Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Byjenta Laura McAllan flytter med ektemannen Henry til en avsides gård i Mississippi i 1946. Henry elsker jorda, men Laura sliter med å finne seg til rette, ikke minst fordi hun må bo under samme tak som sin hatefulle svigerfar. Da Henrys bror Jamie og den svarte nabogutten Ronsel vender hjem fra krigen, endrer livet seg. I Jamie finner Laura en som ser henne, men i et lokalsamfunn preget av dyp rasisme vekker Jamie også forakt og frykt på grunn av sitt vennskap med Ronsel. Og da Laura forstår hva som er i ferd med å skje med familien, har Ku Klux Klan allerede trådd ut av skyggene. I Mississippi forteller Hillary Jordan medrivende og uhyre sterkt om forbudt kjærlighet, vennskap og hat i et Sørstatene etter Purpurfargen og forut for Barnepiken og Bienes hemmelige liv. Boken har vunnet flere priser og vært en internasjonal bestselger siden den først kom ut i 2009. Hilary Jordan vokste opp i Texas og Oklahoma og jobbet som tekstforfatter inntil hun debuterte med Mississippi. Romanen har bl.a. vunnet The BellwetherPrize for Fiction, en pris grunnlagt av forfatteren Barbara Kingsolver, og er for tiden under utgivelse i åtte land.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788253034850
EAN 9788253034850
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 295
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en slik bok som jeg føler at jeg kommer veldig godt inn i allerede på de første sidene. Og i første kapittel kommer vi inn i en ganske dramatisk situasjon som det ikke egentlig kommer noen forklaring på, det eneste som røpes er at noen nylig har dødd, og at dødsfallet er av det mistenkelige slaget.
Kapitlene er delt inn for hver av de mest sentrale i handlingen; Laura, ektemannen Henry, Henry's bror Jamie og Laura's svigerfar som går under navnet Pappy. I tillegg blir vi kjent med den fargede forpakteren Hap, hans kone Florence og sønnen Ronsel. På den måten blir vi veldig godt kjent med alle disse.
Laura er likevel den vi får vite mest om, hun sliter ute på den fattigslige plantasjen. Hun savner det siviliserte livet i byen Memphis hvor hun vokste opp, hvor resten av familien hennes fortsatt bor, og hun føler seg ensom i ekteskapet med Henry. At svigerfaren oppfører seg som om han hater henne - og stort sett alle andre - gjør det ikke enklere. Svogeren Jamie kommer hjem etter å ha tjenestegjort som pilot under krigen, og han blir den som gjør dagene på plantasjen litt mer levelige for henne, med sitt tilsynelatende gode humør og sjarm.
Florence er hushjelp hos Laura og Henry, og hun venter stadig på at sønnen Ronsel som også har vært ute i krigen skal komme hjem igjen, for hvorfor kom han ikke hjem allerede i 1945 når krigen var over?
Ronsel har tjenestegjort i blant annet England og Tyskland, hvor fargede ble behandlet på lik linje med hvite, og han har dermed problemer med å omstille seg når han kommer tilbake til Mississippi, hvor fargede blir behandlet som om de ikke er verdt noen ting.
Nå når jeg har lest denne boka innser jeg at jeg ikke har tenkt så mye over slaveriet og hvordan Ku Klux Klan har holdt på i Sørstatene og sikkert andre deler av USA også. Og det lille jeg har fått med meg tidligere er fra historietimene på skolen og i forskjellige TV-serier. Så på den måten var denne boken også ganske lærerik.
Jeg likte boka veldig godt, den er godt skrevet, og handlingen har god framdrift. Boka gjorde sterkt inntrykk og når jeg hadde lest den ferdig så skulle jeg ønske at det fantes en oppfølger, for dette er temaer og en tidsepoke som jeg vet jeg kommer til å lese mer om.
Jeg gir boka terningkast 5.
Hillary Jordan var for meg en fullstendig ukjent forfatter da jeg første gang hørte om hennes roman "Mississippi". Så langt jeg har klart å finne ut har hun heller ikke gitt ut flere enn to romaner. Hun debuterte med "Mississippi" i 2008 og kom ut med "When She Woke" i 2012. Den siste er foreløpig ikke oversatt til norsk. Utover dette ligger det sparsomt med opplysninger om forfatteren som sådan på nettet. Ikke annet enn at hun vokste opp i Dallas, TX og Muskogee, og i dag bor i Brooklyn (kilde: Wikipedia), og slettes ikke når hun f.eks. er født. Forfatteren har imidlertid en hjemmeside, og her kan man bl.a. lese at hun mellom bokutgivelser og skriving reiser rundt og holder foredrag på litteraturfestivaler og biblioteker.
Handlingen i "Mississippi" er lagt til en bomullsplantasje nettopp i Mississippi i tiden før, under og etter andre verdenskrig. Flere jeg-stemmer slipper til i boka etter hvert som handlingen skrider frem. I første rekke møter vi Laura McAllan, en kvinne på over 30 år som fremdeles bor hjemme hos foreldrene fordi hun er ugift, og som ingen - heller ikke hun selv - tror noen gang skal bli gift. Men det er helt til Henry dukker opp. Han er ikke blant de mest romantiske, men han fremstår med en edel karakter og er skikkelig og solid på alle vis. Laura blir betatt av Henry, som er en mann av få ord og som ikke uten videre deler sine tanker og følelser med henne. Da han omsider frir, takker hun ja.
Rett før bryllupet blir Laura introdusert for Henrys bror Jamie. Han er en lidenskapelig mann som vet hvordan man skal kurtisere en kvinne, og Laura blir sterkt tiltrukket av ham. Etter at Pearl Harbor blir angrepet og USA dras med i krigen, reiser Jamie ut som flyver. I mellomtiden bestemmer Henry at han og Laura skal flytte til Mississippi, hvor han plutselig har kjøpt en bomullsplantasje. Meningen er at Laura og barna skal bo inne i byen, slik hun er vant til, men slik skal det ikke gå. Henry er en ordholden mann, men det er dessverre ikke alle andre. Han blir lurt og det huset han trodde han hadde leid og betalt depositum for, viser seg for lengst å være solgt da de ankommer. I mellomtiden har det skjedd mye i Henrys familie, og det ender med at den lille familien må ta seg av Henrys svigerinne og hennes farløse barn samt den sta og egenrådige faren, som er en innbitt rasist.
Livet på gården blir beinhardt, og alt regnet forvandler hele området til et gjørmehøl - derav originaltittelen "Mudbound". Vi introduseres etter hvert for Ronsel, en farget mann som også reiser ut i krigen som soldat, og hele hans familie. Hver gang noen fargede går utenfor de rammer som de mest rasistiske elementer i det amerikanske samfunnet har satt opp for dem, trer Ku Klux Klan frem fra skyggene og "gjenoppretter ro og orden" i rekkene. Da Jamie og Ronsel kommer hjem fra krigen, begge med sine hemmeligheter i bagasjen, forrykkes den skjøre freden som har eksistert på gården, og ingenting blir det samme lenger ... Her er elementer av forbudt kjærlighet både på det ene og andre viset, her er intriger og til og med mord, og her er en gryende bevissthet rundt de fargedes posisjon i et samfunn med en stygg forhistorie med slaveri og annen rangs borgere osv.
Denne boka valgte jeg å "lese" som lydbok, og det var ingenting å si på Bodil Vidnes-Kopperuds opplesning. Jeg synes alltid at det er vanskeligere å vurdere en boks litterære kvaliteter når jeg hører lydbok fremfor å lese selv, men jeg vil likevel hevde at "Mississippi" er godt skrevet - uten at den har de typiske litterære kjennetegnene. Historien er sånn sett litt vel mye fortellende i stilen, og det overlates lite til leserens fantasi. Det har vært skrevet et utall av bøker om de fargedes posisjon i USA, om rasisme og Ku Klux Klan. Mitt første møte med denne type litteratur må ha vært "Onkel Toms hytte" i tidlig ungdom - en bok jeg husker at jeg gråt meg igjennom fra perm til perm, og nesten ikke klarte å lese bokstavene for bare snørr og tårer. Siden har "Bienes hemmelige liv" og ikke minst "Barnepiken" dukket opp, mens "Drep ikke en sangfugl" står som en av få virkelig store klassikere på området. Så hva har "Mississippi" å tilføre av nye ting? Svært lite i grunnen. Den er og blir en bestselger, men like fullt en bestselger som hever seg godt i konkurransen innenfor genren. Hvis det er noe jeg likevel skulle sette fingeren på er det at jeg synes det har gått litt inflasjon i å slippe for mange jeg-stemmer inn i bøkene for tiden. Dette virkemiddelet medvirker i seg selv til at leseren liksom får vite alt, og at lite overlates til leserens fantasi. Det andre er at boka slutter for brått. Det er på slutten det virkelig skjer noe, og vips så er det hele over. Som om forfatteren har blitt lei og ønsket å avslutte på en noen lunde hederlig måte. Denne boka kunne imidlertid kledd i alle fall hundre sider til. Min konklusjon og dom er etter dette at her blir det terningkast fire. Og jeg tror nok at jeg skal gi Hillary Jordans nye bok en sjanse så snart denne kommer på norsk.
En sterk, troverdig og godt fortalt historie, som tar deg med tilbake til sørstatene i USA og raseskillet på 40-tallet. For deg som likte Barnepiken.
Meget motvillig flytter Laura fra Memphis til Mississippi med mannen Henry, hans far og de to døtrene. Hun mistrives fra første stund og svigerfaren gjør ikke akkurat dagene hennes lysere. Etterhvert får hun hjelp i huset av Florence. Hennes mann og sønner jobber for Henry. Så kommer Henrys bror Jamie hjem fra krigen, og like etter dukker eldstesønnen til Florence opp. Dette setter i gang dramatiske hendelser på et lite sted der rasehatet er stort og flammende.
En rystende god, vond og viktig bok!
Denne likte jeg veldig godt! Sterk historie! Anbefales :)
Innsiktsfull, trist, oppsiktsvekkende og vakker bok
Handlinga går føre seg i Mississippi, USA i 1946. Gjennom stemmane mange av dei som er tilknytta garden, får vi eit bilete av korleis det var i Sørstatane på denne tida, ei tid prega av rasisme og Ku Klux Klan. Vi møter Laura, byjente som har gifta seg med Henry som er frå gard, ektemannen Henry, broren hans James, Florence, som hjelper dei i huset og sonen hennar Ransel, som har kjempa i verdskrigen for USA i Europa og fått oppleve samfunn der han vert respektert som mann, ikkje sett ned på som svart. Vakkert, trist og sterkt. Kan anbefalast!
Det vi ikke kan si med ord, sier vi i taushet.
Av og til er det nødvendig å gjøre urett. Av og til er det den eneste måten å få alt på rett kjøl igjen på. Enhver gud som ikke forstår det, kan dra like lukt til helvete.
Han nikket èn gang, så kysset han meg, åpnet munnen min med tommelfingeren og stakk tungen inn. Jeg klappet munnen igjen, mer av overraskelse enn av noen annen grunn; det var årevis siden jeg hadde fått et tungekyss,og tungen hans føltes fremmed,tykk og underlig. Henry ga fra seg et lite grynt, og det gikk opp for meg at jeg hadde bitt ham.
Men jeg må begynne med begynnelsen,hvis jeg kan finne den. Begynnelser er vanskelig å gripe fatt i. Akkurat når du tror har fått tak i en, ser du deg tilbake og ser en annen, tidligere begynnelse , og enda en før den igjen.
Han roste matlagingen min og gjorde små ting i huset. Ting som sa: Jeg ser deg. Jeg tenker på hva som kan glede deg.Jeg var utsultet på denne formen for oppmerksomhet,og jeg sugde den til meg som et rundstykke suger til seg saus.
[...] man kan bli holdt fast av noe man ikke ønsker å tilhøre, noe man gjerne vil frigjøre seg fra, om det så skulle bety at man må hugge seg løs med en øks.
Så jeg dro til Greenville - ikke for å kjøpe hatter og påskekjoler, men for å finne en lege som var villig til å kjøre to timer hver vei for å behandle en farget forpakter. Det ville ha vært lettere å finne en elefant med vinger.
Mallie var glad i gin. Hun drakk den bar, ett glass om gangen; tømte det i én slurk. Hun pleide å si at et halvfullt glass med gin var en invitasjon til djevelen. Slik jeg så det, foregikk det ganske mye jævelskap selv om glassene var tomme også, men jeg klagde ikke.
Men Gud gir oss aldri ei oppgave uten å gi oss muligheten til å utføre den.
"En kvinnes tretter er et stadig takdrypp," sa jeg. "Ordspråkene, 19,13."
"Og ei forstandig kvinne er ei gave fra Herren," kvitterte hu. "Ordspråkene, 19,14."
Man kan reise både kort og langt i bøkenes verden. Fasinerende å se hvor mange spennende steder som dukker opp, allerede i titlene. Listen startet som en liten lek for meg selv. Men, så fikk jeg lyst til å dele den.
Veldig mange bøker har ordet "elv" i selve tittelen, andre har elvens navn. Jeg har prøvd å samle de, etter min mening, gode bøkene jeg har lest, eller ønsker meg, som relateres til elver. Dette er bøker hvor elven på en eller annen måte står sentralt. Håper lista kan inspirere andre til å sette seg ned å lese bøkene ved elven.
Synes du USA's 1960-tallet, borgerkrigstida og slaveri og plantasjer er interessant? Da er dette bøker som kanskje passer deg.
Bøker jeg vil lese sommeren 2012:-). Jeg vet ikke om jeg klarer å komme igjennom alle disse bøkene. Det er jo mulig at jeg får plutselig innfall om å lese noe annet det som står på denne lista.
Jeg har noen bøker i hylla som jeg ønsker å lese, og selvom det kommer nye bøker i løpet av et år som ofte overtar interessen min skal jeg ta tak i noen av skattene jeg allerede har. Også liker jeg lister veldig godt! Listen er en blanding av nytt og gammelt, stort og smått, norsk og utenlandsk. Det kommer til å bli et allsidig år! Jeg gler meg!
Har du sans for de virkelig gode fortellingene, de som handler om både livets lys- og skyggesider, og som ofte er befolket med utrolige karakterer som svømmer motstrøms? Da er kanskje disse bøkene noe for deg!