Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Tomislav Boksic, Toxic, jobber som leiemorder for den kroatiske mafia i New York. Men da hans 67. drap går galt, må han flykte fra byen. Han tar identiteten til en tv-pastor og reiser til Island. For å holde sin egentlige identitet skjult må han følge opp presteidentiteten, noe som byr på både forviklinger og erkjennelser.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788202321758
EAN 9788202321758
Genre Spenning
Språk Bokmål
Sider 285
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Toxic, opprinnelig fra Jugoslavia, (Kroatia), jobber som servitør i New York. Jobben er et skalkeskjul for det han egentlig jobber som - nemlig leiemorder for den kroatiske mafiaen. Han har nesten 70 mord på samvittigheten, men så går det galt, og Toxic må flykte. Han skal hjem til Kroatia, og ligge lavt, men alt går ikke etter planen. På flyplasstoalettet, kommer han i skade for å drepe en mann, som viser seg å være prest!
Med nok en ny identitet, havner Toxic på Island. Der blir han tatt imot av likesinnede, og det viser seg at han skal opptre i et tv-show som vekkelsespredikant. Dette byr selvsagt på problemer, da Toxic ikke akkurat er vel bevandret i noe som har med religion å gjøre.
Forviklinger oppstår, og Toxic må gå i seg selv. Hvem er han egentlig? På Island finnes det hverken hær, drap, eller håndvåpen.
Hysterisk morsom om identitet, skjebne, og kulturkrasj, men dessverre taper boka seg i siste halvdel. Overraskende slutt.
Når man har gått omtrent 50 år uten krig, begynner man å engste seg for sånt som luftkvaliteten i barlokaler.
Jeg priser meg lykkelig over at jeg snublet over pastor Friendly på toalettet på JFK. Jeg kunne jo ha drept en eller annen stakker med billett til Bagdad. Island er et gangsterparadis. Ingen hær, ingen våpen, ingen drap og knapt noe politi. Bare deilige damer med stilige navn.
Goodmoondoor (…) stiller et ganske kinkig spørsmål: “Hva med kona di? Arbeider hun utenfor hjemmet?”
Ops! Jeg er visst gift.
“Hun? Nei, hun… hun foretrekker husarbeid. Og jeg… jeg er veldig tilfreds med det.”
“Det var veldig leit å høre om ulykken.”
Å? Har prestefruen kommet ut for en bilulykke? Håper det går bra med henne.
“Ja, takk skal du ha,” sier jeg med et bedrøvet blikk, som en tulling av en talentløs skuespiller i en dårlig tv-reklame.
“Du må savne henne veldig.”
Ops, der forsvant kona. Det her er som å se en spenningsfilm baklengs.
“Ja, det er sikkert og visst. Det er vanskelig å være alene.”
“Og dere har ikke noen barn sammen?”
Uff da. Den var vrien.
“Eh… Nei, jeg tror ikke det.” Faen. Den replikken var jævlig dårlig. “Jeg mener nei. Strengt tatt ikke.” Ikke spør meg hva jeg mener med det. Jeg har ikke peiling.
Hun takker ham og forklarer for meg at rødtrosten er en «reisefugl».
Jeg har kommet meg gjennom en uke i eksil. Enda jeg ikke har drept noen på sju døgn, bortsett fra en liten hund, må dette regnes som en av de mest interessante ukene i livet mitt.
Hver tiende islending har gitt ut bok.
Oppdateres etterhvert... Kom gjerne med anbefalinger.
Dette leste jeg i 2019.