Fornemmelsen for slutten

av (forfatter) og John Erik Bøe Lindgren (oversetter).

Cappelen Damm 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.62 (112 terningkast.)

299 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Tony Webster har gjort karriere, giftet seg og skilt seg, og nå er han pensjonist. Han tenker tilbake på ungdomstiden da han gikk på kostskole og ble kjent med Adrian Finn. Adrian var mer alvorlig enn de andre, og helt klart den smarteste. Vennskapet tok slutt da Adrian endte opp med den jenta som Tony var forelsket i, selv om de hadde sverget at de skulle være venner hele livet. Men minner kan være upresise og ha en overraskende virkning, det beviser et brev Tony mottar fra en advokat.

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788202379988

EAN 9788202379988

Språk Bokmål

Sider 185

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Booker-prisen 2011

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

18 50 29 13 2 0

Bokomtaler

Et gjennomsnittsmenneskes livsanskuelse

Julian Barnes (f. 1946) er født og oppvokst i England, og han har i årene fra 1980 skrevet 11 bøker. Gjennombruddet kom da han utga "Flauberts papegøye" i 1984 - en bok han oppnådde å bli nominert til Bookerprisen for. Siden er han blitt nominert enda et par ganger (for "England, England" i 1998 og for "Arthur & George" i 2005). Han vant imidlertid Bookerprisen først da "The Sense of an Ending" kom i 2011 (på norsk "Fornemmelsen for slutten" i 2012). Forfatteren har en egen nettside for dem som er interessert i å lese mer om ham.

Jeg har tidligere ikke lest noe av Barnes, og jeg er litt i stuss over at jeg ikke rett og slett bare kjøpte denne boka da den kom (fordi jeg i grunnen har kastet meg over det meste jeg har ment var verdt det), men i stedet endte med å låne den på biblioteket.

Tony Webster gikk i sine guttedager på en typisk engelsk kostskole, avsondret fra verden generelt og jenter spesielt. Fantasier om jenter og sex tok derfor en stor plass i kostskoleguttenes liv. I bokas første del følger vi Tony og hans venner Colin og Alex - inntil en ny gutt dukket opp på skolen. Adrian var utrustet med atskillig mer intelligens enn alle de andre, og han var også i stand til å parere lærerne på en elegant måte, uten å virke direkte frekk. I alle fall slapp han unna med det meste.

"I mellomtiden var vi bokhungrige, sexhungrige, meritokratiske og anarkistiske. For oss virket alle politiske og sosiale systemer korrupte, likevel avviste vi alle andre alternativer enn det hedonistiske kaos. Adrian presset oss imidlertid til å tro på tankens bruk, at handlinger bør styres av prinsipper. Tidligere var Alex blitt betraktet som filosofen blant oss. Han hadde lest ting vi andre to ikke hadde lest, og kunne for eksempel plutselig proklamere: "Hvorom man ikke kan tale, om det kan man tie." Colin og jeg ville reflektere over utsagnet i taushet en stund, før vi flirte og fortsatte å snakke. Men Adrians ankomst løsrev Alex fra rollen hans - eller ga oss snarere valget av en annen filosof. Hvis Alex hadde lest Russell og Wittgenstein, hadde Adrian lest Camus og Nietzsche. Jeg hadde lest George Orwell og Aldous Huxley. Colin hadde lest Baudelaire og Dostovejskij. Dette er bare lett karrikert." (side 16)

Da guttene var ferdig på skolen, lovet de hverandre evig vennskap før de gikk hver til sitt. I stedet gled de fra hverandre, naturlig nok kanskje siden de begynte på ulike universiteter. Tony traff etter hvert Veronica, en jente han for det meste ikke forsto seg på. Etter at det ble slutt mellom dem, traff han Margaret, som han fikk datteren Susie med. I mellomtiden ble Veronica og Adrian et par, noe som ikke bare var komplett uforståelig for Tony, men også et forhold han ikke levnet en sjanse.

I del to møter vi Tony som en aldrende mann 40 år senere. Han er for lengst skilt fra Margaret og han bestreber seg på å ha et godt forhold til datteren. Alt i alt er han rimelig fornøyd med livet og synes han er en nokså ålreit kar selv, i grunnen. Han ser tilbake på den gangen Adrian døde som følge av selvmord, særlig etter at Veronicas mor går bort og etterlater ham 500 Pund og testamenterer Adrians dagbok til henne. Dette fremtvinger en del konsekvenser. Blant annet at Tony "må" ta kontakt med Veronica igjen for å få fatt i dagboken, bare for å oppdage at hun er uvillig til dette. Og etter hvert forstår vi at alle minnene Tony har lullet seg inn i om sin egen fortid, absolutt ikke stemmer med virkeligheten. Hukommelsen har definitivt sine svakheter, eller som Adrian pleide å si i guttedagene: "Historie er vissheten som oppstår der hukommelsens feilbarlighet møter dokumentasjonens utilstrekkelighet." Særlig da et gammelt brev dukker opp - et brev Tony selv har skrevet og fullstendig fortrengt - må han omdefinere hvordan han egentlig har fremstått som person i visse deler av sitt liv. Han er kanskje ikke den hyggelige karen han helst ønsker å tenke på seg selv som, når alt kommer til alt? Og har han egentlig noen grunn til å være tilfreds med det livet han har levd?

"Så tenkte jeg mer på Adrian. Han hadde sett klarere enn oss andre helt fra begynnelsen av. Mens vi andre fråtset i ungdommelig tungsinn og forestilte oss at vår kroniske misnøye var en original respons til menneskets situasjon, vendte Adrian blikket allerede mye lenger frem og mer vidt omkring. Han følte livet klarere også - til og med, eller kanskje særlig, da han bestemte seg for at det ikke var verdt bryet. Sammenlignet med ham hadde jeg vært et rotehode, ute av stand til å lære noe særlig av de få lærepengene livet bød på. Etter mine begreper slo jeg meg til ro med livets realiteter, og underkastet meg dets nødvendighet: hvis ditt, så datt, og slik gikk årene. Etter Adrians begreper sluttet jeg å leve, sluttet å undersøke livet, tok det som det kom. Og derfor begynte jeg for første gang å føle en mer generell anger - en følelse et eller annet sted mellom selvmedlidenhet og hat mot meg selv - over hele mitt liv. Alt sammen. Jeg hadde mistet vennene fra ungdomstiden. Jeg hadde mistet mitt livs kjærlighet. Jeg hadde forlatt ambisjonene jeg en gang hadde. Jeg hadde ønsket at livet ikke skulle plage meg for mye, og hadde lykkes - enn så stakkarslig det var. Gjennomsnittlig, det var det jeg hadde vært, helt siden jeg sluttet på skolen ..." (side 125)

I boka bygges det opp et slags plott som først finner sin løsning helt på slutten - og det så finurlig at jeg fikk lyst til å snu boka og begynne forfra igjen - i håp om å finne noen tråder som jeg muligens kunne ha oversett underveis. Når jeg likevel ikke gjorde dette, var det ut fra en fornemmelse om at dette likevel ikke ville ha gitt meg alle svarene. Temaet i boka er rett og slett hukommelsens skjøre minne, der vi plukker med oss det som passer, og fortrenger resten - særlig det som gjør at vi ikke kan se oss selv inn i øynene hver eneste dag i noen lunde rimelig visshet om at vi er ålreite mennesker tross alt.

Julian Barnes´tynne lille flis av en bok rommer stor litteratur, synes jeg. Jeg nøt formuleringene underveis, de presise beskrivelsene av persongalleriet og det som hendte, og lenge trodde jeg at hovedpersonen virkelig hadde overblikket både overfor seg selv og andre, bare for å oppleve hvordan alt han hadde bygget møysommelig opp gjennom et helt liv, raste sammen på slutten. Dette er en bok jeg etter hvert kommer til å ønske å eie - fordi jeg på et eller annet tidspunkt kommer til å ha lyst til å lese den om igjen. Det er mye sårhet i teksten, samtidig som det også er mye galgenhumor mellom linjene. Sånn sett en bok som gikk rett hjem hos meg, og som jeg vurderer til terningkast seks! Og så avslutter jeg med nok et sitat fra boka:

"Hva visste vel jeg om livet, jeg som hadde levd så forsiktig? Som verken hadde vunnet eller tapt, som bare hadde latt livet skje meg? Som hadde de vanlige ambisjonene, og som slo seg altfor raskt til ro med at de ikke kunne realiseres? Som unngikk å bli såret, og kalte det evne til overlevelse? Som betalte regningene mine og holdt meg på god fot med så mange som mulig? For hvem ord som ekstase og fortvilelse snart bare ble ord jeg en gang hadde lest i romaner? En hvis selvkritikk aldri medførte smerte? Vel, det var alt dette å reflektere over mens jeg gikk gjennom en spesiell form for anger: en smerte endelig påført en som alltid hadde trodd han visste hvordan smerte kunne unngås - og påført nettopp av den grunn." (side 177)

Godt sagt! (6) Varsle Svar

«Det du ender med å huske er ikke alltid det samme som du har vært vitne til».
Setningen står på den første siden av Julian Barnes roman «Fornemmelsen for slutten

Julian Barnes regnes som en stor samtidsforfatter i Storbritannia. Dette var mitt første møte med Barnes, et møte som gav mersmak

Det er litt av en roman - stor litteratur. Erkebritisk.
"Fornemmelse for slutten" har et fantastisk språk, er intelligent, sår, reflekterende og vittig.
Den handler om en mann som er i ferd med å gjøre opp status for et levd liv. Det starter med at hovedpersonen, Tony, ser tilbake på tiden som elev på videregående. Han og tre kompiser hang mye sammen, først var de bare tre, men så begynte den intelligente Adrian på skolen deres, og han ble alles favoritt. Han var av typen som satt lærerne på plass med sin innsikt og kunnskap.
Romanen er lettlest, men også intens og filosofisk. Den handler som sagt om hva vi husker, om små og store livsløgner, om minnets upålitelighet, farget av hva vi forteller oss selv om hva som har skjedd i livet vårt.

«Historie er vissheten som oppstår der hukommelsens feilbarlighet møter dokumentasjonens utilstrekkelighet»

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Anbefales! Litt av en bok! Den er tynn og lettlest, men rommer masse innhold. På mange måter er den genial. Slutten er høyst overraskende og får alle brikker til å falle på plass. Også detaljer som man under lesingen oppfattet som lite relevante, får nå en dypere mening. Jeg vil også berømme språket i boka. Her finnes det lange elegante setninger som man ofte får lyst til å stoppe opp ved og grunne litt ekstra på. En spesiell effekt skapes av kontrasten mellom dette noe avanserte språket og et trekk ved selv innholdet, nærmere sagt personenes adferd som ofte er heller barnslig og ubehjelpelig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En sterk og fascinerende roman, godt skrevet.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Anbefales!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Jeg hadde lest et eller annet sted, at dersom du vil at andre skal legge merke til det du sier, skal du ikke heve stemmen, men senke den.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Det siste er ikke noe jeg faktisk har sett, men det du ender med å huske er ikke alltid det samme som du har vært vitne til.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Historien som utspiller seg foran nesen vår skulle være den klareste, likevel er det den som går fortest i oppløsning for oss. Vi lever i tiden, den binder oss og definerer oss, og tiden skal jo måle historien, ikke sant? Men dersom vi ikke kan forstå tid, ikke kan fatte dens mysterier av takt og bevegelse, hvilken sjanse har vi da med historien - selv vår egen lille, personlige, stort sett udokumenterte bit av den?

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Det slår meg at dette kan være en av forskjellene mellom ung og gammel: Når vi er unge, finner vi på forskjellige framtider for oss selv; når vi er gamle, finner vi på forskjellige fortider for andre.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Når du er ung - da jeg var ung - vil du at følelsene dine skal ligne på de du leser om i bøker. Du vil at at de skal omvelte livet ditt, skape og definere en ny virkelighet.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Bøker jeg har bestemt meg for å lese etter et blikk på coveret. Det jeg faller for er farger, tegninger, foto og stemning på omslaget.


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Bookerprisen (engelsk navn: «Booker Prize for Fiction» og «Man Booker Prize») blir årlig utdelt til den beste romanen skrevet på engelsk og utgitt i Storbritannia (tidligere begrenset til innbyggere i Samveldet, Irland og Zimbabwe). Prisen ble innstiftet av bokhandlerkjeden Booker plc i 1968. For å bevare prisens eksklusivitet velger man ut jurymedlemmer blant kritikere, forfattere og akademikere. Siden 2002 har prisen også blitt omtalt som «Man Booker Prize» for å reflektere at prisen blir sponset av et investeringsselskap, Man Group plc.


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Flere lyst til å lese bøker.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Målet er like mange som i 2014: minst 24 bøker.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Livets nivåer" av Julian Barnes
  • "Flauberts papegøye" av Julian Barnes
  • "Sammenkomsten" av Anne Enright
  • "Som svaler kom de" av William Maxwell
  • "Havmannen - roman" av Carl-Johan Vallgren
  • "Karthago" av Joyce Carol Oates
  • "Forelskelsene" av Javier Marías
  • "Formål ekteskap" av Jeffrey Eugenides
  • "Gilead" av Marilynne Robinson
  • "Brodecks rapport" av Philippe Claudel
  • "Regn i november" av Auður Ava Ólafsdóttir
  • "Svart vann" av Joyce Carol Oates
Alle bokanbefalinger for dette verket