Viser 1 til 9 av 9 omtaler

Lerkevegen 41 sier jeg bare. Lerkevegen 41. At en fortelling om et ektepar som ønsker seg et større hus kan ta sånn av i drama og spenning. For det er jo det den ytre handlingen dreier rundt: Verdivurdering, visning, budrunde. Jeg kan igrunnen ikke si mer. Denne må leses. Flaks for meg at vi fikk den i julegave og jeg kunne lese den ut på en-to-tre. En veldig bra fortalt historie som jeg bare måtte lese ut, fort. Les den!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En ordentlig pageturner dette og en bok å kjenne seg og samfunnet igjen i. Marit Eikemo skriver nok en gang godt om hverdagsmennesker og livet de/vi lever.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ubehagelig bok, men god.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Velskrevet med en hovedperson det er vanskelig å like. Synes ikke slutten satt helt, men alt i alt ei god bok!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Spot on i starten, etter hvert litt teit, men vil likevel ikke at den skal ta slutt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det var etter å ha lest anmeldelsen av romanen Gratis og uforpliktende verdivurdering av Marit Eikemo her i dette innlegget i Aftenposten i april, at jeg bestemte meg til å lese den. Anmeldelsen har overskriften «Hverken satire eller alvor fungerer spesielt godt i Marit Eikemos nye roman», og anmelder er således ikke positiv som anmelderne som Samlaget siterer fra under omtale av boken. Det trigget meg til å lese romanen; jeg synes en bok er mer spennende å lese dersom anmelderne ikke er samstemte i sin kritikk. Romanen er utgitt i 2018 og er på 221 sider.

Jeg reserverte romanen som den første da den kom inn til biblioteket. Tidligere har jeg lest og skrevet om en annen roman forfatteren har utgitt i dette innlegget: Marit Eikemo: Alt inkludert. Den likte jeg godt.

Jeg ble kjempebegeistret for Gratis og uforpliktende verdivurdering helt til jeg kom sånn ca halvveis. Da kjente jeg at begeistringen dalte litt. I og med at jeg hadde glemt innholdet i anmeldelsen i Aftenposten, søkte jeg den opp igjen for å se om jeg kunne kjenne meg igjen. Men det hadde motsatt effekt: det snudde for meg – jeg befant meg som publikum på et teater. Jøss, tenkte jeg, dette kan bli et teaterstykke. Det var nok på grunn av det anmelder skriver, bl a dette, at jeg kom på den tanken:

«Adressen Lerkeveien gir i seg selv assosiasjoner til Ibsen og Et dukkehjem (Nora blir jo av ektemannen Torvald kalt en lerkefugl.) Disse assosiasjonene sørger forfatteren for å gi ytterligere næring i en passasje litt senere, der Hanne på sengekanten lyver overfor mannen Andreas om hva det er hun leser på laptopen sin: Mens hun egentlig sjekker interiørblogger og Ikea-kjøkken, sier hun til Andreas at hun leser en artikkel om sannhet og løgn hos Ibsen.»

Etter det ble leseopplevelsen enda bedre enn første del av boken. Slutten er forrykende – jeg ble kjempeoverrasket. Det som skjer der så jeg ikke komme.

Romanen Gratis og uforpliktende verdivurdering handler om jakten på drømmehuset, eneboligen i Lerkevegen 41 som annonseres som «Praktfull familiebustad med utsikt og hage»:

«Ho løftar blikket; - Andreas:
Ho roper igjen, men får ikkje svar. Ho høyrer at dusjen renn, og Andreas si svake nynning frå badet, og ho flyttar blikket ned på skjermen igjen. Bilda av Lerkevegen 41 får henne til å gløyme kor skuffa ho blei då dei tapte førre bodrunde. Etter at dei først hadde oppdaga denne gata, hadde dei venta på at det skulle komme eit hus til sals her. Dei trudde først dei hadde oppdaga ei skjult perle. Det var ein av desse kveldane om hausten då sola stod så lagt på himmelen. Dei kom køyrande forbi fotballbanen, da dei fekk auge på blindvegen til høgre, den hadde dei ikkje lagt merke til for! Skulle dei ta og sjå? Tause køyrde dei inn på vegen, som om dei hadde følgt eit magisk teikn. Her var låge, diskre hus på kvar si side i le for hovudvegen og med utsikt mot byen. Fine, velpleidde hagar i front, samtidig som husa vende inn mot kvarandre. Dette er ei open gate, tenkte Hanne, her er det god kontakt mellom folk. Ho snudde seg mot Andreas og såg på han med oppspilte auge:
Her vil eg bu!»

Med tilbakeblikk på livet til Hanne og Andreas, følger vi dem frem til budrunden starter. Etterhvert som vi gis innblikk i livet deres før annonsen dukker opp forstår jeg at det ligger noe mer bak drømmen: for Hanne er det drømmen om en ny tilværelse. Et nytt liv. Alt skal bli bedre om de får kjøpt huset.

Jeg skal ikke røpe mer av handlingen enn forlaget gjør i sin omtale. Under lesingen forandrer jeg synet på Hanne. Flere ganger. Fra antipati til sympati tilbake til antipati. Romanen har helt klart noen svake sider som anmelder jeg viser til skriver om. Konklusjonen med grunnlag i min leseopplevelse er uansett at romanen er knakende god fordi jeg lar meg engasjere noe veldig. Å så se romanen Gratis og uforpliktende verdivurdering i et teaterstykke hadde vært gøy.

Omtalen er kopiert fra dette innlegget på bloggen

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Knakende god roman med samfunnsaktuelt tema. Dette er som et kammerspill med Tillerske dimensjoner over dialogene slik de utvikler seg. Les mer her

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Igjen har Marit Eikemo skrevet en god samtidsroman med en noe irriterende hovedperson som ser ut til å være hennes varemerke. Den noe overdrevne og urealistiske slutten trakk ned helhetstrykket mitt.
Hele bokomtalen min finner du her.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Bjarte FoshaugJostein RøysetBoktimmyAnneWangLabbelineThomas Heie H.NabodamatuhamreEirin EftevandKikkan HaugenMette-Mtove NessHelena ETorill Elisabeth RevheimKjerstiTor Arne DahlBjørg Marit TinholtRandi FramnesJenny Dahl BakkenKariMarit HøvdeIngunn SKnutMingar hMariannebIda SHildaLilleviReadninggirl20AneMarte OnarheimMarit Håverstadkjell kCrunchTapeArmalJulie Emilie Fredrikke Nygaard LangbråthenmarithcHeidi BTone HLaila