2019
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Handlingen foregår i en by i sørstatene i 30-årene. En sort mann er tiltalt for voldtekt av en hvit pike. Hans forsvarer har en vanskelig jobb. Gjennom barns øyne får vi et innblikk i de voksnes rasistiske og klassebevisste holdninger.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788203208935
EAN 9788203208935
Serier Aschehoug pocket Familien Finch (1)
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 319
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Oppvekstforteljingar blir ikkje mykje betre enn dette. Jean Louise Finch, med tilnamnet Småen, fortel om eit par år av oppveksten i ein småby i Alabama under depresjonen på 1930-talet. Sidan mora døde då Småen var 2 år gamal er ho svært nært knytta til faren sin, Atticus. Atticus er advokat i småbyen, og sidan Småen er interessert i kva faren driv med blir ho forholdsvis veslevaksen. I tillegg er ho, sidan ho har vakse opp med å slåss med den fire år eldre broren Jem, litt av ei slåsskjempe.
Innledningsvis er det truskuldige barndomsminne som pregar forteljinga, om korleis ho og broren blir venner med Dill, nabofrua sin nevø som er på vitjing i sommarferiane, om korleis dei spionerer på den mystiske og skumle naboen Boo, om det å starte på skulen, og liknande tema. Men via dei andre ungane blir Småen og Jem gjort merksame på at faren har tatt på seg å vere forsvarar for ein svart mann som er skulda for å ha voldtatt ei kvit jente. Dette er ikkje populært i byen, og gjennom dei vidare hendingane i byen oppdagar barna at folk ikkje alltid er slik det ser ut som, besteborgarar kan ha ganske grumsete haldningar, og meir uglesette personar i byen viser seg å vere heidersmenneske.
Atticus er ei klippe midt oppe i dette. Han gjer sitt beste for å forsvare den tiltalte, og sjølv om barna hans blir utsatt for sjikane av byfolk fordømmer han ikkje motstandarane sine. Atticus sin motivasjon for å strekke seg så langt for å gjere det han meiner er rett er paradoksalt nok omsynet til barna. I staden for å seie frå seg denne betente saka eller å gi etter for press frå opinionen, og derved skjerme barna, vil han at denne saka, sjølv om den er ei belastning for familien, skal lære barna noko om kva som er rett og galt.
Før forteljinga er over har Finch-barna lært meir om rett og galt enn mange vaksne menneske nokon gang gjer, og faren får til slutt også eit uløyseleg dilemma om kva som er rett å gjere. Alt i alt ei imponerende bok, ein fryd å lese, og den kjem til å sitje lenge i minnet.
Tenk at jeg i så mange år har utsatt å lese denne nydelige boka! Jeg trodde at den skulle være gammelmodig og forferdelig trist. I det store og det hele var den ingen av delene, selv om den skildrer triste skjebner og urettferdige hendelser. Dette ble rett og slett en av mine favorittbøker, og jeg er glad for at jeg omsider fikk rotet meg til å lese den!
En fantastisk bok etter min mening! Jeg ble virkelig grepet av denne boken. Den var både spennende, rørende og morsom. Mens jeg enkelte steder var rørt til tårer av triste skjebner og urettferdighet, kunne jeg andre steder ta meg selv i å le høyt av vittige sitater og beskrivelser. Denne romanen er uten tvil å anbefale!
Nok en klassiker som har fått fornyet glans med tanke på at forfatteren kom med fortsettelsen av denne boka i år.
Siden boka kom midt i de verste raseopptøyene i USA på 60-tallet kom nok denne oppveksthistorien fra et depresjonspreget Alabama på 30- tallet som en sprengladning. Boka setter søkelyset på fordommer, de fargedes rettigheter (eller mangel på sådanne) og bekriver oppveksten til guttejenta Scout på en god og detaljrik måte.
Gjennom hennes øyne tar leseren del i voldtekstanklagen som blir rettet mot en farget mann, og hvordan faren, Atticus forsvarer mannens uskyld. Atticus gir kloke svar på de mange spørsmålene et barn midt i barndommen og en til tider uforståelig voksenverden ønsker svar på. En varm, ettertenksom og viktig bok som fortjente sin Pulitzerpris, men etter min mening ikke noe mesterverk, derfor en fjellstø firer på terningen denne gangen.
Ser ikke noe poeng i å gjenta alt som andre allerede har sagt. Nøyer meg derfor med en tilføyelse : dette er den type bok en blir oppriktig lei seg for at tar slutt, og etterpå er det vanskelig å kjipt å finne en ny bok å lese fordi en vet at den ikke kommet til å overgå, eller en gang tilsvare, det er nettopp har lest. Anbefales på det varmeste, med andre ord
Drep ikke en sangfugl er ei fantastisk skildring av oppvekst i ein rasesegregert småby. Byen står foran eit rettsdrama: Ei kvit kvinne har vorte valdteken av ein svart mann, og Småen sin far skal vera forsvarar. Småen sitt univers er ikkje så stort, men det er mykje å sette spørsmålsteikn ved. I løpet av romanen finn ho ut kva slags folk som er den rette typen.
Boka omhandler mange viktige tema. Rasisme og urettferdighet, frykten for det ukjente, ect
Allikevel var det bokens varme som traff meg aller mest. Veldig gode skildringer gjør at du virkelig blir tatt med til en annen tid, sør i USA. Og selvom det var dype tunge tema i boken var den omspunnet med medmenneskelighet og fine skildringer.
En av de litt rare tingene jeg husker fra da jeg leste denne var at den i likhet med saabye Christensens Beatles ga meg en følelse av sommer fordi skildringene var så gode.
En nydelig bok - barndommens små og store hendelser i sørstatsbyen på 20-tallet -formidlet av Småen. Hun, Småen, er yngst i familien som i tillegg består av far, Atticus og bror Jem. Car, hushjelpen og etterhvert tanten er viktige bi-karakterer.
En flott skildring, dramatisk, morsom og spennede. Magli Elsters oversettelse er en fryd.
Fantastisk bok. Som å bli ført tilbake i tid til Alabama på 30 tallet. En klar terningkast seks fra meg:)
Før jeg kan leve sammen med andre mennesker er jeg nødt til å kunne leve sammen med meg selv.
Mot - det er når du vet at du er slått ut før du begynner, og gjennomfører det uansett hva som skjer.
.. noen ganger er Bibelen farligere i èn manns hånd enn wiskyflasken..
You never really understand a person until you consider things from his point of view...- until you climb into his skin and walk around in it
Until i feared I would lose it, I never loved to read. One does not love breathing.
"Det er ikke nødvendig å si alt man vet. For det første er det ikke dannet - og for det andre liker ikke folk å ha noen i nærheten som vet mer enn de selv gjør. De blir fornærmet. Ikke kan man forandre på noen av dem ved å snakke riktig heller, de må selv ha lyst til å lære det, og når de ikke vil lære, er det ikke noe man kan gjøre, bortsett fra å tie stille eller snakke som dem."
Da jeg gikk hjemover, tenkte jeg at Jem og jeg kom til å bli voksne, men det var ikke stort igjen for oss å lære, unntagen kanskje algebra.
Until i feared I would lose it, I never loved to read. One does not love breathing.
Dagen etter da jeg våknet, så jeg ut av vinduet og holdt på å dø av skrekk. Jeg skrek slik at Atticus kom ut fra badet, midt i barberingen.
- det er verden som går under, Atticus! Du må gjøre noe, vær så snill!
- det stemmer ikke, sa han. - Det snør.
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
I forbindelse med verdens bokdag 2006 spurte Museum, Libraries and Archives Council (MLA) britiske bibliotekarer hvilken bok alle voksne burde lese før de dør. Her finner du resultatet av undersøkelsen.
Yann Martel, forfatteren av Life of Pi, fant ut at den kanadiske statsministeren trengte kulturelt påfyll. Han har sendt ham én bok hver 14. dag i snart 4 år, med følgebrev.
What is Stephen Harper reading?
Følgebrevene er på ca 2 sider tekst, og har bakgrunnen for hvorfor de er med i lista. Jeg har følgelig ikke brukt mye tid på å skrive omtale her, men henviser til Martels omtale istedenfor.
Prosjektet er nå avsluttet, etter 100 bøker. De utgavene som Harper fikk tilsendt kan du finne på linken over. I denne listen har jeg brukt norske oversettelser så langt som jeg klarte. Der jeg ikke fant norske utgaver har jeg brukt engelske.
Lister her på bokelskere kan inneholde 100 bøker, som i utgangspunktet skulle være tilstrekkelig. Imidlertid består noen av bøkene på Martels liste av mer enn en bok, og iblant har jeg tatt med både norske og engelske utgaver. Jeg har derfor bare fått med tom. nr 93 på Martels liste. De resterende er:
Book Number 94: The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian, by Sherman Alexie
Book Number 95: Cakes and Ale, by W. Somerset Maugham
Book Number 96: Six Characters in Search of an Author, by Luigi Pirandello
Books Number 97: Paul à Québec, by Michel Rabagliati, Le géant de la gaffe, by André Franquin, and Le lotus bleu, by Hergé
Book Number 98: Sir Gawain and the Green Knight
Book Number 99: A History of Reading, by Alberto Manguel
Book Number 100: Scorched, by Wajdi Mouawad, translated from the French by Linda Gaboriau
Kanskje jeg skal bruke lista som leseliste for meg selv også?
Jeg var en stor fan av tv-serien Gilmore girls. Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville lage en liste over hvilke bøker de nevner i serien. Det er en lang liste, som jeg fant på en nettside som ikke finnes lengre.
Jeg har ikke tatt med bøkene bak de filmene som også nevnes.
Si gjerne ifra, hvis du vet om bøker jeg ikke har i lista.
Denne listen er en reaksjon på Esquires liste.
Bøkene er ikke rangert.
Lenke til den originale listen.
Noen titler griper fast i meg, gir ikke slipp. Dette er titler som lever sitt eget liv, nærmest fristillet fra boken som bærer dens navn. De er diktverk i seg selv - og skaper sine egne bilder.
Her var det vanskelig å begrense seg; mange sterke titler meldte seg på. Listen er klart subjektiv, avspeiler mine preferanser.
Venter spent på forslag og synespunkter fra dere! Noen jeg har glemt? Noen som ikke skulle ha vært her?
NB - det er tittelen, ikke boken, som har gjort seg fortjent til en plass på denne listen.
Her har jeg et problem, skal jeg kommentere bøkene eller titlene? Hva mener dere?
Denne lista er laget etter bidrag fra mange bokbloggere og andre bokelskere på nettet. Alle som bidro fikk plukke ut 5 av sine favorittbøker for å legge til lista. Klikk på linken så ser du det endelige resultatet:
Nedenfor ser dere et lite utvalg av de 210 bøkene på lista.
Bøker for å bli litt mer boksmart ;)
Har mange ganger tenkt at jeg har lest veldig mye uten å ha lest noen av de bøkene som "alle" kjenner til. Har ikke visst hvor jeg skal begynne, men etter en diskusjon her inne har jeg fått satt opp endel bøker, og flere legger jeg til etterhvert som jeg kommer på dem.
Endel av bøkene har jeg allerede ulest i hylla, og endel av forfatterene har flere aktuelle bøker jeg vil se på.
Dette er ingen liste som jeg har tenkt å haste meg igjennom, mest som en huskeliste for meg selv + at det er morsomt å se hvor mange av de som blir lest fremover :)
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.