Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Lyset der var bedre enn noe annet sted, det kom fra himmelen, havet, isbreen, det var som om hun var badet i lys året rundt, og når lyset var i øynene og sjelen hennes, kunne ingen skygger nå henne.
Det er også en bevegelse i meg. En liten glød, som venter på å komme til live. Det er ikke de store begivenhetene som forandrer verden, men hverdagslige ting og usagte ord.
Tolv kvinner står rundt den i morgenkulden og skrubber torsk i iskaldt vann.
Ved stavnen på robåten står en mann. Han har hendene i lomma.
Pokker til uhell at hun skulle dø sånn like før høytiden, fortsatte presten stadig ulykkelig, vi blir jo nødt til å begrave henne på julaften, jeg skjønner det bare ikke, det ligner da ikke henne å oppføre seg sånn, hun burde visst bedre, så klok som hun var.
Merkelig at barna har tålt den dårlige luften, sa kvinnene og flyttet dem fra rom til rom etter behov og tok seg god tid til å pludre med dem på et språk som aldri har blitt nedskrevet.
Du mistet ganske riktig deg selv, men slutt å prøve å finne deg selv igjen. Det går aldri bra. Finn heller en annen og ny Karitas.
Men der red de mot årene i øst, og uttrykket i ansiktet hennes var så hardt at sola som skinte fra skyfri himmel, måtte gi opp å mildne det.
Sola hadde tatt makten oppe på breen, smeltet snøkornene med den intense varmen sin, og gjorde det den kunne for å tenne en ild i ansiktet til kvinnene som hadde listet seg inn i solas rike mens den sov.
Kvinner kan ha dårlige dager, og da skåner de ingen, minst av alt dem de er glade i.
Vi har kurs mot døden fra vi blir født, og det kan du ikke gjøre noe med, like lite som jeg. Men vi har da lov til å gråte når vi mister noe, det bestemmer vi selv.