Bokelskere.no

Er helt målløs! Ble ferdig i går kveld etter å ha nilest i to uker. Her var det masse, masse deilig lesing!!

Er no ca 150 sider inne i Frihet..som eg les for andre gong pga komande lesesirkeldiskusjon. Ein ting er sikkert: Den optimale julelektyre er det ikkje.
Forrige gong las eg boka litt overfladisk trur eg, no må det grundigere innsats til. Det som slår meg er alle dei tragiske familierelasjonane! Ikkje kjekt å tenkje på når vi no er inne i den høgtida der familiane skal ha det hyggelig saman?
Sjølv om eg ikkje akkurat kosar meg (nei!!), så er det fascinerande å sjå korleis Frantzen tek smålege menneskeleg kjensler heilt på kornet.

Dere som har lest Frantzen: Er det noen av dere som har lest den åpenbart Frantzen-inspirerte Houm? Hva synes dere om De håpefulle til sammenligning?

Jeg likte godt Frihet, med unntak av delen om miljøvernorganisasjonen og alt rundt det. Synes det ble "too much" og ikke like interessant innsiktsfullt som mange av de andre relasjonene.

Houm er ein ukjent forfattar for meg. Er De håpefulle ei bok du vil anbefale?

Må tilføye no etter at Frihet er gjennomdiskutert av engasjerte damer i lesesirkelen: Betre diskusjon har vi sjeldan hatt! Meiningar og synspunkt var mange og gav oss svært nyansert syn på innhald, komposisjon og språk.
Vi var einige om at boka egna seg svært godt til diskusjon, i motsetning til nokre av dei bøkene vi har tilnærma same syn på.
Så - heilt ypperlig til lesesirkel - trur eg at eg kan seie! :-)

Et meget viktig tema dette med "frihet" - og romanen har noen interessante innfallsvinkler til temaet - en god roman, men jeg fant den (merkelig nok?) noe oppskrytt - mer om dette i bloggen

Jeg kunne ikke unngå å se at du har gitt Frihet en sekser, mens Korrigeringer har fått en femmer. Kan du si hva du synes er bedre med Frihet?

Jeg er nemlig omvendt. Korrigeringer ga meg en åpenbaring og virkelig la lista for god litteratur, mens Frihet "bare" var en veldig god bok.

Beklager sent svar!

Jeg tror det var selve historien som fenget meg mer i Frihet. Også var det Richard :) Historien i Korreksjoner ble så innmari trist, mens i Frihet var det flere elementer som opptar meg mer, som musikk og miljøspørsmål. Men, for all del; jeg synes det er to veldig gode romaner og skillet er hårfint.

Mye er sagt om disse bøkene her på bokelskere. Hvis du tar en titt på alle trådene om "Frihet" vil du fort se at smaken er varierende. Jeg ble veldig begeistret for "Frihet" mens derimot "Korrigeringer" har jeg satt "på vent". Kanskje det var uklokt å la den ene avløse den andre, nesten uten opphold. Håper og tror jeg vil jeg oppleve den annerledes når jeg gir den en ny sjanse etterhvert. Det er fantastisk å følge personene så tett inn på livet, av og til smertelig tett. Tenkte av og til at nok er nok. Spesielt fasinerende er de ulike fortellerstemmene i boken, spennende å oppleve de mange historiene fra ulikt hold. Men det som virkelig gjør romanen interessant er at du parallelt med hverdagslivet hos familien Berglund også følger det som skjer historisk i USA og verden for øvrig. Regner med at mye av oppbyggingen av disse to bøkene er likt, det handler vel først og fremst om å la seg rive med av historien(e) som fortelles. "Korrigeringer" blir garantert tatt fram igjen.

En stor bok på flere måter - jeg likte den svært godt, og bare bøyer meg i støvet for en forfatter med en slik fantastisk språkfølelse. En flott leseropplevelse!

Denne romanen har jo fått mye god kritikk og mange liker den. Jeg har også fått gode forklaringer på hvorfor noen liker den tidligere, men selv avbrøt jeg og fikk aldri helt taket på hva som var så fantastisk. Synes det ble en hel masse babbel om trivialiteter. Et av Franzens hovedpoeng ser ut til å være at det moderne mennesket har alt og skusler bort denne valgfriheten i alkohol, utroskap, egoisme e.l. Det er jo et godt tema, men jeg synes ikke alle sidene er nødvendig i dette tilfellet.

Men jeg har boka fortsatt og vil gjerne høre dere begrunne hvorfor jeg bør fullføre:)? Hva var det med historien dere likte så godt, utover det som er sagt om språket?

Har nettopp svart Jon, men glemte å nevne språket. Det er glitrende.

Jeg synes nettopp det at han skriver så detaljert om et banalt tema er flott! Det handler jo i bunn og grunn bare om hvordan man velger å leve sine liv, og konsekvensene av disse valgene.

Det som fasinerer meg mest ved denne romanen, er Franzens evne til å gi karakterene liv. Jeg følte at jeg virkelig ble kjent med et par av dem, slik at når boka var utlest kjente jeg meg litt trist for at forholdet var over :)

Ellers må jeg bare tilføye at jeg elsker romaner hvor historien ekspanderer og blir til mange historier som går ut og inn i hverandre. Det hjelper jo litt å like det når man skal lese denne boka :D

Er ganske enig. Tror ikke Franzen er så opptatt av å være dyp og fantastisk. Han presenterer et liv med de trivialiteter liv inneholder. Hovedkarakterenes liv er ikke veldig mye mer spennende enn leserens. Det er bare fortalt på en forfriskende fine måte.

Strindin: Jeg synes du skal fullføre boka, om ikke annet for å få en avrunding på historien og la alle detaljene bli knyttet sammen på slutten av boka. Deretter kan du lese Den jiddische politiforeningen, eller hva den nå heter på norsk. Litt mindre vissvass, men mange detaljer som knyttes sammen på slutten :)

Når det først er snakk om avslutninger må jeg jo si at slutten på "Frihet" var fantastisk. Husker jeg ble rørt til tårer faktisk.