Da den unge legen Bovary etter et mislykket ekteskap som ender med enkemannsstand, gifter seg på nytt med den skjønne Emma, tror han at han har sikret seg lykken for resten av sitt liv. Men aldri har vel noen kvinne vært ham fjernere enn nettopp hans egen kone. Fru Bovary har forlest seg på romantiske romaner og drømmer om et liv med mye selskapelighet og med seg selv i sentrum. Liivet med Bovary ute på landsbygda kjeder henne nærmest til døde, og han når på ingen måte opp til hennes standard om en mann hun kan beundre. Hun vemmes av sin bondske mann, som ikke har fine manerer eller et romantisk sinnelag. Dessuten er han ikke en gang rik. Jo mer mannen hennes jobber for å tekkes henne, jo mer trekker hun seg vekk i avsky.
I stedet forelsker madame Bovary seg i den kyniske kvinnebedåreren Rodolphe, en mann som vet å hviske de rette ordene inn i hennes ører og som dessuten har skjønt hvordan man behandler en kvinne. En mann som allerede før kurtisen settes inn på å vinne madame Bovarys gunst, har planene klare for hvordan han skal bli kvitt henne til slutt. Da han etter en tid dropper henne, tar hun nesten sin død av det. Helt til skriveren Leon dukker opp ... I mellomtiden oppfører madame Bovary seg som om mannen hennes var rik, og hun pådrar familien etter hvert en uoverkommelig gjeld. Ikke bare styrter hun selv i avgrunnen, men hun drar hele familien sin med seg.
Da boka kom ut på midten av 1800-tallet, vakte den moralsk forargelse og forfatteren ble trukket for retten.
Jeg opplevde boka som nydelig skrevet. Selv om historien som sådan er temmelig banal, er dette litteratur på høyt nivå! Jeg ble også sittende og fundere over hva virkelig stor kjærlighet egentlig er. I denne boka stilles den kyniske utnyttelsen av en kvinne med pasjoner fra en kald kvinnebedårer opp mot et rimelig kjedelig hverdagsliv, men hvor mannen dog er der for sin kvinne hele tiden ...
Boka er filmatisert.
Viser 35 svar.
Jeg har ikke lest denne før fordi jeg følte at historien ikke akkurat kom til å fenge meg, fordi den ville oppleves som helt uaktuell for meg. Nå er jeg i gang med å fylle en masse hull i min litterære dannelse, og da tok jeg denne ut av hylla. Synes det er fasinerende lesing, og tanken på hvilken forargelse den vakte i sin tid er jo til ettertanke. Jeg var overrasket over hvor mye ironi og humor (slik oppfattet jeg det i hvert fall) det var i måten denne tragiske historien var skrevet på. Og uansett om verden ser helt annerledes ut, ønsket mange har om at det må skje noe i livet, som gjennkjennes i Madame Bovary, er da vel ikke helt utdatert?
Etter nå å ha lest den fantastiske boken, er jeg selvfølgelig spent på filmen. Er filmtitelen den samme som bokas?
Filmtittelen er den samme. Jeg har sett filmen og skrevet litt om den på bloggen min:
Så flott da Brit at du likte boka :)En klassiker og en uforglemmelig bok.
Ja absolutt. Jeg tror alle bøkene jeg har kjøpt av deg har vært favorittbøker.
Ja denne er nydelig skrevet , en av de bøkene som setter seg fast. Avogtil sitter jeg og ser på bokhyllene mine og mimrer litt for meg selv. Mange av bøkenes handling har jeg glemt mens andre sitter som støpt. Madame Bovary, er en av de som som jeg vil huske meget lenge.
Jeg er enig med deg i at boka er nydelig skrevet. I følge etterordet i min utgave av boka, så jobbet han også mye med språket og formuleringene, og det tok fem år å skrive den. Han brukte å lese hver setning høyt for, som det står: å høre om den var rytmisk i harmoni med åndedraget, - om "les coupes" - taktslagene - falt på de riktige steder.
Emma framstår både som virkelighetsfjern, kravstor og egoistisk, mens Charles virker altfor ettergivende og naiv. Min sympati er nok mest hos Charles, men samtidig lurer jeg på om ikke Solveig har rett i sitt innlegg under. Kanskje Emma ville ha opptrådt annerledes hvis kvinnenes handlingsrom i samfunnet hadde vært større?
Parallelt med at jeg har lest denne boka, har jeg også lest Don Quijote. Mens han har forlest seg på ridderromaner, har Emma forlest seg på kjærlighetsromaner, og begge framstår som temmelig tragiske skikkelser...
EDIT: Så var det en ting jeg ikke fant ut av, og det var gravskriften i kapittel 10, tredje del. På latin var det Sta viator amabilem conjugem calcas. Her duger ikke Google translate, jeg fikk ikke noen mening i det. Og latin er ikke min sterke side! Noen som kan oversette det for meg?
You are treading on a loveable wife..
Stop traveller you are treading on a gentle wife.
"Sta, viator heroem calcas" betyr "Stop traveller Thou treadest on a hero´s dust."
"Sta viator" står også på graven til Julius Cæsar.
Så flott! Jeg kan ikke latin, men noen latinske språk, så et par av ordene dro jeg kjensel på ("amabilem" måtte ha noe med "elske" å gjøre, og "conjugem" trolig noe med "ekteskap" å gjøre). Jeg ble nysgjerrig da jeg så Bjørgs etterlysning av oversettelse, men hadde ikke tålmodighet til å lete slik du gjorde. Veldig tilfredsstillende å få svaret fra deg!
Nå skal jeg grunne litt over kontrasten mellom de to gravskriftene "Sta viator heroem calcas" og "Sta viator amibilem conjugem calcas". Jeg gjetter på at den med helten var velkjent i Flauberts samtid (gretemor, stod det noe om det? Var det gjengs innskrift f.eks. for offiserer og statsmenn - og var det bare i romertiden, eller ble inskripsjonen også benyttet etter romertiden, f.eks. opp mot 1800-tallet?). Og at det derfor var åpenbart for Flauberts samtidige lesere hvilken ordlyd han vred på da han forfattet Emmas gravskrift. (Den gangen var det jo vanlig å kunne latin, om man hadde mer enn rudimentær skolegang.) Og hvilken dobbelt ironi gravskriften hennes dermed inneholdt: på den ene siden gir han jo fenomenet "en kjærlig hustru" en like aktverdig posisjon som en stor helt. Og så vet jo alle som har lest romanen (selv vi som ikke skjønte så mye av den første gang vi leste den, og derfor må lese den om igjen), at en god og kjærlig hustru for doktor Bovary kan Emma ikke sies å ha vært...
Rousseau nevner gravskriften i sin bok Emilie - eller om oppdragelse (1772), hvor han kritiserer bruken av "Sta, viator heroem calcas." med begrunnelsen av at helter fantes det få av. Om det betyr at uttrykket ble misbrukt, er ikke godt å si.
Det Rousseau argumenterer med, er at det som var vanlig, var at årsaken til heltestatusen gjerne sto i gravskriften, hva vedkommende hadde gjort for å fortjene en slik heder, ikke påstanden om at han var en helt.
Videre finner jeg den igjen i denne boktittelen om Borgerkrigen i USA:
A threnody : Sta viator, heroem calcas! In remembrance of Brevet Colonel U.S. & N.Y. Vol. John Watts de Peyster, Junior, died 12th April, 1873 ... Author: J Watts De Peyster Publisher: New York : J.R. Huth, Printer, 1874. Series: Civil War unit histories., Part 3,, Union -- Mid-Atlantic ;, NY:783.
Om det var vanlig å bruke den på graver og monumenter, kan jeg ikke si noe om. Logisk sett, hvis denne kun fantes på den opprinnelige, reist av Condé, duke Enghien over sin rival og fiende Franz von Merci i 1645, så skulle det ikke være noen grunn for Rousseau til å irritere seg over dette, tenker jeg.
Jeg har søkt gjennom en del sider, og finner ikke uttrykket nevnt andre steder, enn de jeg har listet overfor.
Når det gjelder Flaubert´s Madame Bovary, så fant jeg ikke tilbake til sider jeg var inne på i går, typisk, men jeg fant noen nye, og nå håper jeg at jeg får denne linken til å fungere. Jeg kopierte og limte litt for sikkerhets skyld. Du må et stykke ned på siden for å finne utdraget.
This is taken form a passage towards the end of the book:
Sta viator... amabilem conjugem calcas: 'Traveler, halt: a worthy wife lies buried here'
These are the words that are inscribed on Madame Bovary’s grave. I think it is ironic because she was not a worthy wife or person for that matter. She only thought of her self and her suffering.
Sta, viator, heroem calcas: Stop, traveler, thou treadest on a hero's dust.
When I first looked up sta viator I found that it said stop traveler, “heroem calcas” or thou treadest on a hero’s dust. I found this interesting because I feel that Emma would want to be remembered for her “heroic” deeds and her suffering rather than be remembered for being the wife of Charles Bovary. Charles chose to write wife rather than hero, because she was not a hero, she was simply a house wife who dreamed of an extravagant life.
Selv om det er lenge siden du leste boka, så tror jeg du er inne på noe.
Til slutt har jeg lyst til hente frem mitt eldgamle og velbrukte "Salmonsen konversationsleksikon", denne bok utgitt i (1919), som jeg setter mer og mer pris på. Under Flaubert, finner jeg denne uttalelsen:
"Fru Bovary betyder intet mindre end et Fremskridt i Romanens Historie. Hidtil var aldrig set en saa lidenskapsløs Realist, koldblodig som en Anatom, objektiv overlegen med en ubarmhjertig Iakttagelsesskarphed, der gjennomtrænger alt og blotter menneskelig Dumhed og Ynkelighed indtil de skjulteste Kroge. En "Heltinde", som Forfatteren aldrig tager Parti for, men Hvis erotiske Illusioner midt i en flov og stille Provinstilværelse han skildrer med ubestikkelig Sandhedsstyrke og Retfærdighedssans. En Tragedie, sammenkædet af lutter smaa Ting, uden Patos, uden Sentimentalitet. En fin, næppe paaviselig Ironi spiller som smaa Solstrejf inn i selv de mest tragiske Optrin."
Dette ble jeg også litt klokere av, gretemor - takk skal du ha! Skjønt enig med deg i at Rousseau neppe hadde brydd seg, enn si latt seg irritere, om ikke gravskriften Sta viator... hadde blitt hyppig brukt. (Jeg har jo ikke lest Emile, selvfølgelig, så jeg ante ikke at han synset noe om dette der...)
Hjernen min har begynt å ta kvelden, annelingua. Jeg skal se i morgen om jeg finner igjen noen av nettsidene jeg var innom. Det med den doble ironien kjenner jeg igjen.
Jeg har ikke lest boken, men har definitivt tenkt å gjøre noe med det.
Denne fant jeg på tampen, så skal jeg hente opp tråden i morgen. God natt :-)
Definition of: sta, viator, heroem calcas sta, viator, heroem calcas: Stop, traveler, thou treadest on a hero's dust. (The epitaph inscribed by Conde over the grave of his great opponent, Merci.)
Takk skal du ha! Utrolig hva du greier å finne ut, gretemor!
Jeg synes det er moro :-)
Nysgjerrige meg lurer veldig på hvor du fant det hen?
Jeg skrev bare uttrykket inn i søkefeltet og begynte å jobbe meg igjennom nettsider. Fant noe som virket interessant/relevant og bygde videre på det.
Søkte på de forskjellige latinske ordene osv. og satte sammen. Jeg fikk veldig god hjelp da jeg fant uttrykket "Sta viator heroem calcas" som betyr "Stop traveller Thou treadest on a hero`s dust."
brukte du google? føler mange ganger når jeg søker så får jeg alt annet enn det jeg søker om.
Ja, jeg bruker google. Det er det jeg er mest vant til. Jeg tror det har med tålmodighet å gjøre, Kirsten. Det har jeg lært meg, og det kan ta lang tid å finne det du er ute etter. Men når/hvis du finner, så er det desto mer tilfredsstillende.
Det er ikke få bøker dere har fått meg til å føre opp på ønskelisten!
Madame Bovary ble enda en <3
Jeg er veldig positivt overrasket over denne boken, jeg hadde hørt fra flere hold at den skulle være så kjedelig. Nå tror jeg dette må være en av de beste bøkene jeg har lest noen gang. Det er egentlig en ganske enkel historie, men språket er så vakkert. Jeg ble sint og irritert på Emma, og oppfattet henne som bortskjemt og håpløst forfengelig. Samtidig ble jeg også tidvis litt irritert på Bovary selv, jeg syntes han var fryktelig naiv, og siden Emma ofte behandlet ham direkte dårlig hadde jeg ønsket at han skulle reagere.
I etterordet i min utgave står skrevet at selv om Emma fremstår som ganske usympatisk, så har hun flere lag, og man kan velge å se på det hun gjør som uttrykk for frustrasjon. Ikke fordi livet ikke ble som hun ønsket, men fordi om hun hadde vært mann hadde hun kunnet gjøre noe med sin situasjon. Det fikk meg til å tenke litt, og jeg tror jeg vil lese boken igjen senere, med dette i tankene.
Og dermed er det meste sagt ...
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Takk for nok en fin beskrivelse og anmeldelse av en bok, Rose-Marie. Jeg leste denne i forrifjor da den var på pensum i ALIT, men nå fikk jeg jammen lyst til å lese den en gang til etter å ha lest innlegget ditt... ;)
Så hyggelig! ;-) Denne boka tåler fint å bli lest flere ganger!
Er det stor forskjell mellom den nyere oversettelsen og den eldre fra rundt 1975? Fikk tak i den gamle pocketen (som heter Fru Bovary) på Fretex i dag, og håper den er noenlunde lik den som er kalt Madame Bovary. :)
Det aner jeg rett og slett ikke. Jeg leste den eldre utgaven av boka.
Leste denne på fransk da jeg tok grunnfaget for 10 år siden. En utfordring å lese for en med bare 2 år fransk fra videregående, og det sier seg vel selv at jeg gikk glipp av mye. Kanskje fortjener den å bli lest igjen? Har du forresten sett filmen?
Jeg har sett filmen ja. Jeg tror kanskje denne boka er filmatisert i to ulike versjoner om jeg ikke tar feil ... Jeg så den som ble spilt inn i 2000 og med Tim Fywell som regissør.
Filmen er ikke tro mot boka, og fordi jeg nettopp hadde lest boka, irriterte dette meg. Skuespillerprestasjonene var imidlertid meget gode. Da jeg så filmversjonen ble jeg også mer i stand til å forstå Madame Bovary. Mens jeg leste boka, fikk jeg nemlig et inntrykk av henne som en grisk og egoistisk kvinne, som ikke var lett å tilfredsstille på noen måte.
Ja, det var det inntrykket jeg også satt igjen med etter å ha lest boka. Men ville kanskje fått et mer nyansert bilde av henne dersom jeg hadde lest den på norsk.
Forsåvidt enig, men å kalle historien banal blir som å kalle Romeo og Julie for en klisje. De klassiske historiene kom før oss og det er strengt tatt vi som anser dem som banale/klisjeer osv. ikke originalpublikumet.
Jeg vet ikke om du fikk med deg at jeg ga denne boka terningkast 6? Så selv om jeg i en bisetning har kalt handlingen som sådan en smule banal, opplevde jeg denne boka som stor litteratur. ;-)
På engelsk wikipedia får du, slik jeg leser det, medhold når du karakteriserer handlingen som banal, Rose-Marie:
The book, loosely based on the life story of a schoolfriend who had become a doctor, was written at the urging of friends, who were trying (unsuccessfully) to "cure" Flaubert of his deep-dyed Romanticism by assigning him the dreariest subject they could think of, and challenging him to make it interesting without allowing anything out-of-the-way to occur.
Jeg tilhører også dem som har hatt boken som pensum - det var til fransk grunnfag for mitt vedkommende, og jeg var bare tyve år - montro om jeg kan bortforklare det faktum at jeg syntes "Madame Bovary" var gørrkjedelig, ved å vise til min unge alder i kombinasjon med at pliktlesing sjelden har gitt meg de helt store leseopplevelsene? (Becketts "En Attendant Godot"/"Mens vi venter på Godot" er ett av svært få hederlige unntak!) Har vært smertelig klar over at "Madame Bovary" bør få en ny sjanse av meg - da jeg nå fant følgende opplysning på fransk wikipedia, rykket dama flere hakk fremover i køen:
Madame Bovary a été profondément influencé par Don Quichote, de Cervantes. Flaubert, pendant qu'il écrivait le roman, s'exclama : « Je retrouve toutes mes origines dans le livre que je savais par cœur avant de savoir lire, Don Quichotte ».
Min oversettelse: Madame Bovary er sterkt inspirert av Cervantes' Don Quijote. Under arbeidet med denne romanen uttalte Flaubert "Jeg finner igjen hele mitt opphav i den boken som jeg kunne utenat før jeg kunne lese selv, nemlig Don Quijote." ("(H)ele mitt opphav" må her leses som at Flaubert ga uttrykk for at alt han skrev, var inspirert av romanen om Don Quijote. Beklager at jeg ikke legger større flid i oversettelsen en sen nattetime!)
Ettersom vi fortsatt er et par stykker som henger med (mer eller mindre haltende nå før jul) i samlesingen av Don Quijote her inne, og jeg altså er en av oss (sic!), så fornyet denne opplysningen altså til de grader Madame Bovarys aktualitet for undertegnede! Som vår fordums statsminister sa (nei, ikke Thorbjørn - Gro!): "Alt henger sammen med alt"........
historien er da ikke banal heller, uavhengig av alt? Jeg oppfattet ikke historien som banal. Jeg vet jo for det første at tematikken var relativt ny og en slags grensesprengende. Og historien kan kalles hva pokker den vil, den er iallfall veldig god. Å definere historien som banal blir jo banalt i seg selv, for i mange tilfeller er jo nettopp alt det som skjer Rundt historien halve poenget. Om det så handlet om en mann som gikk på butikken (som jo er en enkel handling) blir jo på en måte ikke handlingen/historien banal om det er grensesprengende, vakker og god litteratur.
Jeg synes at det godt går an å kalle en historie for banal, samtidig som man synes romanen er vakker. Flaubert har jo uttalt at han alltid ønsket å skrive en historie om nettopp ingenting for å deretter fylle den ut med vakker skriving. Og på mange måter er jo selve handlingen banal: Emma Bovary har forventninger og blir skuffet gang på gang uten å lære av sine feil eller oppnå mer innsikt i seg selv. Og romanens storhet ligger i Flauberts store fortellerkunst.
Sist sett
