttes pga av sin urealisme skapt av hennes romaners oppmuntring slik at hun blir et bytte for andre mindre romantiske, desto mer erotiske sjeler.
Uansett: Madame Bovary ble en nyskapning i romanens historie gjennom Flaubert's utstrakte bruk av indirekte tale, noe som gjør overgangene mellom den ytre, fortellerstemmen og hva personene i romanen tenker bevisst utydelige. Dermed oppnår han en tvetydighet med hensyn til hvem om står for det som sies, noe som medfører en uklarhet i stor grad om hva verket " egentlig" uttrykker.
Uansett er dette en bok som jeg anbefaler og unner folk å lese, dens språk er så gjennomarbeidet at bare det kunne gjøre den verd å "forlyste" seg med.
men, dette er ikke en bok blott til lyst, både Emma og hennes ektemann, legen Bovary er egentlig to tragiske personer, fanget i et ekteskap hvor de lever hver sitt liv. Kanskje legen er den mest naive og dermed den som lider minst? Etter utsagnet "Det man ikke vet har man ikke vondt av".
Vel, dette får en og hver som leser denne boken si sin mening om. Jeg har forsøkt min.
Leseglede! Alt og alle blir hengt ut i denne boka. Forfatteren står hele tiden i fare for å gjøre den til en ren harselas med menneskers illusjoner. Som leser ble jeg i begynnelsen ikke særlig grepet av skjebnene i denne boka, men det kom snikende etter hvert. Charles, som er gift med Emma (madame Bovary), er litt for fjottete til å være troverdig. Det tenkte jeg en stund. Men han har jo bare et annet sett illusjoner enn Emma (hun: romantisk kjærlighet og lidenskap som bøkene forteller om. han: at Emma er like betatt av ham som han er av henne), og klamrer seg til dem like intenst.
Det blir mer alvor etter hvert, når Emma har satt hele økonomien over styr og alt går i dass for henne, Charles og ikke minst datteren.
Morsomt, ironisk, etter hvert tragisk og hele tiden ekstremt velformulert, Og så påfallende moderne i tonen. Anbefales!
skrevet ganske annerledes enn nyere bøker men gir et spennende innblikk i livet folk levde på 1800-tallet. En interessant bok!
En klassiker for bokelskere
En perle av en bok! Fantastiske beskrivelser av mennesker og miljø, så levende at man føler man er der selv, og så gjenkjennelig selv om boken er 160 år gammel. Sånn som madammen lengter hele tiden- etter noe annet, noe bedre, noe nytt, vekk fra den lille, kjedelige landsbyen og ut i den store verden- det var lett å kjenne seg igjen i for en drømmer, og allikevel tankevekkende når man ser hvor det brakte henne til slutt. Koste meg fra første til siste side med denne, en ny favoritt!
Lesverdig bok på grunn av rike skildringar og godt språk. Boka har tidvis preg av magisk realisme, fordi Madame Bovary lever i ei fantasiverd. Eg synes boka er uhyggeleg og skremande, kanskje fordi dei som fortener lukke, må lide, medan andre får alt utan å betale for det.
Leste denne på nynorsk.
Synes det er en god bok, til dels ganske karakteristisk når det gjelder forståelsen av klassesamfunnet. I starten av boka tenkte jeg at Charles var hovedpersonen, men plutselig er det kona Emma som ble sentral. Historien handler mye om Emmas kjærlighetsforhold til to ulike menn. Det er først etter Emmas død, i siste kapittel, at han innser hvordan han har bedratt henne.
Overdrevne fraser er et skjul for lunkne følelser
Konversasjonen Charles presterte, var platt som et fortau; der promenerte de mest banale av tanker, i hverdagsklær, uten å vekke følelser, latter eller drømmer.
-Ikke bare uhorvelig vittig, men veldig beskrivende for Charles karaktér!
"Nei, hvorfor skal vi rakke ned på lidenskapene?Er det ikke det eneste store vi har her på jorden, kilden til heltemot, begeistring, poesi, musikk, kunst, kort sagt til alt !"
Skulle denne elendigheten vare evindelig? Skulle hun aldri komme ut av den? Hun var da like god som de kvinnene som levde i herlighet og glede! På La Vaybyessard hadde hun sett hertuginner med dårligere figur og simplere manérer; og hun forbannet Guds urettferdighet; hun lente hodet mot veggen og gråt; hun misunte alle dem som levde i sus og dus, på maskeballer, som nøt alle de forbudte gleder som hun ikke kjente, men ikke tvilte på.
De kom for å hvile ut i kunsten etter kontorets bekymringer, men de glemte ikke forretningene for det, og snakket fortsatt om bomull, indigo eller sprit. Rundt omkring i salen så en grå oldinger med fredelige, uttrykksløse ansikter; de minte om sølvmedaljer som hadde mistet glansen i blydamp.
Hun tenkte på heltinnene i bøkene hun hadde lest, og disse lyriske legioner av utro kvinner gav seg til å synge i hennes sinn med søsterlige stemmer som henrykket henne. Hun ble selv på en måte en del av disse fantasiene og var i ferd med å virkeliggjøre en drøm hun hadde hatt gjennom hele ungdommen: hun så seg selv i rollen som elskerinne, en rolle hun alltid hadde hatt lyst på. Dessuten følte hun tilfredsstillelse ved å ta hevn. Hadde hun ikke lidd nok! Men nå kunne hun triumfere, og kjærligheten, som hun så lenge hadde holdt tilbake, sprang frem og bruste og boblet. Hun nøt den uten anger, uten engstelse, uten uro.
Da han vel var gift, levde han i en to-tre år på konens formue, spiste godt, sto sent opp røkte av store porselenspiper, kom hjem først etter teatertid og gikk på kaféer. Svigerfaren døde og etterlot seg ikke stort ; det ble han rasende over, ga seg til å drive fabrikk, tapte en del penger på det , og reiste så ut på landet hvor han ville slå seg på jordbruk. Men han forsto seg ikke mer på jordbruk enn på katten, han red på hestene istedenfor å sette dem for plogen, drakk eplesider flaskevis istedenfor å selge den tønnevis, åt selv opp det beste fjærkreet fra hønsegården og brukte svineflesket til å smøre jaktstøvlene med.
Som ung hadde hun vært livlig, meddelsom og søt, men likesom doven vin blir eddik, var hun blitt gretten, nervøs og trettekjær med alderen.
Og jo nærmere det virkelige liv kom inn på henne, desto villigere vendte hun tankene bort fra det. Alt det nærmeste som omga henne, de kjedelige markene, de tåpelige landsbyfolkene, det ensformige, tarvelig livet hun førte, sto for henne som en unntagelse i denne verden, et særegent tilfelle som hun lå under for, mens der ute lå lykken og lidenskapens uendelige rike så langt øyet rakk. I lengselen skjelnet hun ikke mellom elegante manérer og forfinede følelser, mellom de sanselige gleder som luksus gir, og de dypere gleder som fyller sinnet. Krevde ikke kjærligheten likesom eksotiske planter en egen jordbunn og et eget klima? Elskovssukk i måneskinn , lange favntak, tårer som som drypper på den elskedes hender, all kjødets feber og alle kjærlighetens lengsler kunne ikke tenkes skilt fra slottsverandaer, fra budoarer med silkegardiner, tykke tepper, bugnende blomsteroppsatser og senger som tronte på forhøyninger, fra funklende edelstener og livréens skulderbånd.
... av alle de stormbyger som kan ramme et forhold, er en bønn om penger den kjøligste og mest ødeleggende.
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".
Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Jeg var en stor fan av tv-serien Gilmore girls. Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville lage en liste over hvilke bøker de nevner i serien. Det er en lang liste, som jeg fant på en nettside som ikke finnes lengre.
Jeg har ikke tatt med bøkene bak de filmene som også nevnes.
Si gjerne ifra, hvis du vet om bøker jeg ikke har i lista.
Denne listen er en reaksjon på Esquires liste.
Bøkene er ikke rangert.
Lenke til den originale listen.
Noen bøker setter spor, noen blir man forelsket i og noen grubler man litt på. Disse tenker jeg å lese en gang til. Ikke nå i de nærmeste dager eller måneder men èn gang.
Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing
Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste