En kvinne befinner seg alene på en jakthytte i Alpene. En morgen oppdager hun at hun er fanget i et område omgitt av en glassvegg. På den andre siden av veggen ser menneskene ut til å være døde. Sammen med noen få dyr skaper kvinnen seg et liv i fjellene, et liv som handler om å skaffe mat, hogge ved, vedlikeholde hytta og fôre dyra. Men mest av alt handler det om å holde angsten i sjakk og finne mening i en tilværelse avskåret fra menneskeheten. Veggen er et moderne mesterverk med dype psykologiske og politiske undertoner.

Ei av dei absolutt beste bøkene eg har lest. Sjølv historia er vanvittig spanande, men det er det indre livet til hovudpersonen ( ei kvinne utan namn) som er det mest besettande for meg, samtidig som eg får mange tankar om korleis eg ville ha takla ei liknande situasjon.
Kvinna er på hyttetur, venene ho er saman med er i landsbyen ein tur, men dei kjem aldri tilbake. Ho går ut og møter ein usynleg vegg... eg vil ikkje si meir om handlinga.
Hurra: oppdatering 2022: Boka kjem i nytt opplag!
Boka er filmatisert med den eminente skodespelaren Martina Gedeck: http://lesekreis.org/2010/06/08/literaturverfilmung-marlen-haushofers-die-wand-im-kino/

Eg sit at med eit sjeldan djupt inntrykk etter å ha lese denne boka og føler verkeleg at den fortener langt meir oppmerksemd i den litterære kanon. ALLE bør lese denne boka.

En middelaldrende kvinne er på hyttetur med et vennepar. På ettermiddagen går venneparet en tur, men kvinnen blir igjen i hytta. Hun regner med at paret havner på vertshuset, og går og legger seg. Da hun våkner et hun alene med parets hund. Venneparet har ikke kommet tilbake. Hunden finner veggen først, og det blir et ublidt møte. I løpet av natten har en gjennomsiktig vegg blitt dannet rundt henne.
Kvinnen skriver en slags dagbok, og gjennom den blir leseren kjent med hvordan hun har gått fram for å overleve den ufrivillige isolasjonen.
Det er en stillferdig historie, men uhyre velskrevet og interessant.

Dette var en helt ukjent bok/forfatter for min del. Heldigvis hang jeg meg på månedsutfordringen til Trondheim leser.

Verda har kanskje gått under, det er ikkje godt å seie. Uansett så er hovudpersonen, medan ho er på hyttetur, blitt fråskilt frå resten av verda av ein usynleg vegg og på utsida av veggen virkar det som om all aktivitet har gått i stå. Boka dveler ikkje ved, eller spekulerer i, kva som kan ha skjedd, men fortel om korleis hovudpersonen omstiller seg frå eit konsument-liv i øvre middelklasse til å skulle greie seg på eiga hand ute i skogen. Litt som Robinson Crusoe.

Det kan høyrast ut som eit litt dafft plott, men det er meisterleg gjennomført. Dama hadde med seg ein hund på hytta, og får etter kvart også selskap av ein katt og ei ku. Ho grev seg ikkje ned i tankar om kva som har skjedd utanfor veggen, men fokuserer på kva ho må gjere for å overleve innanfor. Det kan virke som om drivkrafta hennar rett og slett er omsorg for dyra.

Nøkternt sett kan ein kanskje seie at dette er ei handbok i sjølvberging i tempererte strok, men den er mykje meir enn det. Det er også ei stillferdig og flott skildring av samspelet mellom natur, dyr og menneske, eit truverdig innblikk sinnet til ei isolert middelaldrande dame og ei vakker historie om sjølvrealisering. Sjølvrealisering? Innanfor ramene som lagnaden har gitt henne må ein vel seie at dama har funne ein indre styrke til å meistre situasjonen, eg fann ikkje noko betre ord i farta enn sjølvrealisering.

Eg las denne saman med den dystopiske lesesirkelen, det virka om om dei fleste av dei andre også var begeistra for denne boka.

En fantastisk roman om det å bli helt alene i verden som muligens har gått under. Spennende selv om den ytre handlingen er repeterende og beskriver hovedpersonens fysiske utfordringer når hun må drive gården alene og ha ansvaret for noen dyr. De sekvensene som berører meg mest er de som tar for seg hovedpersonens indre liv.
Vi befinner oss et sted i alpene og en usynlig vegg,nærmest som en glasskuppel, står mellom hovedpersonen og resten av verden.
En godt skrevet roman om hvordan det påvirker et menneske å være alene over lengre tid.
Boken kom ut i 1963 og har flere ganger vært utgitt i Norge. Jeg har lest den nyeste utgaven som kom ut i år.
En roman jeg anbefaler på det aller sterkeste!

Les gjerne hele omtalen min her.

Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!

I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.

Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?

Heime hadde eg liggande ein del av desse bøkene, så eg tenkte eg skulle sette dei opp i ei liste.. så her er lista, lest og ulest..

Bøker utgitt i Gyldendal sin serie kalt vita, vet man ikke hva man skal lese er det bare å plukke en herfra.

Listen Skjønnlitterære katter ^..^ inneholder skjønnlitterære voksenbøker hvor katter spiller en av hovedrollene. Kom gjrne med tips så vi får med alle på listen. Både skjønnlitterære titler og historier fra virkeligheten er velkomne.

Lista viser de siste bøkene i spalta «Klok på bok» i ukeavisa «Dag og tid». Ansvarlig «Medikus Libri» sier dette i utgaven for 26. januar: «For boklækjaren er livet enkelt, eg er her for å få folk til å lese bøker. Gode bøker. Gjerne bøker du ikkje ville lese, om det ikkje var for Klok på bok.»

Bøker eg hugsar som gode leseopplevingar i 2010.

Etter mer eller mindre tilfeldig å ha lest flere dystopier, har jeg fått øynene opp for denne sjangeren.

Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!

Noen dystopier som passer for voksne som liker 1984

Bøker jeg ville lese i 2016 som aldri blir lest fordi lista over 2016-bøker ble så altfor lang (og samtidig utilstrekkelig). Så dette er "leftovers" pluss diverse som nok dukker opp meir eller mindre spontant. Foruten desse reste-bøkene har eg planer om å
1) lese fleire klassikare
2) utforske meir japansk litteratur - rett og slett fordi eg falt pladask for Haruki Murakami
3) utvide sjangrene eg les, F. Eks vil eg forsøke meg på litt fantasy (fordi den såkalla "urbane fantasy-en" i Neil Gaimans Neverwhere gav meirsmak. Også innen Sci-fi, gjerne med humor og satire, som i Hitchhikers guide to the Galaxy, vil eg lese meir