2011
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Patty og Walter Berglund var en pryd for et hvilket som helst nabolag. Og man kan trygt si at Barrier Street i St. Paul ble en langt hyggeligere gate å bo i etter at de kom. Patty var den ideelle nabo, den som visste hvor du skulle levere batterier til resirkulering og hjelpsomt tilbød å være barnevakt hvis det knep. Hun var en misunnelsesverdig mor og Walters drømmehustru. Og Walter -- han syklet daglig til jobben som advokat med miljøspørsmål som spesiale. Sammen gjorde Berglunds sitt beste for at verden skulle bli et bedre sted å være. Men nå, i det nye årtusenet, har noe skjedd. Det perfekte bildet begynner å slå sprekker. Tenåringssønnen har flyttet inn til de erkekonservative naboene. Walter har tatt jobb i kullindustrien. Og hva har Richard Katz, stjernerocker og Walters beste venn og argeste rival fra universitetstiden, fremdeles i familiebildet å gjøre? Men mest forunderlig av alt, hva har skjedd med Patty? Hvordan har selve idealet fra Barrier Street forvandlet seg til naboen fra helvete, med et temperament som ikke kjenner noen grenser? I sin første roman siden Korrigeringer gir Jonathan Franzen oss en stor samtidsroman om familien, ekteskapet og tiden vi lever i. Frihet fanger på samme tid humoren og tragedien i de fristelser og byrder som nettopp frihet gir oss. Og ikke minst, kostnadene ved å ha idealer, og å holde fast ved dem. Anmeldelser ”Mesterverk” New York Times Frihet er meget, meget god.” USA today ”FRIHET er årets roman, og århundrets. En moderne klassiker." Guardian ”Franzen har skrevet sin hittil mest dyptfølte roman – en roman som viser seg å være bade en overbevisende biografi om en dysfunksjonell familie og et uutslettelig portrett av vår tid.” News Observer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788202311223
EAN 9788202311223
Språk Bokmål
Sider 573
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I romanen "Frihet" introduseres vi for ekteparet Berglund, som en gang var svært, svært lykkelige småbarnsforeldre og faktisk et idealektepar i Barrier Street. Idet barna er blitt store og så smått er i ferd med å forlate redet, slår imidlertid idyllen sprekker. Den tidligere så perfekte husmoren og gledessprederen Patty er umerkelig blitt en sur gneldrekjerring, mens mannen hennes Walter mer og mer går opp i jobben og vender oppmerksomheten sin andre steder enn i hjemmet. Han som en gang forgudet sin kvinne med stor K og kunne ha båret henne til månen om det var dét Patty hadde ønsket ... Og barna? De er langt på vei skuff på skuff ... toppet av tenåringssønnen Joeys opprør da han flytter inn hos de mest håpløse naboene i hele gata fordi moren ikke klarer å like kjæresten hans Connie ... Skjønt Joey har vært i opposisjon til foreldrene sine fra han kunne snakke, der han konstant har utfordret deres autoritet - for ikke å si mangel på sådan.
I bakgrunnen "truer" Walters barndomskamerat Richard, rockesangeren og drittsekken som aldri har blitt såkalt voksen og ansvarlig, men som nedlegger damer for fote. Hva har han som f.eks. Walter ikke har? Og Patty som en gang var betatt av ham, men som endte med å velge Walter, har egentlig aldri glemt Richards dyriske og hensynsløse tiltrekningskraft ...
Så hva gikk egentlig galt for familien Berglund? Ble det for mye frihet? Klarte ikke foreldrene å sette seg i respekt overfor barna? Og hvordan endte glade og kvitrende Patty opp som en bitende og besk kvinne? Som begynner å drikke for å holde ut sitt eget liv? Og som synker dypere og dypere ned i depresjonen ...
Denne romanen har blitt omtalt både som et mesterverk og en moderne klassiker, og jeg kan for egen del bekrefte at jeg synes romanen fortjener akkurat så store ovasjoner!
For det første er språket helt i ypperste klasse! Og jeg må virkelig berømme oversetterens jobb! Jeg tror ikke noe særlig kan ha gått til spille når romanen har blitt oversatt til norsk.
For det andre er personskildringene fantastiske! Noen ganger kan man selvsagt spørre seg selv hvem som eier sannheten om andre mennesker. Så også her. Når forfatteren lar naboer og bekjente beskrive ekteparet gjennom sine sympatier og antipatier, er dette noen ganger treffende og andre ganger åpenbart urettferdige - særlig når deres motiver og dårlige agendaer skinner så tydelig gjennom. For det er ikke til å stikke under en stol at enkelte synes det er meget tilfredsstillende å se at alt likevel ikke var så perfekt som de trodde. Enkelte ganger holdt jeg rett og slett på å le meg fillete av personskildringene som truet med å vippe over i det parodiske, for ikke å si ondskapsfulle - uten at dette noen gang gikk på bekostning av det mesterlige ved romanen. Kanskje var det vrengebildet av det moderne menneskets bunnløse egoisme som gjorde størst inntrykk? Nettopp fordi forfatteren skildrer dette så presist og så til de grader tatt på kornet? Bitende ironisk så det holder!
Sist men ikke minst vil jeg fremheve dramaturgien i historien. Forfatteren benytter flere fortellerstemmer. I et kapittel er det Patty som forteller, i et annet er det Walter som får komme til orde. Så får vi Richards historie og deretter Joeys. Og slik veksler det gjennom hele boka. Dermed belyses de samme hendelsene gjerne fra flere ulike perspektiver. Mens hver av personene dyrker sin egen fortreffelighet og sitt krav på den eneste sannhet - som er så totalt annerledes sett fra de andres perspektiver at bare dét er fascinerende i seg selv. Samtidig er bl.a. 11. september, invasjonen av Irak, finanskrisen og Obamas inntreden i det politiske liv, et bakteppe for det som skjer. Alt er veldig gjenkjennelig også sett med europeiske øyne. Forfatteren gir en stemme til de mer kritiske røstene i USA i forhold til politikernes bedrag av folket - toppet av amerikanernes påstander om at det faktisk fantes kjemiske våpen i Irak, for derigjennom å skaffe seg legitimitet til å kunne invadere landet for deretter å sikre seg tilgangen til oljen. Sånn sett er dette en roman som bare er nødt til å gå rett hjem blant europeiske lesere!
Intet mindre enn terningkast seks fra meg! Og det gir jeg selv om romanen i små-små glimt har en og annen svakhet, hvor trøkket og drivet i boka opphører noe, men for så å ta seg voldsomt opp igjen.
Jeg har herved funnet meg en ny yndlingsforfatter som jeg har intensjoner om å lese absolutt alt av!
Fantastisk!
Helt utrolig fantastisk!
Jonathan Frantzen er en fabelaktig forfatter, han skildrer menneskelige relasjoner som en gud, nesten litt John Irving-ish i stilen.
En skrivestil jeg elsker. John Irving var i mange år min yndlingsforfatter, og står fremdeles høyt hos meg, men han har ikke kommet med noen ny bok på ei stund.
Jeg har nå fått meg en ny yndlingsforfatter.
Det gjelder både rollebesetningen og tematisk bredde. På ett nivå dreier romanen seg om en dysfunksjonell hvit middelklassefamilie med høyt utviklede overlevelsesevner, og på et annet nivå tar forfatteren for seg et politisk og miljømessig krysningspunkt for amerikanere. Det er koblinger til Balzacs moralhistorier (Eugenie Grandet) og Trollopes fascinasjon for betydningen av penger i Barchester-serien. Romanens fokus på fugler og fuglereservater bør sees på som en metafor for den globale miljøkrisen, men viser også Franzens egen interesse for fugler og fugletitting. Men glem ikke; denne boka inneholder to fine historier om kjærlighetens vilkår i dag. (Lest 2011).
Veldig lang og omstendelig. Kjedelig å lese de lange beskrivelsene av den selvopptatte og selvmedlidende Patty, og Walters vekselsvise omtanke for og irritasjon over henne. De ulike handlingstrådene og miljøene symboliserer ulike problemstillinger og formidler ulike budskap, uten at jeg forstår eller lar meg berøre av det i særlig grad.
Viljen til å lese boka førte til at jeg ikke ga opp før etter 300 sider. Men selv etter å ha kommet så langt ga ikke boken meg noe igjen for strevet! Det beste med den var at når jeg endelig la den i fra meg gikk jeg over til å lese Per Pettersons Jeg nekter, som er helt eksepsjonelt god!
Stor roman på flere måter!
Mange detaljer og godt språk gjør karakterene levende og dramaet visuelt.
Anbefales på det varmeste til deg som liker bøker med mange lag!
Superlativer blir unødvendige, denne boka er nå på min topp-3-liste ever! Til og med bedre enn Korrigeringer!
- eller kanskje tvert imot?
Har fullført boka for andre gong, dvs enkelte korte parti har vor skumleste, medan andre deler har eg lese meir grundig – og heretter skal den få stå pent til pynt i bokhylla.(Er nok dessverre ikkje så positiv som mange andre)
Boka er sær, svært sær etter mi meining. Ja, ikkje akkurat når det gjeld tema: «Den dysfunksjonelle familien" som prøver å tilpasse seg det som blir forventa av dei - samtidig som ein del av dei tek lite omsyn til menneska rundt seg.
Dei viktigaste personane er: Patty, eldste jente i ein familie som ikkje veit å verdsette henne, sjenerte Walter som ho giftar seg med og borna deira - Jessica og Joey. Joey forelskar seg i nabojenta Connie...og flyttar like godt over til hennar familie som svært ung. Lite populært, for å seie det mildt.I tillegg spelar vennen og rundbrennaren Richard ei viktig rolle.
Det er lite normalt i boka (sett med mine auge), hverken når det gjeld familieforhold i dei ulike familiane vi møter, eller i komposisjon. Synsvinkelen skiftar både hit og dit, og enkelte innspel i teksten verkar til tider noko innfallsprega!
Og så asurparulaen, då – fuglen som får enormt med merksemd gjennom store deler av boka, kva med den?
Det positive er etter mi meining:
Franzen er ein kløppar i å skildre forhold mellom menneske, kvardagslege situasjonar tek han på kornet. Nokre sekvensar er fornøyelege å lese, og han greier på finurleg vis å skildre det nedrige, eller smålige i den menneskelege naturen. Språkleg - mellom det beste, kanskje?
Bortsett frå det så håper eg verkeleg at dette ikkje er eit korrekt bilde av den amerikanske familien, sidan alle familiane vi møter har problem med å forholde seg til kvarandre, at dei derimot gjer alt dei kan for å unngå barn/ foreldre.
Eg gav i si tid kar 4, og den skal få stå, trur eg..
Franzen er en god forfatter og boken er svært leseverdig, men ikke så gjennomført god som Korrigeringer.
Men ingenting forstyrrer følelsen av å være spesiell mer enn nærværet av andre mennesker som føler seg like spesielle.
Hun var som en oppdiktet venn som tilfeldigvis var synlig.
Få ting gleder, når alt kommer til alt, depressive mennesker mer enn virkelig dårlige nyheter.
Walter hadde aldri likt katter. Han så på dem som kjæledyrverdenens sosiopater, en art gjort husvant som et nødvendig onde for å få kontroll på gnagere og deretter dyrket som en fetisj, og slik ulykksalige land dyrker sine militære og salutterer uniformene til drapsmenn, på samme måte stryker katteeiere dyrets vakre pels og tilgir det klørne og de skarpe tennene.
Nice people don't necessarily fall in love with nice people.
Han ble bare nok et nummer i det amerikanske selvstyreeksperimentet, et eksperiment som statistisk sett var skjevt i utgangspunktet, fordi det ikke var mennesker med sosaible gener som flyktet fra trangboddheten i den gamle verden til det nye kontinentet, men derimot dem som ikke kom overens med andre.
Det første minuttet av arbeidsdagen får en til å tenke på alle de andre minuttene en dag består av, og det er aldri av det gode å tenke på minutter enkeltvis. Først etter at andre minutter har sluttet seg til det nakne, ensomme første minuttet, blir dagen tryggere integrert i sin dagferdighet.
"Grunnen til at det er umulig å bryte ned systemet i dette landet", sa Walter, "er at alt dreier seg om frihet. Grunnen til at det frie markedet i Europa har innslag av sosialisme, er at folk der ikke er like besatt av personlig frihet. De har også lavere befolkningsvekst, trass i sammenlignbare inntektsnivåer. Europeerne er i det store og hele mer rasjonelle, rett og slett. Debatten om rettigheter i dette landet er ikke rasjonell. Den finner sted på samme nivå som følelser, og klassemotsetninger, noe som er grunnen til at høyresiden er så flink til å utnytte det. .... "
It’s more like a situation where I would hate the absence of the thing but I don’t like the thing itself, either.
Man nøler med å legge for stor vekt på betydningen av sex, men ikke desto mindre ville forfatteren av selvbiografien forsømme sine plikter dersom hun ikke viet temaet et beklemmende avsnitt. Den sørgelige sannhet er at Patty snart begynte å synes at sex var temmelig kjedelig og meningsløst - den samme gamle ensformigheten - og at hun gjorde det mest for Walters skyld. Og ja, utvilsomt, uten å gjøre det særlig bra. Saken er den at det som regel var andre ting hun heller ville ha gjort. Som oftest ville hun heller ha sovet. Eller det ville komme en distraherende lyd eller litt bekymringsfull lyd fra rommet til en av ungene. Eller hun ville, i tankene, regne ut hvor mange underholdende minutter det ville være igjen av en West Coast collegebasketballkamp når hun endelig kunne skru på tv-en igjen.
Bøkene som blir referert til i OITNB! Minus et par fagbøker jeg ikke gadd å legge til (ikke var det plass heller!) ;)
--En bok basert på et eventyr
--En bok som har vunnet National book award
--En Young Adult bestselger
--En bok du ikke har lest siden ungdomsskolen
--En bok med handling fra ditt hjemsted
--En bok oversatt til engelsk
--En kjærlighetshistorie med handling i fremtiden
--En bok hvor handlingen er i Europa
--En bok på under 150 sider
--En New York Times bestselger
--En bok som blir til film dette året
--En bok anbefalt av noen du akkurat har møtt
--En selvutviklingsbok
--En bok du leser ut på en dag
--En bok skrevet av en kjendis
--En politisk memoar
--En bok som er minst 100 år eldre enn deg
--En bok på mer enn 600 sider
--En bok fra Oprah's bokklubb
--En science- fiction roman
--En bok anbefalt av et familiemedlem
--En tegnet roman
--En bok publisert i 2016
--En bok hvor hovedpersonen har samme yrke som deg
--En bok hvor handlingen er om sommeren
--En bok og dens prequel
--Et mordmysterium
--En bok skrevet av en komiker
--En dystopi
--En bok med blått omslag
--En diktsamling
--Den første boken du ser i en bokhandel
--En klassiker fra det 20 ende århundre
--En bok fra biblioteket
--En selvbiografi
--En bok om en roadtrip
--En bok om en kultur du er ukjent med
--En satirisk bok
--En bok hvor handlingen foregår på en øy
--En bok som garantert vil gi deg glede
Et vidt begrep, som det herskes mye uenighet om. Jeg har imidlertid lest flere amerikanske romaner, som på en eller annen måte fanger den amerikanske tidsånd, kultur eller mentalitet, og er nysgjerrrig på hva dere der ute vil karakteriser som "den store amerikanske roman". Håper på innspill!
Jeg har lest noen av dem og de var gode. Andre var mindre gode og noen fikk jeg ikke tid til en gang. Skal prøve og fullføre lista neste år når jeg får tid :)
Gode romaner med tema miljø og klima. Gi gjerne tips om lignende bøker!