Omtale fra forlaget
Få forfattere har en like hengiven leserskare som Jón Kalman Stefánsson. Med den fantastiske trilogien om Gutten og de to prisbelønte Keflavik-romanene har islendingen vunnet over kritikere og lesere både her i Norge og internasjonalt. Nå kommer endelig Stefanssons store gjennombruddsroman på norsk: den vakre, vittige og vemodige Sommerlys og så kommer natten. Boka er et utrolig litterært portrett av en landsby på den islandske vestkysten og menneskene, drømmene og lengslene som lever der: En skildring av vanlige menneskers uvanlige liv - utført med Kalman Stefánssons uforlignelige blanding av ømhet, humor, skjønnhet og fantasi.
«Vi skal ikke fortelle om hele byen, vi skal ikke gå fra hus til hus, det vil du ikke orke, men her kommer det helt sikkert til å fortelles om lidelsene som knytter dagene og nettene sammen, om en lykkelig lastebilsjåfør, om Elisabeths svarte silkekjole og han som kom med bussen, om Turid som er så lang, og så full av hemmelig lengsel - og om en enslig bonde og en fire tusen år gammel mumie.»
Forlag Press
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788232801688
EAN 9788232801688
Språk Bokmål
Sider 255
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fantastisk bok, jeg er så imponert over denne forfatteren og har nå lest alt av ham. Språket er så vakkert.
I den lille byen nord på Island, bor det helt vanlige mennesker, men de har alle sin historie.
Elisabet i den mørke fløyelskjolen, Jónas som egentlig vil se og male fugler, men som må bli politimann, Kjartan som plutselig får opp øynene for Kristin, direktøren som ble stjernekikker og filosof, og mange flere uforglemmelige personer.
Nydelig bok om mennesker i et lite samfunn på sagaøya. Lavmælt, men likevel spennende. Man skulle reist til Island...
Kort sagt ei bok om folka i ei lita bygd på Island. Ingen klar hovudperson, men ein rekke små historiar om dei ulike menneska i bygda, og ting som skjer med dei, om relasjonar, om utvikling. Denne boka vil eg beskrive som vakker! Rett og slett; vakker – språket, innhaldet, oppsettet. På elegant vis får vi innblikk i dei ulike karakteranes liv – om draumane dei har, ønska, tankar, anger, håp. Dette er ein usedvanleg fin skildring av heilt vanlege menneske liv. Humor og alvor leikar fint side om side og maler fram flotte bilete av menneske og natur på Island.
Denne boka er original, ekte, sår, og fin og morosam. Ein skikkleg godtpose av ein roman! Ei bok som fortener merksemd. Ei bok du skal nyte med god tid og låge skuldre. Endå ei slik bok eg kjem til å lese igjen. Og igjen.
Strålende kollektivroman fra Island hvor historiene glir over i hverandre og du håper at de ikke skal ta slutt. Poetisk, ømt, rørende, sanselig, rått, humoristisk og melankolsk.
Et språk og et innhold som tar pusten fra deg, en bok som går inn i deg og blir der !
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMennesket er merkelig, det er kanskje ensomt og lengter etter fellesskap, men når noen kommer, er det som om alt snus opp ned, og det ønsker mest av alt å forsvinne inn i seg selv og være i fred - ...
Vi er alle nødt til gå til lege, på apoteket, om ikke selv, så med barna våre, på spedbarnskontroll, de blir veid, målt, man begynner med en gang å gruppere oss, plassere, forvandle oss til punkter på et diagram, vi blir standardisert ut fra gjennomsnittet, vaksinert for alt bortsett fra sorgen, skuffelsene, døden.
Merkelig hvor mye saktere allting gikk før, når vi ser på en seksti år gammel film med Humphrey Bogart, får vi følelsen av at ett minutt den gangen var betydelig lengre, at det var lenger mellom hendelser og derfor lettere å finne fotfeste i tilværelsen, til og med geværkulene gikk saktere. Nå går alt fortere.
En gang fantes det ikke annet i verden enn pusten hennes. Hva betyr vel verdens støy, et kultursamfunns klimaks eller fall, tilfeldigheter eller tomrom, om man ikke har noen lepper å kysse, noen bryster å berøre, en åndedrett som fyller øregangene.
Den som gråter i en begravelse, gråter ikke mindre over sin egen død og samtidig over hele verdens endelikt, for alt dør, og til slutt blir det ingenting igjen.
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Hver tiende islending har gitt ut bok.
Oppdateres etterhvert... Kom gjerne med anbefalinger.
Kjører på med samme plan som tidligere, med å lese 52 bøker i året.