"Korrigeringer" av Jonathan Frantzen er noe av det bedre jeg har lest og forventingene var derfor store til den kritikerroste "Frihet". Dessverre ble jeg aldri engasjert i "Frihet", hverken storyen eller hovedpersonene "traff meg" og boken ble derfor tidvis liggende litt for lenge og jeg fikk aldri noen flyt i lesingen og boken ble dessverre derfor en skuffelse. Dog må jeg bemerke at Frantzen har ett flott språk med mye satire og humor, men denne traff ikke meg - dessverre.
Viser 4 svar.
Jeg hadde lest Korrigeringer på norsk, og var vilt begeistrert. Lånte Freedom (eng.) av min bror et par måneder senere. Han mente boka var enda bedre, men det kunne jeg vanskelig tro. Men jomen; den er MINST like god som Korrigeringer! Nydelig, variert, presist språk (som sagt leste den engelske utgaven). Halte ut de siste kapitlene for å få den til å vare lenge! En viktigere, sårere, skarpere, ømmere bok mener jeg du må lete lenge etter. Absolutt Pullitzer-materiale!
Leste den på norsk og har en mistanke om at det var litt av problemet for meg. Glatt og greit skolestilnorsk samt for mange unødvendige forklaringer av amerikanske fenomener ødela for meg. Mer kuriøst; etter 50 sider begynte jeg å irritere meg over kjønnsforvirring i stemmen i hodet og måtte sjekke. Hadde aldri trodd jeg var i stand til å være sikker på at forfatter og oversetter har forskjellig kjønn.
Eg har lese boka på engelsk, og er svært begeistra over språket. Eg synest Franzen har eit veldig presist og godt språkleg uttrykk, kor han skildrar både personar og fenomener, samt politiske uttrykk på ein treffande måte.
Sist sett
