Bokelskere.no

Endelig er bok nr.6 ferdig, men den har blitt for lang (1300 sider). Norske forlag har satt en grense på 1000 sider. Enten må boken kuttes med 300 sider, eller den må utgis i 2 omganger. Iflg dagens VG har dette vært den vanskeligste boken for Knausgård å skrive. Han gråt så mye underveis at han ikke så tastaturet. Han er lettet og glad over at "prosjektet" nå er fullført, og han uttaler at han fra dypet av sitt hjerte virkelig hater hele prosjektet og det han har skrevet. Den siste boken er, iflg forfatteren, den mest detaljrike av alle bøkene. Vel, vi andre kan bare vente og håpe at det blir en ny stor leseopplevelse fra Knausgård.

Jeg bier litt med å kjøpe Min kamp 6. Når jeg får den til en rimeligere pris vil jeg slå til. Da har jeg hele serien. Vil lese serien en gang i fremtiden. Er fremdeles noe rastløs og da holder jeg meg til krim. Fra starten av minner denne serien om Proust's serie (har ikke lest den heller, men ...). For dem som har lest begge, er der likhetstegn mellom disse to seriene?

Proust tar deg med inni en historie som er fra en tid og jeg ikke har noe forhold til. Knausgård skiver om det livet jeg har levd og som leves nå. Å lese slike mastodont bøker er som meditasjon eller å gå på en laaang tur på fjellvidda og det som er fantastisk er at det ikke er noe mellom deg og himmelen ....

hehe foretrekker å lese enn å gå langt på fjellvidda!

Jeg boikotter Knausgård. Jeg syns det er uetisk i å utlevere nålevende navngitte personer på den måten han gjør. Derfor leser jeg ham ikke. Her er nok et eksempel på konsekvensene av hans valg:

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Kynismen-rundt-iMin-kampi-6708529.html

Vet ikke alt om dette. Har ikke fulgt med på "sladderen" i avisene. Men i bok 6 syns jeg han gir et bilde av hva han hadde å bale med da onkelen protesterte på utgivelse av boken...( Han skrev jo bare pent om onkelen i bok1.) I tillegg viser han at han jo heller ikke har brukt sin fars navn i det hele tatt i bøkene!

Er det seriøst sånn å forstå at samtlige norske forlag har satt en grense på akkurat 1000 sider? I så fall: Hvorfor i alle dager har de gjort noe så latterlig? Det utgis da vitterlig oversatte bøker på både 1300 og 1400 sider -- i ett bind.

Kan tenke meg flere grunner til at det ønskelig å begrense antall sider. En bok på mer enn 1000 sider blir et monster som for en del mennesker, feks med ulike typer handikap, blir veldig vanskelig å holde og bla i. Å lese en så tung bok på senga kan også virke avskrekkende. Og hva hvis den faller i gulvet? Den er da gjerne for tung til å tåle en slik trøkk. Ryggen kan revne og sider ødelegges. Så tykke bøker passer best oppdelt synes nå jeg. Leste "Stille flyter Don" på 1700 sider, men den var heldigvis delt opp i fire omtrent like store bøker, et fint format!

Ser poenget ditt, Berty. Leser nå "Victor Alvebergtriologien" på 1580 sider. Stor, tung og uhåndterlig selv om jeg ikke har noe handikap. En og en bok hadde nok vært å foretrekke. Men takk og pris er boken så bra at "den store mursteinen" ihvertfall ikke tar motet fra meg.

Ja, helt enig. Det virker veldig rart. I mitt innlegg refererte jeg til hva VG skrev den aktuelle dagen i forbindelse med lanseringen av Knausgårds bok nr.6. Utover det har jeg ikke peiling.

Utgivelsesdato er satt til 1. november har jeg forstått, det blir en fin førjulsaktivitet tenker jeg, eller, - jeg står som nr 3 på bibliotekets venteliste, så nå spørs det hvor raske lesere jeg har foran meg. Kan være jeg må gå til innkjøp av boka... Spennende blir det i alle fall!