Karitas

av (forfatter), Ine Camilla Bjørnsten (gjendikter) og Inge Ulrik Gundersen (gjendikter).

Gyldendal 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.75 (138 terningkast.)

318 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Dette er den første boka om Karitas.

Omtale fra forlaget

Den første av to romaner om Karitas Jónsdóttir - et gripende portrett av en sterk og stolt kvinne.

Island, 1915. Karitas Jónsdóttir vokser opp i en stor, farløs søskenflokk. Det betyr trange kår, men moren er fast bestemt på at alle skal ha en utdanning, og Karitas er en talentfull kvinne. Et tilfeldig møte med en kvinne bak et staffeli forandrer livet hennes, sender henne til København for å studere og gjør kunsten og kjærligheten til stadig viktigere omdreiningspunkter for Karitas.
Karitas forelsker seg i den vakre Sigmar, en fisker. De gifter seg og får barn, men han stuer henne vekk på et øde gårdsbruk mens han selv seiler jorden rundt på de syv hav. Da Karitas føder tvillinger, orker hun ikke mer, og overlater det ene av barna til søsteren, Bjarghildur. Selv flytter hun med to av barna til det lille samfunnet Örefi, hvor de tilbringer de neste 14 årene. Da Sigmar plutselig dukker opp idet krigen bryter ut i Europa, må Karitas igjen velge mellom kunsten og kjærligheten.
Karitas er en roman om drømmer og lengsler, om uventet lykke og bunnløs sorg - og om stor lidenskap. Den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for 2006.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788205421912

EAN 9788205421912

Omtalt tid 1918-1939 1914-1918

Omtalt sted Island

Språk Bokmål

Sider 463

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

23 69 44 5 1 0

Bokomtaler

Glad for at denne endelig har kommet på norsk. Den er den første av to bøker om Karitas. Fortellingene spenner over hele 1900-tallet. Vi følger sterke, flotte Karitas både hjemme på Island og ute i Europa.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Et av de bedre utgivelser i det siste. Denne boka er troverdig, spennende og skildringene er i et bedre slag for å si det sånn. Mange forfatter klarer ikke nå til dagens, å lage skildringer som fenger leseren på den måten og gjør historien samtidig troverdig og fengende.

Her var det slik at hun fikk alle faktorene med som jeg synes er viktig. Forfatteren tar med leseren skritt etter skritt og det synes jeg er viktig. Lærte mye nytt om Island og gleder meg til neste bok.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Innfridde ikke helt ...

Kristín Marja Baldursdóttir (f. 1949) er en islandsk forfatter med ni romaner bak seg. Fra før av har jeg kun lest "Jeg er Freyja" eller "Måkelatter" (2006) som den også er kalt (linken fører til min omtale av boka). Kun fire av bøkene hennes er oversatt til norsk. "Karitas" (2004) og "Karitas: Kaos på lerret" (2007) er to av dem. "Kantata" (2012) er den fjerde. Jeg har samtlige bøker liggende på vent.

"Karitas" er første bok i en serie på to. Handlingen starter i 1915, og vi følger Karita og hennes fem søsken i en tid hvor fattigdommen er påtrengende for de fleste, men i særdeleshet for denne farløse søskenflokken. Likevel har moren ett mål: alle skal få en utdanning! Om det så betyr å rive alle opp med røttene og reise av gårde - selv om dette koster datteren Bjarghildur hennes hjertets utkårede. Hun gråter da de reiser.

"Tenk på det, hun har gått glipp av det beste mannsemnet i Vestfjordene. Det er ikke noe håp om at han skal forville seg hit nordover til dette vindhullet bare fordi vi ble tvunget hit så de hersens guttungene skulle få gå på skolen. Men hva hjelper det uansett å gifte seg med en sjømann, havet sluker dem jo alle sammen.

Jeg kan ikke gjøre det mot mine barn, hvisker Halldóra.

Det demrer for oss hvor hardt vi har hatt det alle tre, og vi får en klump i halsen. Og likevel har vi bestått alle slags prøvelser. Vi har kjempet, farløse, ved vår mors side, holdt ut tjenestejentas galskap, sett hjemmet vårt bli oppløst, ligget i det stinkende lasterommet i dagevis, spydd opp innvollene våre, sovet i saltfiskloftet en hel sommer, vært plaget av sildesår og slit, har mistet det beste mannsemnet i Vestfjordene, og enda står vi steile som klipper i det iskalde havet. Vi har aldri beklaget oss, aldri sutret, men nå er det nok, og hvem vet hva slags fremtid som venter oss tre, kommer vi noen gang til å få en god mann og barn sånn som alle vanlige kvinnfolk? Er det vår medfødte skjebne å være de som ofrer seg? Sånn som vi har gjort. For vår mors skyld." (side 76)

Lenge ser det ut til at Karitas skal bli den eneste i søskenflokken som ikke får seg utdannelse. Hun er særdeles talentfull som tegner, og den dagen husfruen - fru Eugenía - bestemmer seg for å bekoste hennes skolegang, begynner det å skje ting. Det er ikke en hvilken som helst skolegang det er tale om, men kunstutdannelse ved Det kongelige kunstakademi i København. Utdannelsen er kostbar, men er det noe fru Eugenída ikke trenger å bekymre seg for så er det penger. Slik går det til at Karitas får seg en kunstutdannelse.

Tilbake på Island forelsker Karitas seg i Sigmar, en flott fisker som forfører henne på en fest. Skrekkslagen lar hun det skje, men da hun blir gravid, flykter hun hjem til sine. Sigmar har imidlertid bestemt seg for at han skal ha Karitas, og han kommer og henter henne til slutt. De gifter seg, men lever på ingen måte lykkelig videre. Sigmar er en mann med store ambisjoner, og dette innebærer at han nesten ikke er til stede i Karitas liv. Vi følger Karitas gjennom den ene barnefødselen etter den andre, samtidig som hun forsøker å få plass til kunsten i livet sitt. Kjærligheten førte aldri med seg det hun håpet på, men inneholdt heller smerte og savn enn lykke ... Uansett hvor forbannet hun er på mannen sin, som lar henne sitte alene med hverdagsslitet, smelter hun for ham når han er tilbake. Han er særdeles flott denne mannen, og han vet hvordan han skal få hull på konas hardhet.

Jeg ble absolutt fascinert av historien i "Karitas", for det er litt av en historie som rulles ut. Handlingsmettet om det islandske slitet er den også, og mye av dette har jeg lest om i andre bøker og kanskje spesielt i Halldór K. Laxness´ forfatterskap. Likevel - måten historien fortelles på ble en smule for melodramatisk for meg. Språket er i det svulstigste laget, og av og til følte jeg også at historien på et vis mistet bakkekontakten. Ja, det er en storslagen historie, men likevel manglet noe av det som kjennetegner stor litteratur. Kanskje skyldes det først og fremst at teksten er så ordrik, at det meste fortelles rett ut uten antydningens kunst - at ingenting ble overlatt til leserens fantasi. Samtidig kan jeg ikke la være å beundre nettopp detaljrikdommen, fordi forfatteren så åpenbart har satt seg grundig inn i tidsepokene hun beskriver - om forskjellene mellom by og land, mellom fattige og rike ...

I et samfunn med stort frafall av menn - havet tok dem jo før eller siden - er det ikke til å undres over at det vokste frem mange sterke kvinneskikkelser. Kanskje undret jeg meg like fullt over hvordan en kvinne som Karitas kunne ta vare på sin kvinnelige skjønnhet når det var så mye mangel på alt. Der Nobelprisvinneren Laxness beskriver kvinnelighet som gikk til grunne i fattigdommen, der beskriver Baldursdóttir Karitas skjønnhet på en lite troverdig måte, tenker jeg. Tennene råtner bort i munnene til folk som ikke får tilstrekkelig med næring. Resten tar svangerskapene seg av. Men ikke i Karitas liv ... Hun ble bare vakrere og vakrere med årene, selv om hun og barna levde fra hånd til munn i årene da Sigmar var fullstendig borte.

Alt i alt en litt over middels leseopplevelse, der historien som sådann trollbant meg - til tross for noen språklige og innholdsmessige irritasjonsmomenter. Men ikke verre enn at jeg absolutt skal lese fortsettelsen - "Karitas: Kaos på lerret" - men da med færre forventninger. Det jeg særlig ser frem til i den forbindelse er fremveksten av en noe utradisjonell kvinnelig kunstner, en kunstner vi så vidt stifter bekjentskap med i denne første boka om Karitas. Det bør vel nevnes til slutt at "Karitas" ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 2006, uten at jeg akkurat denne gangen tenker at det sier så veldig mye om de litterære sidene ved boka.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dene boka "ropte" på meg fra en hylle på Oslo S. Samme dag fikk jeg den i fredagsgave av mannen min! Nå gleder jeg meg til fortsettelsen. Anbefales!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg ser jeg går mot strømmen her. Jeg syntes denne boka startet bra, men ble mer og mer irriterende for hver side. Vi blir aldri kjent med Karitas. Det eneste vi får vite om henne er at hun er så utrolig talentfull kunstner og så utrolig vakker. Og hva så? Ut over det fremstår hun bare utrolig sjølopptatt, barnslig og bortskjemt. Hun gjør ingenting selv, får bare hjelp av alle og enhver.

Det var svært lite i denne boka jeg trodde på. Forholdet til mannen hadde null troverdighet og at folk skulle stå på pinne for dette kvinnemennesket i årevis er heller ikke særlig sannsynlig. Det holdt for min del; jeg skal ikke lese bok nummer to.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler om verket


Sitater fra dette verket

Vi har kurs mot døden fra vi blir født, og det kan du ikke gjøre noe med, like lite som jeg. Men vi har da lov til å gråte når vi mister noe, det bestemmer vi selv.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Snoren sang i frosten da søstrene tok på den, og forklærne som de hadde hengt til tørk hadde klamret seg inntil hverandre i kulden, og var sammenvevde og stivfrosne.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

I København ble det danset. Vals på speilblankt gulv i en stor sal hvor lyset glitret i krystall-lysekronene og musikantene var kledd i kjole og hvitt.
Endelig skulle det danses i det høye nord.
Dansesalen var sildeplassen, kveldssola krystall-lysekronene, og stasklærne av islandsk ull.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Kvinner kan ha dårlige dager, og da skåner de ingen, minst av alt dem de er glade i.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Tolv kvinner står rundt den i morgenkulden og skrubber torsk i iskaldt vann.
Ved stavnen på robåten står en mann. Han har hendene i lomma.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Her legges alle bøker jeg har lest i 2014 inn. Et mål for i år er å lese mer skjønnlitteratur, for jeg begynner å bli lei av alle krimbøkene!


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Året krimmen fant meg


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Lest i 2014


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bøker vi har lest i lesesirkelen. Første bok var i mai 2009.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Klarte 14 bøker i 2013. Målet for 2014 må være flere bøker enn året før.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Karitas - kaos på lerret" av Kristín Marja Baldursdòttir
  • "Måkelatter" av Kristín Marja Baldursdòttir
  • "Det syvende barnet" av Erik Valeur
  • "Fiskene har ingen føtter - en slektsfortelling" av Jón Kalman Stefánsson
  • "Og så kom du" av Kathleen MacMahon
  • "Det litterære apotek" av Nina George
  • "Stiklingen" av Audur Ava Ólafsdottir
  • "Jordmora" av Katja Kettu
  • "Slekters gang - fortellinger fra et glemt land" av Jan Kjærstad
  • "Marmor" av Toril Brekke
  • "Only time will tell" av Jeffrey Archer
  • "Veien over klippene - roman" av Gøril Emilie Hellen
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver