Bokelskere.no

Med enkelte, mente Aksel, var det å gi dem ekstra hjelp og omsorg som å starte en brann. Kanskje fordi hjelp og omsorg fikk dem til å tenke på all den hjelpen og omsorgen de ikke hadde fått, og slik pustet man på glørne og nørte opp under hele livshistorien deres.

Det er det samme maskineriet som står bak alle slags misbruk, det visste jeg godt, at vi alle, også helsepersonell, ja kanskje spesielt helsepersonell, er fylt av de samme bortforklaringene, den samme trangen til hvile, belønning, spenning, den samme latskapen og nytelsessyken. Jeg hamret disse ordene inn, latskap og nytelsessyke, frykt for smerte, men det hjalp ikke. Etter at dagens siste pasient hadde gått og det nødvendigste papirarbeidet var gjort, gikk beina av seg selv bort til polet, og hver gang jeg var der, ble jeg like fascinert over at man helt lovlig, uten risiko for politi og arrest, til og med uten resept, kan gå inn i en statlig drevet butikk og kjøpe et sterkt avhengighetsskapende og tvers igjennom giftig rusmiddel, og i tillegg bli møtt av høflige, vennlige, kunnskapsrike og kultiverte mennesker som sammen med de vakre flaskene på rad og rekke utgjør den delen av alkoholens verden som det alltid er så behagelig å oppholde seg i, og som er like velsignet og godkjent fra statlig hold som Stortinget, kongefamilien og NRK.

Denne kan vel flere kjenne seg igjen i :)

..., og likevel havner jeg ofte i situasjoner der jeg spør meg selv: Hvordan havnet jeg egentlig her?

Men hva når jeg ble gammel. Ensomhet, alderdom, det er vel bedre å være to. Er det det, tenkte jeg. Er det virkelig bedre, i en alder av åtti, fortsatt å gå og rydde og vaske etter to, å tenke for to.

Hvis vi hadde justert forventningene ned til nivået i 1947, for ikke å snakke om 1927, ville vi ikke trengt halvparten av alle de fastlegene vi tror vi trenger nå, og i alle undersøkelser ville folk svart at de var overlykkelige og ubeskrivelig fornøyd med livet, bare fordi de har varmt og kaldt vann i springen.

Jeg vil åpne døren og rope, hvem er ikke impotent, hvem er ikke ensom, hvem er ikke sliten, hvem har ikke vondt i hodet? Hvem har ikke vondt i ryggen? Hvem er ikke søvnløs? Dra til helvete med all syting og klaging. Det er det samme år ut og år inn. De fleste smertetilstander og sykdommer går over av seg selv. Jeg gjentar: De fleste smertetilstander og sykdommer går over av seg selv.

Nå tenker jeg at man skal passe seg for den forfengeligheten som gjemmer seg i trangen til å hjelpe. Man skal i det hele tatt passe seg for forfengeligheten. Vil man ha det godt med seg selv, er forfengeligheten det første man bør kvitte seg med.

Uro og nevroser er ikke unntaket eller sykdommen, men selve grunntilstanden, for hadde vi hatt en naturlig, medfødt evne til å leve harmonisk her og nå, da ville forfedrene blitt spist og utryddet lenge før de rakk å krabbe opp fra havet.

"Men til tross for at det fortsatt finnes så mye som unndrar seg enhver forklaring og ethvert forsøk på løsning er det likevel en utbredt oppfatning at både det gale vi gjør og det gode vi ikke gjør, skyldes mangler og urettmessigheter...…. Denne troen befinner seg i enden av et tau som er festet i en krok som igjen er festet i nesen på alle mennesker som noen ga har levd og skal komme til å leve".

"Mennesker, jeg ler og ler av mennesker. Mest av alt ler jeg av meg selv. Jeg ler av meg selv og tenker; Se, jeg ler av meg selv. Jeg ler fordi jeg oppfører meg latterlig, og hvem var det som lo. Jeg kunne le så mye jeg ville, men den delen som oppførte seg latterlig, var alltid sterkest og fikk som regel det siste ordet".