Tekst som har fått en stjerne av Tonje Sivertsen:
Viser 1761 til 1780 av 1795:
SynneM om Kunsten og måten å nærme seg avdelingssjefen på for å be om lønnspålegg av Georges Perec:
09:32, 5. oktober 2011 Kommentarer: 6
Jeg er alt annet enn imponert over denne boka, den er rett og slett kjedelig. Neste gang jeg ser en spesiell tittel, skal jeg lese bakpå boka før jeg låner den... Jeg er temmelig sikker på at jeg neppe hadde lånt den hvis jeg hadde lest denne setningen:
Teksten er uten tegnsetning, og består av en setning på omkring 100 sider, et typisk Perec-grep.
Jeg må dessuten si meg sterkt uenig med vaskeseddelens utsagn om at boka er:
En utfordrende, men svært morsom tekst, ikke bare rettet mot et kresent lesepublikum.
Formuleringen jeg reagerer på er "svært morsom". I mine øyne er teksten alt annet enn morsom, den er snarere tvert i mot drepende kjedelig.
Terningkast 1 uten tvil, kunne jeg gitt lavere terningkast ville jeg utvilsomt gjort det.
MrGiggles siterer Kurtby av Erlend Loe
17:00, 29. september 2011 3 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Helvetet, sier Kirsti Brud, jajamennsann.- Det er et fryktelig sted hvor alle de som ikke tror på Jesus kommer etter at de er døde. Der blir de kokt og spiddet og grillet, og knipset på tissen for alltid.
Ane siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 419)
17:44, 10. juli 2011 Ingen har det som favoritt.
Jeg så utover. Lyset under himmelen hadde blitt mattere. Det tilstundende mørket fordelte seg ikke jevnt utover landskapet, det allerede mørke sugde det grådigere til seg, for eksempel trærne i skogbrynet: Helt svarte var stammene og grenene nå. Det svake februarlyset forsvant ut av dagen uten kamp, uten motstand, ikke engang en siste oppflamming kunne det by på, bare en langsom, umerkelig hendøing, til alt var mørke og natt.
En plutselig følelse av lykke fylte meg.
Det var lyset over marken, kulden i luften, stillheten mellom trærne. Det var mørket som ventet. Det var en ettermiddag i februar som sendte sin stemning inn i meg, og den vekket minnene fra alle de andre februarettermiddagene jeg hadde opplevd, eller klangen fra dem, for minnene selv var for lengst døde. Så uhørt rik og fyldig var den fordi hele livet samlet seg i den. Den skar likesom et snitt gjennom årene; det bestemte lyset lå nedfelt som ringer i minnet.
Ane siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 223)
18:31, 28. juni 2011 Ingen har det som favoritt.
De endeløse sommernettene, så lyse og åpne, hvor vi gled rundt mellom ulike barer og kaféer i forskjellige bydeler i svarte drosjer, alene eller sammen med andre, hvor beruselsen ikke var truende, ikke destruktiv, men en bølge som løftet oss høyere og høyere, begynte langsomt og umerkelig å mørkne, det var som om himmelen ble festet til jorden, det lette og flyktige fikk mindre og mindre spillerom, noe fylte det og holdt det fast, til natten endelig sto stille, en vegg av mørke som senket seg på kvelden og hevet seg på morgenen, og den lette, hit og dit-kastende sommernatten var plutselig umulig å forestille seg, som en drøm man forgjeves forsøker å rekapitulere når man våkner.
Svein Atle Stendal som svar til Ragnhild Elisabeth Lindgård :
18:19, 27. juni 2011 Diskusjon: Ragnhild Elisabeth Lindgård om Pan av løitnant Thomas Glahns papirer av Knut Hamsun av Knut Hamsun
Opplevelsene og oppfatningene omkring en bok må være mange. Jeg bodde i "Hamsun-land" en periode. Naturbeskrivelsene og naturopplevelsene i "Pan" gjorde meg rørt - og det er ikke mange bøker som gjør. Når jeg gikk på tur med hunden min, siterte jeg ofte setninger fra boken for meg selv.
Menn er aldri mer tåpelige eller absurde enn når de "legger an på" en kvinne.
Martin Krogh siterer Doktor Glas av Hjalmar Söderberg (side 13)
19:06, 12. mai 2011 Ingen har det som favoritt.
[Om kunst, diktning] Men kilden heter ikke kjærligheten, den heter: drømmen om kjærligheten.
Bøker som eksplisitt eller implisitt har fått meg til å reevaluere mitt syn på samfunnet eller livet.
Solveig Strand som svar til Linn Tønnessen :
21:23, 18. april 2011* Diskusjon: Linn Tønnessen om Alkymisten av Paulo Coelho av Paulo Coelho
Kan du ikke heller skrive en saklig begrunnelse for hvorfor du ikke likte boken? Det er fullt lovlig å ikke like boken, men jeg synes det er direkte usmakelig å karakterisere de som liker den på den måten du gjør her. Og til dere som har gitt de 7 stjernene, dere har også lov til å ikke like boken, men å applaudere et innlegg som dette burde dere holde dere for gode til.
Diskusjonstråd for alt som har med Knut Hamsuns liv og verker å gjøre.
Velkommen med kommentarer, analyser, omtaler, kritikk o.a.
Se også: Ibsen-forum
kjell k siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 369)
05:10, 11. februar 2011 1 har det som favoritt.
Dette var min kongstanke. Og det kunne faktisk godt være slik, det gikk i alle fall ikke å motbevise. Men om det var slik, var også alt meningsløst. For at det vi gjorde skulle være meningsfylt, var vi helt avhengige av at det ikke eksisterte noen annen verden, at denne var den eneste. Da ble det viktig å for eksempel holde på med litteraturvitenskap. Men hvis det fantes en annen verden, en større sammenheng, ble litteraturvitenskap bare noe tull, en lalling i universet.
Å leve i verden uten å bli klar over verdens mening er som å vandre omkring i et stort bibliotek uten å røre bøkene.
Joda, godt skrevet og interessant form, MEN det blir for sutrete for min del. Jeg lese gjerne mørke romaner, mne disse karakterene går bare rundt og er sure på hverandre og misfornøyde. Tvers gjennom humørløst. Det ble for sutrete og grinete til at jeg orket å lese siste del.
Quijote som svar til Rosa99 :
20:47, 20. juli 2010 Diskusjon: Rosa99 om Fjellet av Arnaldur Indriðason av Arnaldur Indriðason
Eg er ganske einig med deg. Det verste var den fullstendig usannsynlege historia. Eg høyrde på boka som lydbok i bilen, og det var ein del hakk i platene, så på den måten vart mysteriet litt større enn i papirutgåva ...
De to siste bøkene jeg har lest, har hatt mindre sympatiske farsfigurer. Knausgåds "Ute av verden" har en hovedperson der både far og farfar har lite sympatiske trekk. Sofi Oksanens "Stalins kyr" har en hovedperson med finsk far som både er taus, forfyllet og utro. Jeg har nå begynt på Harry Bernsteins "Den usynlige muren", og der er det også en lite trivelig far som preger familien. Så begynner jeg å tenke tilbake om jeg i det siste har lest noen bøker som har hatt kloke, sterke personligheter i farsrollen, men jeg greier ikke å komme på noen. Det nærmeste jeg kommer er Tore Renbergs "Charlotte Isabel Hansen". Han prøver i det minste, selv om han tramper feil så det holder. Finnes det noen romaner som skildrer den kloke, modne og sympatiske farsfigur?
For deg som har det travelt, men likevel liker å skryte på deg å ha lest de store, tunge russerne.
Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Periodevis bra, men i det store og heile var boka langtekkelig og kjedelig. Eg likte best den delen der han skildrar barndommen, men føler at eg har lest mykje av det same før.
Undrar meg over kvifor boka har fått så mykje merksemd i media.
Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.
Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.
Norah siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 23)
21:40, 11. april 2010 3 har det som favoritt.
Ja, var det noe jeg var virkelig redd for, var det mørket i lyset.
Sist sett
