Hva skal jeg si? Første halvdel var sykt bra, men siste halvdel ble for rotete. Rart med det at jeg leser den nå, når jeg har stor interesse for slike bøker. Anbefales selvfølgelig hvis man like temaet.
Viser 5 svar.
Jeg er skikkelig redd for å lese denne her igjen. Elsket LSC i ungdomstida, og leste maaaasse av ham + skrev særemne om han på ungdomsskolen. Men da Halvbroren ukom, da jeg var... tja... kanskje 18 år eller deromkring, ble jeg kjempeskuffet. Synes ikke LSC presterte med den i det hele tatt. Og nå er jeg kjemperedd for at jeg skal synes like dårlig om Beatles og de andre bøkene jeg en gang likte så godt. Vurderer derfor å la en av ungdommens idoler forbli glansbilder, uten å tufse for mye med det.
Klart det er fare for at det gode minne du har av "The Beatles" kan forandres, hvis du leser den om igjen. Jeg tror det er litt både og. Når du sier at du er redd for å bli skuffet, så er det kanskje ikke så lurt. Hvis man ville glede seg til å lese en bok om igjen, så har det kanskje vært positivt å lese boken en gang til.
Det er noe med idoler som glansbilder og "alt til sin tid".
Jeg tenker at noenting kan vi la forbli som det var i ungdommen, som idoler. Hva vi følte, tenkte osv. den gangen, kan aldri sammenlignes.
Best er boka så lenge guttene er guttunger og fulle av planer og utforskertrang. Koselig og munter lesing om oppveksten i Oslo på 50/60-tallet.
Mot slutten av boken ble jeg bare så lei av hele Kim og alt det dystre, at det var en lettelse når det var over.
Jeg var inne i en LSC-dilla og hoppet rett fra ferdiglest Halvbroren (som jeg ELSKET!) og direkte på Beatles. Men etter denne ble jeg ordentlig forsynt, og kommer til å vente en god stund før jeg leser noe av forfatteren igjen.
Da bør du nok vente med oppfølgeren "Bly", den er enda mer dyster. Når det er sagt, så kan man alltid vende tilbake til forfatteren :)
Sist sett
