Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1984
Format Innbundet
ISBN13 9788202097752
EAN 9788202097752
Serie Kim Karlsen (1)
Omtalt tid 1970-1979 1960-1969
Språk Bokmål
Sider 538
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
For trettifem år siden vant Beatles Cappelenprisen for fremragende litteratur. Historien finner sted på Skillebekk i Oslo, da sekstiåtteropprøret var i emning og Beatles herjet hitlistene. Hvert kapittel i boka tar navn etter en Beatles-sang, og hver hovedperson har et Beatles-kallenavn. Men boka handler mindre om musikk og mer om oppvekst. Om fire gutters ferd mot voksenlivet. Om svik og kjærlighet. Om vennskap og faenskap.
1960-tallet. Klokka ringer friminutt. De røyker. De skulker. De spiller i band. En av dem får kjæreste. De stjeler bilmerker. De sloss, de drikker, de synger, de telter, og de begynner på videregående og rives i ulike retninger.
Alt har sin slutt, og hele historien fortelles som tilbakeblikk fra Kim, en av guttene, som tar seg kunstneriske friheter når han forteller oss om livet sitt, slik som vi gjerne gjør når vi forteller andre om vårt.
Jo eldre guttene blir, jo mer tar alvoret dem. Kapitalisme. Kommunisme. Krig. Vietnam. Sekstiåtteropprør.
Tar av meg både hatt og tupé, dette er kort og godt vakkert!
Oppvekstskildringar er ein favorittsjanger for denne lesaren, og Beatles må då vere det beste eg har lest av dette slaget. Her var det mykje bra.
I boka fylgjer ein 4 middelklassegutar frå Oslo, Gunnar, Ola, Seb og forteljaren Kim, i ein periode frå 1965 til 1972, eller frå gutane er 14 til dei er 21 år gamle. Ei flott forteljing om sterkt venskap og lojalitet, men også om kjærleik (og sorgene som høyrer med), svik, opprør, samfunnsforhold og om den nære forhistoria vår. Skildringane av miljø, både i tydingane «fysiske omgjevnadar» og «mellommeneskelege forhold», er av høg klasse. Foteljinga er stort sett i ein lettbeint og til dels humoristisk tone, men der er også et djupare lag av alvor og tragedie.
Den reativt kjende engelske popgruppa «The Beatles» er ein del av bakteppet for historia. Dei fire gutane i boka identifiserer seg med medlemmene av Beatles, og drøymer om å starte eit eige band. Men det bortimot geniale med boka er at utviklinga til gutane gjeng i takt med utviklinga til The Beatles sin musikk, frå det litt naive og truskuldige frå 1965 og tidlegare og til det meir utforskande og komplekse etter kvart som åra gjeng. Dette blir understreka av at kapitla i boka har namn etter Beatles-sangar (og enkelte post-Beatles sangar). Dei enkelte Beatles-albuma markerer også milepælar i historia til gutane.
Suksessen til boka skuldast nok til ein viss grad ein heil generasjon som kjenner seg att i oppvekst frå 1960- og 1970-talet. Men det virker som om historia også fenger lesarar som vaks opp både før og etter dette tidsromet. Det er vel også rimeleg å anta at Beatles har fått ein viss gjenklang i seinare litterære verk. Eg kan til dømes ikkje forstå anna enn at Ingvar Ambjørnsen sin Hvite Niggere og del 2 av Roy Jacobsen sin Seierherrene, og kanskje enno fleire som eg ikkje kjenner til, må vere delvis inspirert av denne boka.
Til slutt sit eg berre att med eit enkelt spørsmål: Kvifor i alle dagar har eg ikkje lest denne boka før? For å seie det med The Beatles: «I should have known better». Men no blei det til slutt likevel.
Denne boken definerte store deler av oppveksten min, mye takket være at jeg leste den da jeg var 15 - akkurat gammel nok til å skjønne de mørke tonene i boken, men også ung nok til å relatere meg sterkere til karakterene.
Barndomsnostalgi av ypperste klasse.
Leste denne for første gang da jeg var 11 år, og har lest den fem ganger etter det. Språket er levende, karakterene ekte og mange av episodene er realistiske og helt hysterisk morsomme, av og til tragiske. Tror faktisk jeg skal lese den på nytt igjen i sommer.
Anbefales alle!
"Har du ikke lest boka??!"
Sjelden har jeg vel følt meg så lite oppdatert litterært som etter slike sjokkerte utgytelser fra den nærmeste krets. Nei, jeg har lest mye av Christensen, - mange knallbra bøker, som "Halvbroren" og "Maskeblomstfamilien", men altså ikke "Beatles".
Så, før "alle" har sett filmen som snart kommer til en kino nær meg, måtte jeg jo få med meg boka.
En tung murstein av ei bok, der hovedpersonen Kim Karlsen identifiserer seg med Paul McCartney, og resten av guttegjengen bekler gruppas andre medlemmer. Å følge albumene til Beatles er en liten genistrek, og noe som trekker opp og gir historien en god struktur.
Plottet er bra, og oppveksten til disse guttenen beskrives på en spennende og gjenkjennelig måte når det gjelder ungdomslivets utfordringer.
Tidvis er det morsomt å lese, men historien har likevel den litt mørke undertonen som er så gjenkjennelig fra Christensens andre bøker.
Mulig det er tidskoloritten som er ukjent, eller at boka er i lengste laget, - jeg blir liksom ikke helt revet med. Historien om Kim og vennene hans griper meg ikke nok, selv om den er godt skrevet. Beklager Lars Saabye Christensen, av meg lander terningen på en solid firer denne gangen.
En nydelig bok som jeg allerede har lyst til å lese igjen! Mye bra skildringer og fine sitater som gjør boka poetisk samtidlig som den er veldig jordnær og ekte. Anbefales!!
Det er vanskelig å ikke la seg begeistre for vennegjengen det skrives om i denne boken. Mye av grunnen er kanskje nostalgien man rammes av når man leser om ungdommers oppvekst og adferd i Norge på denne tiden, som kanskje er nok i seg selv til å like boken. Historien er såpass realistisk og underholdene skrevet at man får et godt forhold til hovedpersonene gjennom deres reiser.
Boken starter med en litt lett underholdene stemning, som blir mer melankolsk utover i boken, og leseren får dermed oppleve flere sinnsstemninger underveis.
Jeg likte godt å lese denne boken, og kan gjerne anbefale den, men for min del manglet litt av "page-turner-effekten" for å få full score.
En langvarig, men også god roman av Lars. Dette vil jeg si er den beste av ham og tar for seg 4 gutter som ønsker å bli lik deres favoritt band: BEATLES. Vi blir med gjennom deres hverdag. Vi blir kjent med hvor vanskelig det er å være ungdom i OSLO. Jeg anbefaler alle som leser min anmeldelse å skaffe seg eller låne denne boken. For dette er en bragd som du sikkert kommer til å elske. Så skaff og les denne boken. Du vil ikke angre!
Det starter som et idyllisk glansbilde av Frogner på 60-tallet som sakte falmer hen sammen med oppfattelsen av sinnstilstanden til Kim Karlsen. Utrolig bra skrevet bok, skjønner ikke hvorfor det har tatt meg så lang tid å lese denne. Anbefales på det sterkeste.
Eksamen gikk med et skrik. Ola hadde med seg skolens største matpakke, han hadde rissa inn formlene i geitosten.
Vi tok framtida på forskudd og den så sabla bra ut.
Jeg åpna vinduet og fikk byen midt i fleisen, så over alle hustakene, lurte på hvor mange ensomme mennesker det fantes der, hvor mange gærne, skeive, dumme, forvirra, forbanna mennesker som levde i den kokende byen.
Flott! sa vi i kor og vaflene smelta på tungen og jordbærsyltetøyet smakte en hel sommer og en halv barndom.
Og jeg innbilte meg at det var så kort mellom latteren og gråten hennes, for selv om hun var munter og gjorde masse rart, så var det en ensom forestilling, ensom og panisk.
Jeg klappa alt jeg kunne.
Magen kjentes som en tørketrommel, en rusten tørketrommel i et nedlagt vaskeri i en fuktig og muggen kjeller. Sånn følte jeg meg. Det var kvelden før vi skulle på sesjon.
Telefonen ringte. Muttern tok den. Hun kom lattermild tilbake. - Ringo Starr vil snakke med Paul McCartney, sa hun. Jeg blei litt flau og tusla ut til røret.
– Synger du ikke mer, gutt? spurte han.
– Jeg øver, sa jeg.
– Jeg hører jo ingenting!
– Jeg øver inni meg, forklarte jeg.
– Du må få det ut, gutt! Jensenius banka seg bløtt på brystet.
Og så kasta han seg ut i en kolossal tone, ansiktet hans blei dyprødt, tonen steig og steig, murpussen falt og alle dører blei slått på vidt gap. Men Jensenius sang til det ikke var en dur igjen, og det lukta øl og svette og karbonade i hele oppgangen.
– Du må få det ut, hviska han etterpå. Sann mine ord!
-- Hva heter b-b-bandet? spurte Ola.
-- Snowflakes, sa Bobben. Merk dere navnet.
-- Snowflakes, gjentok Ola. Speller dere bare om v-v-interen?
Nå måtte Ola holde kjeft før vi blei pælma på trynet ut. Seb hadde en finger i ryggen på han allerede.
-- Neida, smarten. Vi heter Raindrops om sommeren.
den natta lå jeg og tenkte på døden, lys våken, jeg lå langt bak øynene mine å stirra i et digert mørke, og at det gikk opp for meg, uten at jeg egentlig skjønte det, at jeg allerede var begynt å dø, det var en motbydelig og tanke, og jeg grein.
Jeg har alltid vært glad i gode titler. Her er ti stykker jeg synes er mer enn sedvanlig gode.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Flere forfattere lar musikk bli et viktig virkemiddel. Musikken kan være en del av handlingen, eller den kan ha en sentral plass på en annen måte. Tips om flere bøker der musikken er sentral, mottas med takk :)
Denne lista er laget etter bidrag fra mange bokbloggere og andre bokelskere på nettet. Alle som bidro fikk plukke ut 5 av sine favorittbøker for å legge til lista. Klikk på linken så ser du det endelige resultatet:
Nedenfor ser dere et lite utvalg av de 210 bøkene på lista.
Å nei, det januar igjen!! Jula er over, ute er det mørkt og ingen ferie før påske! Ai ai. Her er noen tips til gode og store bøker som varer ut denne og neste mnd. Kanskje de får våren til å komme raskere også? Lev vel:)
Mange av de beste romanene, nå til dags, handler om gamle mennesker som ser tilbake på barndommen. Noen av mine favoritter også.
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Var bøkene bedre før? Neppe. Men de blei lest i store jafser. Tenker noen ganger at jeg skal gå løs på disse "store leseopplevelsene" igjen. Holder de mål i dag?
Mange finner lesergleden først på ungdomsskolen, og når de skal videre til videregående skole, får jeg ikke lenger fortalt dem om alle de fine bøkene der ute som de bør prøve å få lest i årene som kommer. Få av bøkene på denne listen vil overraske, men det bør være noe for en hver her. Det er litt tilfeldig hva som er lagt inn av norske og engelske utgaver, og bøkene er så pass ulike at de slettes ikke vil passe alle. Beskrivelser vil bli lagt til etter hvert, sammen med flere bøker. Rekkefølgen er nokså tilfeldig.