Veien ved Boolavaun

av (forfatter) og Tone Formo (oversetter).

Pax 2016 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.34 (32 terningkast.)

70 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

En mesterlig roman om familie og tilhørighet fra en av Irlands største fortellere.

Rosaleen er Madigan-familiens vanskelige og praktfulle matriark og omdreiningspunkt. Barna har vokst opp og flyttet hjemmefra, og lever liv de ikke tidligere kunne ha forestilt seg, i Dublin, New York og Mali. Bare den alltid like pålitelige Constance har blitt boende nær moren i den lille byen på vestkysten av Irland. Men når Rosaleen en dag ut av det blå ringer dem og forteller at hun har bestemt seg for å selge familiehuset, tropper alle sammen opp for en siste jul i barndomshjemmet. Der må de ta tak i både minner, drømmer og brutte håp, og prøve å finne ut av både seg selv og hverandre, og av hvordan familien og stedet de kommer fra har vært med på å forme de livene de har valgt å leve.

The Green Road er Enrights kanskje mest tilgjengelige roman. Det er en sterk og gripende fortelling om en familie som prøver å finne tilbake til det som har knyttet dem sammen, og samtidig skape noe nytt å bygge videre på. Et nytt høydepunkt i Enrights forfatterskap.

Bokdetaljer

Forlag Pax

Utgivelsesår 2016

Format Innbundet

ISBN13 9788253038407

EAN 9788253038407

Omtalt sted Irland

Språk Bokmål

Sider 285

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

1 15 11 4 1 0

Bokomtaler

Historien om en dysfunksjonell familie

Irske Anne Enright (f. 1962) debuterte som forfatter i 1995. Den mest kjente romanen hennes er "The Gathering" ("Sammenkomsten"), som hun vant Man Booker Prize for i 2007. "Veien ved Boolavaun" ("The Green Road") kom ut på norsk tidligere i år, og dette er den tredje av forfatterens seks romaner som er utgitt på norsk. Boka ble nominert til Man Booker Prize 2015, og er kåret til Irish Novel of the Year samme år. Bøkene hennes tar ofte opp temaer rundt familieforhold, kjærlighet og sex, samt Irlands vanskelige forhold, kan jeg lese på Wikipedia. Enright er ansett som en av de fremste irske samtidsforfatterne i dag, og hun er svært prisbelønt.

I "Veien ved Boolavaun" møter vi søsknene Dan, Hanna, Emmet og Constance og deres mor Rosalind. Vi følger dem fra 1980 til 2005.

I bokas åpningsscene har eldstemann Dan bestemt seg for å bli katolsk prest, og dette fører til at moren i protest legger seg til sengs og ikke står opp igjen før etter mange dager. Hun protesterer med hele seg mot sønnens valg, og kalkulerer med at han skal ombestemme seg dersom hun bare holder ut lengst. Barna er vant til at moren setter sine egne følelser og behov foran dem, og akkurat dette særtrekket ved henne virker mot sin hensikt. Mens moren ønsker å knytte barna tettere til seg og styre deres valg, gjør de det stikk motsatte. I stedet flytter de så langt hjemmefra som de kan komme. Dvs. alle unntatt Constance, som blir værende hjemme og som tar seg av moren etter at hun blir enke. Fellesnevneren for samtlige er at de har et hat-kjærlighetsforhold til moren. Det verste som har skjedd Rosalind er at barna klarer seg uten henne, og hun synes ute av stand til å fatte at det er hun selv som støter dem fra seg.

"Veien til Boolavaun" virker ved første øyekast som en nokså lett og enkel roman, men er det faktisk ikke. Det er mange lag i denne romanen, som i tillegg til å beskrive en nokså trist familie, også er morsom. I alle fall dersom man klarer å se det tragikomiske i skjebnene som er blitt barna til del, og i hvordan dette påvirker relasjonene mellom dem. Det er blitt sagt om denne romanen at den også beskriver det typisk irske, og at det er en del symbolikk særlig knyttet til morens erke-irske navn Rosalind. Min oppfatning er at selv om mye av dette går under radaren hos de fleste av oss, reduserer ikke dette leseropplevelsen.

Det er noe allmenngyldig og svært gjenkjennelig ved typiske dysfunksjonelle familier med en sterk og sentral matriark. Selve "plottet" - at alle barna kommer hjem til jul og at dette fører til at en haug med gamle skjeletter ramler ut av alle skapene - er i seg selv ikke så originalt. Jonathan Franzens roman Korrigeringer har noe av den samme tematikken, men der slutter også det meste av likheten. For der Franzen er kjent for sin satiriske tilnærming, der fremstår Enright som mer jordnær og realistisk. Begge har imidlertid med et barn som har homofil legning, og begge har med barn som ikke har fått det til i livet. Jeg opplever imidlertid persongalleriet i Franzens romaner som nokså "skrudde" og noen ganger også karikerte, mens dette aldri slo meg under lesningen av "Veien til Boolavaun". Det familiære dramaet i denne romanen er dessuten nokså lavmælt, og dermed meget troverdig.

Jeg opplevde romanen som godt skrevet, og satte pris på Enright´s presise beskrivelse av persongalleriet, som er kjemisk fritt for klisjéer og stereotypier. Dette var en bok som fikk meg til å tenke, også lenge etter at siste side var lest. Jeg anbefaler den varmt!

Her kan du lese resten av min bokanmeldelse.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

De fire barna i Madigan-familien vokser opp på vestkysten av Irland, men som voksne er det kun Constance som er igjen der. Dan bor i New York, Emmet i Mali og Hanna i Dublin.
Moren, Rosaleen, er familiens midtpunkt og vanskelige matriark, som plutselig bestemmer seg for å selge familiehjemmet. Dette får alle til å vende hjem for å feire en siste jul sammen, og de blir alle konfrontert med fortiden.

Veldig ujevn og fort glemt for min del.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Til å være en ytterst pretensiøs gutt, var Dan veldig imot pretensjoner. Mye styr for å gjøre alt enkelt. Det var hans stil.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Høres spennende/interessant ut.
Fjerner bøker etterhvert som de blir lest.
Men lista blir bare lenger og lenger. Hm, merkelig.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "En strålende fremtid - roman" av Catherine Cusset
  • "Tilgivelse" av Patrick Flanery
  • "Eddikjenta - Troll kan temmes gjenfortalt" av Anne Tyler
  • "Aftenland" av Therese Bohman
  • "Himmlers kokk" av Franz-Olivier Giesbert
  • "Lempi" av Minna Rytisalo
  • "Tilbake til Lemberg - om opphavet til begrepene "folkemord" og "forbrytelser mot menneskeheten"" av Philippe Sands
  • "Five days left" av Julie Lawson Timmer
  • "Orkansesongen og stillheten - roman" av Anne-Cathrine Riebnitzsky
  • "Landsbyen - roman" av Juli Zeh
  • "Snø fra Brasil" av Adriana Lisboa
  • "Tyvenes gate" av Mathias Énard
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver