Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Hanne er lei av å sjå dei vellykka vennene frå studietida bu i villa med hage, mens ho sjølv går på veggane i den same gamle leilegheita, med mann og to små barn. Men no har draumehuset dukka opp. Vi følgjer Hanne og Andreas dei siste dagane før bodrunden. Mens dei går gjennom prospektet, rom for rom, blir også deira eige samliv kartlagt, og fleire spørsmål melder seg: Kven er det som eigentleg har dratt lasset alle desse åra? Er lengten etter draumehuset like mykje eit forsøk på å få forholdet og livet til å henge saman? Og kva konsekvensar får fortidas små og store svik for den viktige avgjerda som ligg framfor dei? Gratis og uforpliktande verdivurdering er ein underhaldande og overraskande roman om draumen om det perfekte liv.
Marit Eikemo (f. 1971) er frå Odda og bur i Bergen. Ho har vore tidsskriftredaktør, festivalsjef for Litteratursymposiet i Odda, forlagsredaktør og er no dagleg leiar for Cornerteateret i Bergen. Eikemo debuterte i 1999 med intervjuboka Her, no. Møte med unge menneske. Hennar første roman, Mellom oss sagt, kom i 2006, og Eikemo har til saman gitt ut fem romanar. Ho har også skrive essayboka Samtidsruinar. Bøkene hennar er både smarte og underhaldande, og har imponert både kritikarar og publikum med sine presise observasjonar av det norske samfunnetog tida vi lever i. Ho mottok Amalie Skram-prisen 2017 for forfattarskapen sin.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2018
Format E-bok
ISBN13 9788252193596
EAN 9788252193596
Språk Nynorsk
Sider 220
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Igjen har Marit Eikemo skrevet en god samtidsroman med en noe irriterende hovedperson som ser ut til å være hennes varemerke. Den noe overdrevne og urealistiske slutten trakk ned helhetstrykket mitt.
Hele bokomtalen min finner du her.
Det var etter å ha lest anmeldelsen av romanen Gratis og uforpliktende verdivurdering av Marit Eikemo her i dette innlegget i Aftenposten i april, at jeg bestemte meg til å lese den. Anmeldelsen har overskriften «Hverken satire eller alvor fungerer spesielt godt i Marit Eikemos nye roman», og anmelder er således ikke positiv som anmelderne som Samlaget siterer fra under omtale av boken. Det trigget meg til å lese romanen; jeg synes en bok er mer spennende å lese dersom anmelderne ikke er samstemte i sin kritikk. Romanen er utgitt i 2018 og er på 221 sider.
Jeg reserverte romanen som den første da den kom inn til biblioteket. Tidligere har jeg lest og skrevet om en annen roman forfatteren har utgitt i dette innlegget: Marit Eikemo: Alt inkludert. Den likte jeg godt.
Jeg ble kjempebegeistret for Gratis og uforpliktende verdivurdering helt til jeg kom sånn ca halvveis. Da kjente jeg at begeistringen dalte litt. I og med at jeg hadde glemt innholdet i anmeldelsen i Aftenposten, søkte jeg den opp igjen for å se om jeg kunne kjenne meg igjen. Men det hadde motsatt effekt: det snudde for meg – jeg befant meg som publikum på et teater. Jøss, tenkte jeg, dette kan bli et teaterstykke. Det var nok på grunn av det anmelder skriver, bl a dette, at jeg kom på den tanken:
«Adressen Lerkeveien gir i seg selv assosiasjoner til Ibsen og Et dukkehjem (Nora blir jo av ektemannen Torvald kalt en lerkefugl.) Disse assosiasjonene sørger forfatteren for å gi ytterligere næring i en passasje litt senere, der Hanne på sengekanten lyver overfor mannen Andreas om hva det er hun leser på laptopen sin: Mens hun egentlig sjekker interiørblogger og Ikea-kjøkken, sier hun til Andreas at hun leser en artikkel om sannhet og løgn hos Ibsen.»
Etter det ble leseopplevelsen enda bedre enn første del av boken. Slutten er forrykende – jeg ble kjempeoverrasket. Det som skjer der så jeg ikke komme.
Romanen Gratis og uforpliktende verdivurdering handler om jakten på drømmehuset, eneboligen i Lerkevegen 41 som annonseres som «Praktfull familiebustad med utsikt og hage»:
«Ho løftar blikket; - Andreas:
Ho roper igjen, men får ikkje svar. Ho høyrer at dusjen renn, og Andreas si svake nynning frå badet, og ho flyttar blikket ned på skjermen igjen. Bilda av Lerkevegen 41 får henne til å gløyme kor skuffa ho blei då dei tapte førre bodrunde. Etter at dei først hadde oppdaga denne gata, hadde dei venta på at det skulle komme eit hus til sals her. Dei trudde først dei hadde oppdaga ei skjult perle. Det var ein av desse kveldane om hausten då sola stod så lagt på himmelen. Dei kom køyrande forbi fotballbanen, da dei fekk auge på blindvegen til høgre, den hadde dei ikkje lagt merke til for! Skulle dei ta og sjå? Tause køyrde dei inn på vegen, som om dei hadde følgt eit magisk teikn. Her var låge, diskre hus på kvar si side i le for hovudvegen og med utsikt mot byen. Fine, velpleidde hagar i front, samtidig som husa vende inn mot kvarandre. Dette er ei open gate, tenkte Hanne, her er det god kontakt mellom folk. Ho snudde seg mot Andreas og såg på han med oppspilte auge:
Her vil eg bu!»
Med tilbakeblikk på livet til Hanne og Andreas, følger vi dem frem til budrunden starter. Etterhvert som vi gis innblikk i livet deres før annonsen dukker opp forstår jeg at det ligger noe mer bak drømmen: for Hanne er det drømmen om en ny tilværelse. Et nytt liv. Alt skal bli bedre om de får kjøpt huset.
Jeg skal ikke røpe mer av handlingen enn forlaget gjør i sin omtale. Under lesingen forandrer jeg synet på Hanne. Flere ganger. Fra antipati til sympati tilbake til antipati. Romanen har helt klart noen svake sider som anmelder jeg viser til skriver om. Konklusjonen med grunnlag i min leseopplevelse er uansett at romanen er knakende god fordi jeg lar meg engasjere noe veldig. Å så se romanen Gratis og uforpliktende verdivurdering i et teaterstykke hadde vært gøy.
Knakende god roman med samfunnsaktuelt tema. Dette er som et kammerspill med Tillerske dimensjoner over dialogene slik de utvikler seg. Les mer her
Gratis og uforpliktande verdivurdering. Marit Eikemo.
Kven er vi i tidsdraumen?
Etter å ha lest Hardanger, hoppa eg på denne. Rett skal vete rett, det var lydbok, men det kan gå for det samme, nesten.
Denne kvilar det noko teatralsk over, i og med at den er dialogdreven. Me får ta del i et ei lita familie sitt strev etter å halde tritt med si samtid og kvarandre.
Dei har nok ikkje den same tidsforståelsen, ei heller dei same klokkene. Andreas følger et indre karriereskjema, Hanne har som damer flest ei biologisk klokke - som har tikka litt sikk sakk, og då er det ikkje tid til snikk sakk.
Vi følger dei litt Ibsensk på leit etter draumehuset i draumenabolaget, medan dei skal prøve å gjerne der dei no bor klart til visning. Litt dårlig stemning. Irriterte meg litt Gjertrud Jynge si noko sytete stemme, men so kom eg på at den nok var heilt på sin plass.
Spot on i starten, etter hvert litt teit, men vil likevel ikke at den skal ta slutt.
Velskrevet med en hovedperson det er vanskelig å like. Synes ikke slutten satt helt, men alt i alt ei god bok!
Er du en FINNfluencer?
Hovedpersonen i boka, Hanne, kunne gjerne vært en FINNfluencer. Hun bruker MYE tid på Finn.no. Særlig etter at drømmehuset kommer til salgs. Hvordan skal hun klare å overbevise mannen og banken til at de er nødt til å strekke seg til det ytterste slik at hun og Andreas kan flytte inn i drømmehuset? Handlinga foregår over noen få hektiske dager fra huset ligger ute på salg til budrunden er over. Tonen i boka er sarkastisk, ærlig og brutal og gir deg en snikende følelse av at noe ikke er som det skal.
Lerkevegen 41 sier jeg bare. Lerkevegen 41. At en fortelling om et ektepar som ønsker seg et større hus kan ta sånn av i drama og spenning. For det er jo det den ytre handlingen dreier rundt: Verdivurdering, visning, budrunde. Jeg kan igrunnen ikke si mer. Denne må leses. Flaks for meg at vi fikk den i julegave og jeg kunne lese den ut på en-to-tre. En veldig bra fortalt historie som jeg bare måtte lese ut, fort. Les den!
Dette var en bok som engasjerte meg. Noe å kjenne seg igjen i og mye som virker helt absurd. Jeg ser flere har skrevet om boka og jeg er enig i alt dere skriver. Jeg vil tilføye at boka også kan leses som en kjærlighetshistorie. Den har mange vakre skildringer av forholdet mellom Hanne og Andreas.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er den einaste måten å vere i ei folkemengde på, å gjere som alle andre
Ho lener seg mot veggen ute og drar røyken ned i lungene. Ho ser på kassene med urter som står der, no er dei halvt rotna. Eitt av mange mislykka prosjekt. Ho fekk det plutselig føre seg ein gong at ho skulle dyrke urter. Ho hadde kjøpt inn kassar på Plantasjen og funne diverse ting til å plante i, som ei gammal rusten tønne, som skulle gi det heile ein urban kjøkkenhage-look. Ho studerte hageblad og nettsider om korleis ein kunne dyrke sine eigne urter og grønsaker i byen. Då dei første spirene kom, la ho det straks ut på Facebook og fekk masse likes, men det gjekk ikkje lang tid før ho mista interessa. Ho orkar verken gjennomføre det ho begynner på, eller fjerne spora etter forsøket.
No skal vi bli heilt frie frå dette skrekkelege middelklassesnobberiet!
Bøker som er i samme gata som "En moderne familie" av Helga Flatland
Jeg har mål om 30 bøker i 2018