Bokelskere.no

Så mye større natten er enn dagen, tenker jeg. Som om grensene for hva jeg kan tenke , drømme og håpe ikke finnes. Ikke grenser for gleden . Ikke grenser for smerten heller.

Og dagen går, men tiden står stille.

Hvorfor finnes jeg? Det vet jeg ikke. Det er ikke noe jeg skal vite. Jeg er her.

[...] that the person one loves at first is not the person one loves at last, and that love is not an end but a process through which one person attempts to know another.

Døden betyr slutten på livet, ikke på mellommenneskelige forhold.

Ethvert menneske, selv det alminneligste av oss, har et stort eventyr inne i seg. Iblant virkeliggjøres det, iblant ikke.. men det finnes. (Litt usikker på om det er denne romanen, men det er sitat fra Göran Tunström.)

Ung og gamall syng ikkje same Visa.

JEG ER MØRKET

Jeg er Mørket
som få de tusen svaiende lys
til å skinne så pinefullt klart.

Jeg elsker de brennende lysene,
elsker flammen
som legger seg på skrå
og skjelver så ekstatisk
for nattens pust. Jeg ville være
levende som flammen, men
jeg er mørket
som får lysene til å skinne.

HANS BØRLI

Jeg var trist men ganske fattet.Vi ser oss ikke som "ofre for en urettferdighet". Det er ingen urett som er begått mot oss. Kreft finnes, det er et faktum som vi er nødt til å erkjenne. Det er ingenting som tilsier at jeg og mine skal skånes. Vi er ikke i noen særstilling, selv om vi ønsker at dette er noe som bare skjer andre. Sykdom er en del av livet. Å leve er også å risikere sykdom, sorg, smerte, gråt og død - og kjærlighet, skjønnhet, glede, latter, varme og liv!

Tidligere var stank og menneskenes eget kroppslige søppel et problem for byene, og på den måten kunne byene sies å være menneskelige, mens byene nå produserer sitt eget søppel, byene bruker bare mennesker til å transportere og omdanne søppelet, raskest mulig. På denne måten kan man si at søppelproblemet er tegn på storbyorganismens egen selvhevdelse, ja i en viss forstand er storbyene til og med mer natur enn menneskene som lever der.

ORDENE

Ordene,
de dødelige menneskeordene -
veit du at de eier sjel?

Ord som blir drysset,
som regnets dråper
på blygrå sjø.
Ord som blir kviskret.
Ord som blir nynnet.
Ord som blir bedt
der en skal dø.

HANS BØRLI

Etter en sen middag satte en dame noen store øyne på meg og betrodde meg at i en tidligere tilværelse hadde hun vært Kleopatra. Det var den tiende Kleopatra jeg traff på.

The Hamsun-text proves particularly difficult to historicize, partially because the author himself never 'belonged' to any single place, but also because aspects of his works, often in translation, have been read in such divergent ways in different times and places, as might be indicated by simply listing the incongruous mix of twentieth-century notabilities who admired his work, or aspects thereof - including literary modernists of such diverse kinds as Franz Kafka, Thomas Mann, Katherine Mansfield and Rebecca West, or such different Marxist writers as Walter Benjamin, Bertolt Brecht and Maxim Gorky, or different theorists and philosophers as Roman Jakobson and Martin Heidegger, or again different Nazi ideologues, such as Alfred Rosenberg and Joseph Goebbels, or yet again author such as Henry Miller, Ernest Hemingway and Paul Auster. This indicates, above all else, the sheer variety and startling differences within and between the many cultural, literary and political currents with which aspects Hamsun's works have found and continue to find, their polyphonic resonances. The heterogeneous migration of the oeuvre entails, therefore, two separate yet often converging sets of movement: the internal Movements of the oeuvre as an agglomeration of turns, transformations and repetitions and, thereupon, the scattering of that oeuvre in multiple fragments, through re-editions, revised editions, translations and re-translations.

I like this place and willingly could waste my time in it

"...Have you fallen in love with the wrong person yet?"

Jace said, "Unfortunately, Lady of the Haven, my one true love remains myself."

..."At least," she said, "you don't have to worry about rejection, Jace Wayland."

"Not necessarily. I turn myself down occasionally, just to keep it interesting."