Dette er en sterk bok som gjorde dypt inntrykk på meg. Men det kan ikke understrekes nok. Denne historien var så gripende, så mektig og full av sorg at jeg ikke kan glemme den. Tara kjemper for å få lov til å beholde familien sin selv om hun skaper seg et annet liv en de har. Hun prøver å få foreldrene til å se henne, men de kan ikke godta at hun ikke vil leve som dem. Hun må gjøre et valg mellom alt hun har lært, det samfunnet hun har funnet utenfor farens paranoia og det livet foreldrene lever. En blir veldig engasjert i dette valget, i livet til Tara og i håpet for fremtiden hennes. Samtidig som barndommen hennes gjør et utslettelig inntrykk og en lurer på hvor mange andre barn som må leve uten å være registrert noe sted. Denne boken må du lese, den er kort og godt fantastisk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er uten tvil en av årets sterkeste leseopplevelser hittil. Når jeg sier at dette handler om en dysfunksjonell familie så er det bare fornavnet. Dette er forfatterens egen historie hvor hun og søsknene ble forespeilet av endetiden var nær og Tara som er den som forteller historien begynte ikke på skolen før hun var 17 år. Boken anbefales på det aller sterkeste!

Hele omtalen min kan du lese her.

«Denne fortellingen handler ikke om mormonernes tro. Heller ikke om noen annen tro. Det er mange slags mennesker i den, noen tror andre ikke; noen er vennlige, andre ikke. Forfatteren avviser enhver form for sammenheng, både positiv og negativ, mellom de to.»

Sitatet over er fra Tara Westovers merknad innledningsvis i boken hun har skrevet om sin oppvekst og hvordan hun brøt ut av familien. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er det mormonerne i Norge kaller seg.

Om Tara Westover skriver forlaget: «Tara Westover (1986) er født i Idaho, i en liten bygd med 250 innbyggere. Her vokste hun opp i en mormonfamilie som drev med hjemmeundervisning og var selvforsynte. Som ungdom kom Tara inn på universitetet og flyttet hjemmefra. Hun har nå en grad i historie fra Harvard og Cambridge. Noe tapt og noe vunnet er historien om hennes liv.»

Boken Tara Westover har gjort inntrykk å lese. Det var nok ikke en helsvart barndom, noe hun også sier i intervjuer. Men jeg har tenkt en del på merknaden til forfatteren. Selv om det negative hun opplevde i oppveksten ikke har noe med religion å gjøre, mener jeg at foreldrene sviktet henne. Det hun opplevde kan ikke kalles noe annet enn omsorgssvikt. Omsorgssvikt ved at barna holdes utenfor samfunnet, ved at de ikke fikk gå på skole blir barna utsatt for en form for hjernevask. De får minimal hjemmeundervisning. De får ingen impulser utenfra. I et samfunn som USA der mye står og faller på familien , skal barna være supersterke for å klare å bryte ut. De lærer ikke det mest elementære ved hygiene som f eks vaske hendene etter at de har vært på toalettet. De blir tatt med for å hjelpe faren i hans arbeid og hans manglende sikkerhet i arbeidet utsetter dem for fare. De blir utsatt for vold av eldre søsken. Foreldrene er imot skolemedisin, heller ikke skader etter alvorlige ulykker skal behandles av leger.

Noe tapt og vunnet er en tankevekkende bok på mange måter. Hva foreldre kan gjøre mot barna og begrunne det i religion. Der kvinner bare er et redskap for mannen. Tara Westover var heldig og hadde styrke til å bryte ut. Men at det har kostet, er ikke vanskelig å forstå.

Boken fikk meg til å tenke på Netflix-serien Tre hustruer, én mann som handler om fundementalistiske mormonere i Utah og flerkoneri. Som jeg hittil bare har sett en episode av. Kjenner at det vrenger seg i meg å se og lytte til disse menneskenes idioti. I boken til Tara Westover forteller hun om den norske tippoldemoren Anna Matheas skjebne etter at hun kom til USA og giftet seg med en bonde som var mormoner og hun ble hans andrekone. På grunn av at førstekona var rasende på Anna Mathea, måtte hun rømme hjem til faren sin for å føde barnet fordi hun var redd for at førstekona skulle skade barnet.

Kopi av omtale i et blogginnlegg her

Tara vokser opp i en streng, mormonsk familie. Hun er yngst av 7 søsken. Familien er totalt avskjermet fra samfunnet. Barna går ikke på skole, men forbereder seg på endetiden. I senga har de en fluktveske. De har ikke omgang med andre, og arbeidet på gården er til tider livsfarlig. Sykehuset blir så og si aldri brukt; urter og hjemmelagde oljer er familiens medisin.
Tara er vitebegjærlig, og har lyst til å studere som broren, Tyler. Faren nekter, og lojaliteten hindrer henne i å flytte.
Til slutt er begeret fullt, og 17 år gammel går Tara for første gang inn i et klasserom. Hun kan en del matte, men hun er totalt historieløs. Holocaust er blant tingene hun er uvitende om. Tara lurer veldig på hvorfor hun aldri fikk skikkelig utdannelse. Hvordan kunne faren tro at den minimale undervisningen de fikk hjemme skulle holde ute i den virkelige verden?
Taras higen etter viten, bringer henne til både Harvard og Cambridge, samtidig som veien hjem blir stadig lengre.

Fascinerende og rystende lesning. At man i USA har rett til å undervise barna selv uten å framlegge beviser, er så ødeleggende. Tara slet også med personlig hygiene og huslige kunnskaper. Hjemme stinket det overalt, så det å bo sammen med andre som hadde vokst opp på normalt vis, eller som frafalne, ble utfordrende. Anbefales!

Slekta er verst sies det og det gjelder også i denne boka... Tara vokser opp i en familie av mormonere, med en far som er fanatisk religiøs. Hun får ikke lov til å gå på skole, men jobber hjemme i fars skraphandler fra hun var ganske ung. Blir familiemedlemmer skadet, skal de ikke på sykehus men helbredes av Gud og morens homeopatiske medisiner.
En sterk bok å lese, jeg får vondt av alt hva familien utsetter Tara for, både av uegnet arbeid for en ung jente på skraptomta, og senere i livet da opplevelser fra barndommen blir benektet av foreldrene, og hun må "renses" for å kunne bli godtatt av familien. Tara står ovenfor et vanskelig valg: Velge familien eller velge seg selv...

Her er min omtale av Noe tapt og noe vunnet. Linken fører til min bokblogg.

All ære til forfatteren som har kommet seg helskinnet gjennom en slik tragisk barndom, dette var sterk lesning.

Tara ble født ved hjemmefødsel i den lille amerikanske byen Idaho i 1986. Familien er mormonere og Tara lever et liv veldig annerledes enn de fleste av oss. Først da hun er sytten år begynner hun på skolen. Hjernevasking er et sentralt stikkord i denne historien fra virkeligheten. Heldigvis er Tara sterk og klarer etterhvert å stå for sine egne ønsker og behov.

En bok verdt å lese!

Les hele omtalen her

For en virvelvind av en dramatisk oppvekst! Boken viser mange sider ved Westovers familiemedlemmer.
Som Tara Westover skriver om er det en enorm makt man har over andre dersom man skaper denne andres selvbilde. Dette vil jeg si er grunnstrengen i historien; og oppdage at man selv ikke har skapt det jeg’et man tror man er. Hva kreves for å komme ut av dette? Er kostnaden for stor? I tillegg til å finne sitt ‘jeg’ må alt veies mot utestengelse fra sin familie. Hva er et ‘jeg’ verd?
Oppveksten er så dramatisk at det er utrolig å tenke på at den er sann. I hvert fall slik Tara Westover erindrer den, for hvem bestemmer sannheten i historien, hvem skriver egentlig historien? ;-) (Dette vil man skjønne dersom man leser boken.)

Fasinerende og skremmende.

Bøker som leses i min amerikanske bokklubb

Bokklubben er opprettet for tidligere studenter ved American University i Washington, DC, hvor jeg studerte på 1980-90-tallet. En professjonell leder presenterer hver tredje måned tre aktuelle bøker som medlemmene kan stemme over. Det er lagt vekt på at bøkene tar for seg temaer som kan føre til diskusjon blant leserne. I min tid som medlem har både romaner og sakprosa i stor grad tatt for seg USAs problematiske forhold til minoriteter. Noen få titler er skrevet av ikke-amerikanere.

Som det framgår av listen nedenfor finnes noen av bøkene i norsk oversettelse. Selv synes jeg det har vært enkelt å få tak i bøkene gjennom norske bokhandlere.

(Opprettet 11.8.2021, sist redigert 23.1.24).

Oppveksthistorier fra virkeligheten.

1. Les en bok som er nevnt i serien eller en bok med en jente på omslaget
2. Les en bok om et mor-datter forhold eller en bok med noe kaffefarget på omslaget
3. Les en bok en venn har anbefalt eller en bok du ikke har lest av en favorittforfatter
4. Hør en lydbok eller les en bok skrevet før man hadde mobiltelefoner
5. Les en bok om et komplisert familieforhold eller en bok du har høye forventninger til
6. Les en bok om en person som går på skole eller en bok satt til Paris
7. Les en bok om kjærlighet eller en bok som begynner på "J" hvis du er team Jess og "D" hvis du er team Dean
8. Les en bok med humor eller en bok med noe rødt på omslaget

Målet er 65 bøker.

Fabel - abonnement på lydbøker har en lyttesirkel. som heter:
Vi som fabler - som elsker å lytte på lydbøker

Jeg ble oppmerksom på denne lyttesirkelen i helgen, og denne måneden (mars 2021) leser de en av mine favorittfortattere. Det må jeg bli med på tenkte jeg.

Dette er ingen reklame, men siden jeg registrerte meg på et prøveabonnement for å lytte til en bok det var vanskelig å få tak i ellers, tenkte jeg at jeg skulle prøve litt i en periode.
Det virker gøy å lytte og diskutere bøkene sammen med andre lyttere.

Samme mål som i fjor, å lese 52 bøker.

Bøker 2022

Nytt år nye muligheter