Rufsetufsa
Full spredning
en legeroman
av Nina Lykke (forfatter).
Oktober 2019 Innbundet
Kjøp boken hos
Rufsetufsas eksemplar av Full spredning - en legeroman
Lesetilstand
Har lest denneHylle
RomanerLesedato
2020
Omtale fra forlaget
"Ingen kjenner understrømmene i befolkningen så godt som en fastlege. Jeg har vært gjennom alt sammen, glutenfritt, laktosefritt, sukkerfritt; annenhver overskrift i avisene og på nettet får friske mennesker til å tro at hvis de bare slutter å spise brød eller ost, vil alt falle på plass. De middelaldrende forstår ikke hvorfor de er så trette hele tiden. Det er fordi du begynner å bli gammel, forteller jeg dem, men de tror at dette med aldring ikke gjelder dem, slik de tror at dette med døden ikke gjelder dem. At det kommer til å gjøres et unntak i deres tilfelle".
Elin har flyttet inn på legekontoret sitt, hvor pasientene kommer strømmende dagen lang med alle sine skavanker og lidelser. I to tiår har Elin vært fastlege. Minst like lenge har hun vært gift med Aksel. Men før Aksel fantes Bjørn, som plutselig dukket opp på Facebook, og som har snudd opp ned på alt. Elin vet at noe må løsne, men foreløpig sitter hun fast på kontoret, i en slags katatonisk tilstand. I kroken står plastskjelettet Tore og ler av henne. Og hjemme i rekkehuset sitter Aksel og raser - med mindre han har lagt seg til med den fraskilte nabovenninnen Gro.
"Full spredning" er en roman om selvinnsiktens forbannelser og fornektelsens velsignelser. Med denne boken flytter Nina Lykke grensene for hva en legeroman kan være.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788249521517
EAN 9788249521517
Språk Bokmål
Sider 282
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Brageprisen Skjønnlitteratur 2019
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
55 165 132 21 6 1Bokomtaler
Full spredning. Nina Lykke.
For meg var det nok bestselgeren Hulebjørnens klan, tidlig på 80-tallet, som åpna ei spennende dør for meg; nemlig det kvinnelige blikket gjennom hovedpersonen Ayla og fortellerstemme til Jean M. Auel. Siden den gang har jeg lest utrolig mange av andre, for det er noe av det beste med romaner; at de kan zoome inn og ut på steder, hendelser og folk, akkurat som forfatteren vil vektlegge og fargelegge verden. Nina Lykke er en av våre mange kvinnelige samtidsforfattere som lykkes med det.
I denne boka følger vi en 47 år gammel fastlege, Elin, som har et noe slapt privatliv med sin mann, som er mer opptatt av å sjekke pulsklokka enn pulsen på kona - for å si det sånn.
Legen drikker, legen helbreder - og legen er egentlig drittlei mange av pasientene sine, særlig de av dem som følger understrømmene og det noe motebeviste sykdomsbildet som pasientene plages av. Elin
plages også av det, men på hun plages altså av de som plager henne med plager. Hun er forresten på FB også. Hvem i hennes alder er ikke det? Og jaggu meg finner hun profilen til en ungdomskjæresten sin der ute, og fra da av tar livet ei ny vending. Litt for lenge i samme retning, kanskje.
Veldig bra bok, som med fordel kunne vært stramma litt inn, eller gitt flere nye retninger underveis. Det ble litt for mye av det samme, litt for lenge.
Nina Lykkes kritikerroste roman Full spredning utgitt i 2019 har ikke fått drahjelp av bokomslaget. Ufattelig kjedelig.
Utroskaphistorien i romanen kunne lett blitt en traurig affære. Men ikke når en slik historie skrives av Nina Lykke, og at vi i tillegg får servert møtene Elin har med pasientene med Tore, plastskjelettet, som kommentator.
Humoren i romanen traff meg. Som det gjorde med de andre romanene jeg har lest skrevet av Nina Lykke: Oppløsningstendenser (2013) og Nei og atter Nei (2016). Samtidig er det et alvor i den, et alvor som er tidsaktuelt. Det stilles store krav til hva helsevesenet skal kunne gjøre for oss. Forventninger som er skapt av politikere som lover å opprettholde velferdsstaten på et høyt nivå for å sanke stemmer. I tillegg har vi en situasjon der vi mangler fastleger.
All god kritikk mv er vel fortjent er min oppsummering etter å ha lest romanen Full spredning av Nina Lykke.
Jeg har sjelden ledd så mye og kraftig av en bok. Den er full av gode passasjer alle har godt av å lese. Mye fornuft og ærlige beskrivelser av virkeligheten. Må leses!
Denne boka likte jeg veldig godt! Lykke skriver så behagelig og interessant. Balansen av en historie hun forteller om hovedpersonens private liv flettet inn sammen med ulike historier hovedpersonen treffer på i sitt legekontor. Som helsepersonell selv måtte jeg le mye av disse pasienthistoriene som er veldig gjenkjennelige.
Sykes historien blir beskrevet godt og at man er med på den følelsesmessige berg og dalbanen som hovedpersonen går igjennom. Anbefaler på det sterkeste!
En velskrevet og god bok fra Lykke men for meg ble det for monotomt og kjedelig til at den nådde helt opp.
Les gjerne omtalen min her.
Koste meg - fra perm til perm! Spennende refleksjoner og svart humor (som jeg er helt knesvak for).
Ironisk, lattervekkande, gjenkjenneleg og med alvor i botnen, ein lesefest!
Leselykke med Nina Lykkes nyeste bok. Etter en lang og intens vandring i Syttitallet var det noe helt annet å komme tilbake til min samtid. Hjelpe meg. Og ja, jeg gir meg over. En vanlig dag hos fastlegen Elin? Neppe. Hør bare hva det menneskelige skjelettet som står bak døra på kontoret hennes og som hun har valgt å kalle Tore, sier til henne: «Hva med den hippokratiske eden, sier Tore da døren har lukket seg. Stemmen hans er opprømt. Nå raser det utfor her. Nå raser det utfor.» Det er lenge siden jeg har sittet og ledd høyt mens jeg har lest en bok, men det gjorde jeg her. Men tross all ellevill harselering over den skrøpelige slekt kalt menneskeheten, ligger det også en sår undertone her. Jeg må bare ha med et lite sitat til fra Elin, romanens antiheltinne: «Gå hjem og slapp av, vil jeg rope til alle som sitter der ute og venter og tror de skal få hjelp. Jeg vil åpne døren og skrike til alle gnagere som sitter der med dirrende værhår: Kroppen din kommer ikke til å fungere hundre prosent likevel. Hvis vi hadde justert forventningene ned til nivået i 1947, for ikke å snakke om 1927, ville vi ikke trengt halvparten av alle de fastlegene vi tror vi trenger nå, og i alle undersøkelser ville folk svart at de var overlykkelige og ubeskrivelig fornøyd med livet, bare fordi de har varmt og kaldt vann i springen.» Den kan vi jo tygge litt på.
Virkelig festlige beskrivelser av det som må være mitt nabolag. For meg er romanen underholdende, ikke særlig mer.
Jeg leser vanligvis ikke legeromaner, men siden denne boka har fått Brageprisen og har fått mange gode kritikker, så måtte jeg lese den. Jeg har ikke lest noe av Nina Lykke før, så dette ble mitt første møte med denne forfatteren. Forfatteren skriver godt, og de hundre første sidene gav meg godt lesedriv, men dessverre så kom følelsen av gjentakelser. Det er flere gjenkjennelige episoder og jeg tenkte "jeg må gå mindre til legen", episoder som fikk meg til å trekke på smilebåndet, men dessverre så ble boka med dens gjentakelser litt kjedelig for meg.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Jeg eier ikke konkurranseinstinkt. Hvis det ble hungersnød, ville jeg vært en av de første som strøk med
Men hva når jeg ble gammel. Ensomhet, alderdom, det er vel bedre å være to. Er det det, tenkte jeg. Er det virkelig bedre, i en alder av åtti, fortsatt å gå og rydde og vaske etter to, å tenke for to.
Marit Aamdal siterer Full spredning av Nina Lykke (side 169)
22:48, 9. mars 2020 Ingen har det som favoritt.
Uro og nevroser er ikke unntaket eller sykdommen, men selve grunntilstanden, for hadde vi hatt en naturlig, medfødt evne til å leve harmonisk her og nå, da ville forfedrene blitt spist og utryddet lenge før de rakk å krabbe opp fra havet.
Ingen kjenner understrømmene i befolkningen så godt som en fastlege. Jeg har vært gjennom alt sammen, glutenfritt, laktosefritt, sukkerfritt, hver eneste overskrift i avisene og på nettet som får friske mennesker til å tro at hvis de slutter å spise brød eller ost, vil alt falle på plass. De middelaldrende forstår ikke hvorfor de er så trette hele tiden. Det er fordi du begynner å bli gammelz forteller jeg de, men de tror at dette ned aldring ikke gjelder dem, slik de tror at dette ned døden ikke gjelder dem. At det kommet til å gjøres et unntak i deres tilfelle. De tar det som en selvfølge at kroppen skal fungere krinkefritt, og blir overrasket den dagen den ikke lenger gjør det. Den dagen avføringen ikke vil ut, søvnen ikke vil komme, eller muskelene ikke vil samarbeide. Førtisyv er ikke gammelt, sier den førtisyv år gamle pasienten. Jo, sier jeg, førtisyv er gammelt nok til at du ikke kan holde på son før. Men dette vil de ikke gå med på. De vil fortsette som før, og så vil de kjøpe en bestemt type saft eller et grønt pulver på nettet, eller de vil få påvist en spesiell allergi eller matintoleranse, slik at de kan få fortsette som før likevel, hvis de bare drikker den saften eller spiser det pulveret eller kutter ut en eller annen sentral matvare eller holder seg unna pelsdyr. De vil ikke høre på det jeg sier, som er at de er nødt til å roe ned, være fornøyd, spise varierert og bevege på seg, i den rekkefølgen. Jeg er lei av å si det, og de er lei av å høre på det, men dette er sannheten og den er kjedelig
Givende å jobbe med mennesker. Det var kanskje sant en gang i begynnelsen, men nå er jeg så lei av mennesker og faktene og luktene og alt tullet deres, at hvis det hadde vært mulig, ville jeg meldt overgang til en annen art.
For en stund siden trodde alle at de hadde diabetes, og derfor kom de og ville måle langtidsblodsukkeret. Som om dette legesenteret er en slags fritidsklubb for folk som har som hobby å lytte til kroppens signaler, dette som er blitt så moderne, men som, og det vet alle som jobber i helsesektoren, først og fremst er en snarvei til både galskap og lidelse, og i siste instans, velferdsstatens sammenbrudd
Heidi siterer Full spredning av Nina Lykke (side 94)
23:05, 10. mars 2020 Ingen har det som favoritt.
Nå tenker jeg at man skal passe seg for den forfengeligheten som gjemmer seg i trangen til å hjelpe. Man skal i det hele tatt passe seg for forfengeligheten. Vil man ha det godt med seg selv, er forfengeligheten det første man bør kvitte seg med.
Kari Elisabeth siterer Full spredning av Nina Lykke
14:22, 11. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Det er det samme maskineriet som står bak alle slags misbruk, det visste jeg godt, at vi alle, også helsepersonell, ja kanskje spesielt helsepersonell, er fylt av de samme bortforklaringene, den samme trangen til hvile, belønning, spenning, den samme latskapen og nytelsessyken. Jeg hamret disse ordene inn, latskap og nytelsessyke, frykt for smerte, men det hjalp ikke. Etter at dagens siste pasient hadde gått og det nødvendigste papirarbeidet var gjort, gikk beina av seg selv bort til polet, og hver gang jeg var der, ble jeg like fascinert over at man helt lovlig, uten risiko for politi og arrest, til og med uten resept, kan gå inn i en statlig drevet butikk og kjøpe et sterkt avhengighetsskapende og tvers igjennom giftig rusmiddel, og i tillegg bli møtt av høflige, vennlige, kunnskapsrike og kultiverte mennesker som sammen med de vakre flaskene på rad og rekke utgjør den delen av alkoholens verden som det alltid er så behagelig å oppholde seg i, og som er like velsignet og godkjent fra statlig hold som Stortinget, kongefamilien og NRK.
Bjørg L. siterer Full spredning av Nina Lykke (side 218)
11:51, 24. november 2019 Ingen har det som favoritt.
Man bør ikke undervurdere hvor tiltrekkende gifte, eldre menn kan virke på barnløse kvinner i midten av tredveårene. Utilgjengelighet kan virke svært skjerpende på appetitten. Disse mennene henger der som overmoden frukt, det er bare å se litt hardt på dem, så faller de ned.
Etter at dagens siste pasient hadde gått og det nødvendigste papirarbeidet var gjort, gikk beina av seg selv bort til polet, og hver gang jeg var der, ble jeg like fascinert over at man helt lovlig, uten risiko for politi og arrest, til og med uten resept, kan gå inn i en statlig drevet butikk og kjøpe et sterkt avhengighetsskapende og tvers igjennom giftig rusmiddel, og i tillegg bli møtt av høflige, vennlige, kunnskapsrike og kultiverte mennesker som sammen med de vakre flaskene på rad og rekke utgjør den delen av alkoholens verden som det alltid er behagelig å oppholde seg i, og som er like velsignet og godkjent fra statlig hold som Stortinget og kongefamilien og NRK
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Ved nyttår satte jeg meg et lesemål for 2019, for å sikre litt variasjon i lesingen:
- En bok fra de ulike verdensdeler
- To romaner skrevet før min fødsel
- To nobelprisvinnere
- To prisvinnende romaner (unntatt Nobelpris)
- To 2019-romaner
- En diktsamling
Liste over bøker i utfordringen.
Kjører på med samme plan som tidligere, med å lese 52 bøker i året.
Jeg skal gjøre noen intervjuer under Kapittelfestivalen i Stavanger i september 2019. Her er bøker jeg leser som forberedelse.
Vinnere
«En slags bokklubb» er en lavterskelbokklubb på FB som administreres av Siri Vilberg
Leseliste for 2024:
📗 Januar: Frankenstein av Mary Shelley
📗 Februar: Søstrene av Jonas Hassem Khemiri
📗 Mars: Penger på lomma av Asta Olivia Nordenhof
📗 Juli: Diskomus på venteværelset av Kamilla Danielsen
📗 August: Twilight (deltar ikke)
Leseliste for 2023: ikke deltatt
Leseliste for 2022:
📗 Januar: Tingenes Tilstand av Sandra Lillebø
📗 Mai/juni: Paradis av Abdulrazak Gurnah
Leselista for 2021:
📗 Januar: Fugletribunalet av Agnes Ravatn
📗 Februar: Rasismens poetikk av Guro Sibeko
📗 Mars: Menn vi høstet av Jesmyn Ward
📗 April: (Homo sapienne av Niviaq Korneliussen): Avbrøt
📗 Mai: Min historie av Michelle Obama
📗 Juni: Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås
📗 Juli: Hendelser ved vann av Kerstin Ekman
📗 August: "Jeg vil våkne til verden" - Karoline Brændjord (DIKT)
📗 September: Om skjønnhet av Zadie Smith
📗 Oktober: ("Trollbundet" av Margit Sandemo): Ønsker ikke delta
📗 November: Våke over dem som sover av Sigbjørn Skåden
📗 Desember: Lesefri
Leselista for 2020:
📗 Januar: Agnes Ravatn: Dei sju dørene
📗 Februar: Mariana Enriquez: Ting vi mistet i brannen
📗 Mars: Ocean Vuong: På jorda er vi glimtvis vakre
📗 April: Marit Eikemo: Hardanger
📗 Mai: Valeria Luiselli: Arkiv over bortkomne barn
📗 Juni: Nina Lykke: Full spredning
📗 Juli: Allmenn teori om glemsel av José Eduardo Agualusa)
📗 August: Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite)
📗 September: Powwow av Tommy Orange
📗 Oktober: Tvillingenes dagbok av Agota Kristof
📗 November: (Girl, Woman, Other av Bernardine Evaristo) Avbrøt
📗 Lesefri
Bøker jeg ikke kan lese på bussen
I fjor klarte jeg 25 bøker med nød og neppe. Ville prøve 27 bøker i år. Det klarte jeg dessverre ikke med kortere reisevei til jobb, og mindre lydbok. Men jeg er fornøyd med det jeg fikk lest, og håper på et bedre leseår i 2022.
Bøker 2022
Bøker som jeg har kjøpt selv, eller fått i gave og ikke fått lest enda
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
