Bokelskere.no

I romanen "Frihet" introduseres vi for ekteparet Berglund, som en gang var svært, svært lykkelige småbarnsforeldre og faktisk et idealektepar i Barrier Street. Idet barna er blitt store og så smått er i ferd med å forlate redet, slår imidlertid idyllen sprekker. Den tidligere så perfekte husmoren og gledessprederen Patty er umerkelig blitt en sur gneldrekjerring, mens mannen hennes Walter mer og mer går opp i jobben og vender oppmerksomheten sin andre steder enn i hjemmet. Han som en gang forgudet sin kvinne med stor K og kunne ha båret henne til månen om det var dét Patty hadde ønsket ... Og barna? De er langt på vei skuff på skuff ... toppet av tenåringssønnen Joeys opprør da han flytter inn hos de mest håpløse naboene i hele gata fordi moren ikke klarer å like kjæresten hans Connie ... Skjønt Joey har vært i opposisjon til foreldrene sine fra han kunne snakke, der han konstant har utfordret deres autoritet - for ikke å si mangel på sådan.

I bakgrunnen "truer" Walters barndomskamerat Richard, rockesangeren og drittsekken som aldri har blitt såkalt voksen og ansvarlig, men som nedlegger damer for fote. Hva har han som f.eks. Walter ikke har? Og Patty som en gang var betatt av ham, men som endte med å velge Walter, har egentlig aldri glemt Richards dyriske og hensynsløse tiltrekningskraft ...

Så hva gikk egentlig galt for familien Berglund? Ble det for mye frihet? Klarte ikke foreldrene å sette seg i respekt overfor barna? Og hvordan endte glade og kvitrende Patty opp som en bitende og besk kvinne? Som begynner å drikke for å holde ut sitt eget liv? Og som synker dypere og dypere ned i depresjonen ...

Denne romanen har blitt omtalt både som et mesterverk og en moderne klassiker, og jeg kan for egen del bekrefte at jeg synes romanen fortjener akkurat så store ovasjoner!

For det første er språket helt i ypperste klasse! Og jeg må virkelig berømme oversetterens jobb! Jeg tror ikke noe særlig kan ha gått til spille når romanen har blitt oversatt til norsk.

For det andre er personskildringene fantastiske! Noen ganger kan man selvsagt spørre seg selv hvem som eier sannheten om andre mennesker. Så også her. Når forfatteren lar naboer og bekjente beskrive ekteparet gjennom sine sympatier og antipatier, er dette noen ganger treffende og andre ganger åpenbart urettferdige - særlig når deres motiver og dårlige agendaer skinner så tydelig gjennom. For det er ikke til å stikke under en stol at enkelte synes det er meget tilfredsstillende å se at alt likevel ikke var så perfekt som de trodde. Enkelte ganger holdt jeg rett og slett på å le meg fillete av personskildringene som truet med å vippe over i det parodiske, for ikke å si ondskapsfulle - uten at dette noen gang gikk på bekostning av det mesterlige ved romanen. Kanskje var det vrengebildet av det moderne menneskets bunnløse egoisme som gjorde størst inntrykk? Nettopp fordi forfatteren skildrer dette så presist og så til de grader tatt på kornet? Bitende ironisk så det holder!

Sist men ikke minst vil jeg fremheve dramaturgien i historien. Forfatteren benytter flere fortellerstemmer. I et kapittel er det Patty som forteller, i et annet er det Walter som får komme til orde. Så får vi Richards historie og deretter Joeys. Og slik veksler det gjennom hele boka. Dermed belyses de samme hendelsene gjerne fra flere ulike perspektiver. Mens hver av personene dyrker sin egen fortreffelighet og sitt krav på den eneste sannhet - som er så totalt annerledes sett fra de andres perspektiver at bare dét er fascinerende i seg selv. Samtidig er bl.a. 11. september, invasjonen av Irak, finanskrisen og Obamas inntreden i det politiske liv, et bakteppe for det som skjer. Alt er veldig gjenkjennelig også sett med europeiske øyne. Forfatteren gir en stemme til de mer kritiske røstene i USA i forhold til politikernes bedrag av folket - toppet av amerikanernes påstander om at det faktisk fantes kjemiske våpen i Irak, for derigjennom å skaffe seg legitimitet til å kunne invadere landet for deretter å sikre seg tilgangen til oljen. Sånn sett er dette en roman som bare er nødt til å gå rett hjem blant europeiske lesere!

Intet mindre enn terningkast seks fra meg! Og det gir jeg selv om romanen i små-små glimt har en og annen svakhet, hvor trøkket og drivet i boka opphører noe, men for så å ta seg voldsomt opp igjen.

Jeg har herved funnet meg en ny yndlingsforfatter som jeg har intensjoner om å lese absolutt alt av!

Jo, denne svarte til forventningene. Språklig glitrende. Selv om det stort sett glir lett avgårde side etter side, er boken ogå krevende på sin måte. Det Berglundske dynastiet med alle sine forviklinger ga meg, i perioder, følelsen av at nok er nok. Du kommer dem så smertelig nær, og det føltes ikke alltid like komfortabelt. Og som i mange andre bøker finnes det også dødpunkter i denne, eller kanskje riktigere, noen kjedelige partier. I motsetning til andre her inne syntes jeg avslutningen av boken var helt fantastisk gripende.Satt med tårer i øynene da jeg fulgte Walter i Canterbridge Etates, hans etterhvert utviklede einstøingtendenser og bitterhet over alt og alle. Selve avslutningen føltes befriende. Ser nå fram til "Korrigeringer" som noen mener er enda bedre. Gleder meg allerede.

Nettopp ferdig med boken og synes den var veldig bra, like bra som Korrigeringer. Tenkte jeg skulle velge ut et par passasjer for sitater. Men hva skal man velge? Her var det mye minneverdig. En svært gjennomarbeidet bok. Det kommer til å ta tid for Franzen å toppe denne!

Denne boka var "tilfeldigvis" synlig på et nattbord i en tv-serie som heter No ordinary family:)

Flott anmeldelse som vanleg, Rose Marie. Jonathan Franzen er ein talentfull og intelligent forfattar. Boka er velskriven, flott språk og god kompososjon. Han skildrar moderne amerikanarar i deira moderne liv.(Truleg ikkje den jevne amerikanar, - heldigvis). Hovudpersonane er umogne og til dels usympatiske og egoistiske. Eg må innrømma at eg blei noko sliten av dei ei stund. Inga positiv utvikling før heilt på slutten. Tittelen er vel meint ironisk, sidan personane tydelegvis ikkje hadde ryggrad til å takla friheten i noko særleg grad. Slutten vart noko lettvint, - etter mi meining.

Da er jeg ferdig med denne...skal ikke si så mye enda. Gikk til den med åpent sinn, men min første kommentar er at den er veldig ujevn. Den tar opp mange meget interessante temaer, det er glitrende språk og mye toppaktuelt og spennende, og lærerikt om det amerikanske samfunnet...når det er sagt: en del lange kjedelige passasjer, hopping i tid og sted som for så vidt fungerer greit, men kan skape litt forvirring innimellom. En litt lettvint "løsning" med Lalitha også kanskje, men trekant/firkant-dramaet skapte jo en del spenning på kjærlighets-fronten da....Jeg hadde nok litt for store forventninger til denne....endte opp med terningkast-4 jeg. En revidert og strukturert utgave, en del innstramminger hadde kanskje rettet opp noe. En av de få romanene jeg har lest som jeg føler har vært vel oppskrytt.Men jeg la den ikke bort, og jeg angres så visst ikke på at den er lest....

Flott beskrevet av deg den boka, har nettopp lest den selv. Du får frem mye av det jeg føler og etter å ha lest boka. Gode menneskeskildringer!, jeg gir den terningkast 6 og!, Har nettopp begynt på Korrigeringer, virker lovende, gler meg!

Femmer fra meg! Veldig amerikansk, veldig middelklasse, et par pinlige språkfeil (oversetteren har hatt en stri jobb!) - men vidunderlig lang, mangfoldig, og full av overraskelser, toppet av sluttkapittelet, som for meg ble den aller største overraskelsen!

Har nettopp begynt på denne. Kunne ikke la være etter den bokanmeldelsen din;) Kjenner jeg blir kjempeprovosert over måten Patty blir behandlet på av foreldrene sine, så allerede etter bare ca 50 sider er jeg engasjert. Gleder meg til å fortsette å lære resten av familien å kjenne.

Dette er absolutt ei "må lese" bok. Personskildringene er veldig bra beskrevet og likedan relasjonene mellom familiemedlemmene og andre. Jeg synest det er en styrke når forfattere får til å beskrive menneskers irrganger og vanskeligheter i hverdagen, det synest jeg Franzen klarte å få fram i denne boka.
Er litt enig i det Stian skriver at det ble litt vel mye om fugleprosjektet, men det drar ikke mye ned på inntrykket mitt av boka.

Da blir denne omtalt i Bokprogrammet av Siss Vik, NRK2 i dag, samt en liten Basketball session på Grünerløkka. (Se Facebook, Bokprogrammet)

Jeg hadde ganske store forventinger til denne, likte veldig godt Korrigeringer, og med så mye skryt i pressen gledet jeg meg veldig til å lese denne. Vel, nå er jeg ferdig, og jeg må dessverre si at jeg ble skuffet. Franzen skriver godt, og det flyter fint avgårde, men den er for lang, altfor mye babbel, og hele det fugleprosjektet kunne han godt ha spart seg, det var bare kjedelig. Men han er god på relasjoner, og han har mange gode menneskelig observasjoner, men jeg ble aldri hektet på historien, den bare gled helt greit avgårde uten de store topper eller bunner. Leste i Time at noe av grunnen til at han hadde brukt 9 år på boken var fordi han måtte finne opp alt selv, og ikke basere seg på egne erfaringer slik han gjorde i store deler av Korrigeringer, så mitt råd er at han venter venter i 20 år og kommer sterk tilbake med en god historie om hvordan han har det som 70 åring.

Jeg har akkurat lest ferdig boka, og hva skal man si? Jeg lurte på å legge boka fra meg, men er egentlig tilfreds med at leg leste den ferdig fordi jeg synes Frantzen har veldig gode personskildringer og han skildrer mellommenneskelige forhold på en flott måte. Men jeg er enig med deg, fugleprosjektet kunne han holdt seg unna! Jeg er ikke bekvem med måten han bruker språket på. Når han bruker en halv side på EN fullstendig setning, synes jeg han lager det for komplisert. Det er så mange bisetninger og innskutte bisetninger, at iallfall JEG måtte lese enkelte setninger om igjen. Frantzen klarte faktisk å få meg irritert på den godeste Walter, hans "dustethet" står ikke i forhold til de ambisjoner og de prosjekter han involverer seg i. Han ble ikke troverdig for meg. Jeg følte også at Frantzen tværet og tværet på det han ville si. Enkelt sagt synes jeg boka burde ha vært mye mere komprimert.

Jeg må si meg uenig mht Walter. Han, som de andre, fremstilles som mennesker med lyter, som vil noe, men som ofte gjør noe annet, og som hele tiden jobber med å balansere mellom lyster, vilje og hva nå annet som styrer våre handlinger - vår baggasje? Men kanskje jeg er litt av en "dust" selv, siden jeg identifiserte meg med ham ;)

Ha ha... Ja, det siste er det vel bare du selv som må vurdere... Vi har vel alle våre måter å se ting på. Poenget er vel å klare å godta at vi er forskjellige, uten at vi nødvendigvis skal hause dette opp.
Det handler om å godta "den lille forskjellen".
Det er ei stund siden jeg leste boka, og jeg husker bare at jeg irriterte meg over Walter.

Mye enig med din vurdering her. Er dette en viktig roman? Er dette en oppskrytt roman? Er ikke helt enig med meg selv...Har gitt den omtale i bloggen min, men heller kort sådan.

Jeg sliter med å tro at dette er en "viktig" roman. Den er absolutt god. Karakterene er skildret med god menneskeinnsikt, med unntak av noen overdrivelser av personlighetene slik at de nærmer seg litt parodiske. Ikke at det trenger å være negativt, det får fram en del gode poenger. Jeg kan kjenne meg i mye av boken, menneskene, bekrefteler på mitt syn på det amerikanse samfunnet etc. men jeg syns kanskje ikke den ga meg noen stor grad av ny innsikt. Den ga meg ikke noen aha-opplevelser, eller fikk meg til å dvelde særlig dypt ved sider av samfunnet eller mennesker. (kanskje med unntak av titlen)

Den har et veldig godt språk, og handlingen er veldig godt flettet sammen. Jeg hadde, som mange andre, store forventninger til den. Jeg hadde hørt mye ros om samfunnskritikken i den. For meg ble den kanskje heller en god og underholdene "pageturner"-roman, enn en interessant roman.

Jeg har ikke lest noe av Franzen tidligere, men hadde ut fra forhåndsomtale, anmeldelser og omtale av venner skyhøye forventninger. Disse ble ikke helt tilfredsstilt, men det kan være forventningene sin feil...

For det er utvilsomt ei god bok, godt skrevet av en kunnskapsrik forfatter. Og jeg tror nok jeg kommer til å prøve meg på tidligere bøker av han.

En femmer fra meg. Men jeg har lest bedre bøker i det siste....

Jeg har jo skryte av bokanmeldelsene dine før og denne her fikk meg faktisk til å bestille boka :)
Gleder meg nå veldig til den kommer i posten.
Syntes det er så spennende med bøker av forfattere jeg aldri har hørt om, men hvor en god anmeldelse av boken gir meg lyst til å lese den.
Takk :)

Hyggelig å høre! ;-) Jeg tror ikke jeg har røpet så mye av handlingen heller, så det skulle være mer enn nok av saftige detaljer å boltre seg i! ;-) Jeg gleder meg til du og andre har lest boka, slik at jeg får høre hva dere synes! God lesing!

Nettopp ferdig med "Freedom". Kjempefacinert. Synes han har tatt så mye i Usa på kornet (bodd der og bestøkt landet mange ganger). Også er det jo utrolig mange morsomme observasjoner, alle tragiske forhold og hendelser til tross. Topp!

Jammen datt ikke denne boka også rett i skal lesehylla. Ei bok fra eller til....

He-he ... Denne boka er en MÅ-lese-bok!

Flott anmeldelse! Men, vet ikke helt om jeg skal takke deg for å gi meg enda en bok jeg bare må lese... hehe :)

Denne høres ut som en bok jeg kan like ja. Får en følelse av at denne kommer til å snike i køen av "skal lese" bøker.

Tro du meg: den kommer - før du vet ordet av det - til å snike seg foran de fleste bøker du egentlig hadde tenkt å lese først! ;-)

Det tror jeg du har rett i ja. Har allerede trykket på "legg i handlekurv" hos Bokklubben... Så da kommer den om en ukes tid!

Og jeg som lovte meg selv å bruke litt mindre penger på bøker framover.. :-)

Da er vi to! Har også innkjøpstopp for tiden, men innvilger unntak på unntak ... Jeg gleder meg til å høre hva du synes om boka! ;-D

Denne er kjempefin Rose-Marie...jeg får lyst til å lese boken ja, og da skal jeg lese din fine omtale mer nøye. Jøss, 6 har du gitt den også...han får bra mye omtale for tiden, er spent på den.