2015
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Men noe har hun skjønt: De er ikke som henne. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre. Kjersti Annesdatter Skomsvolds debutroman er preget av humoristisk alvor og en usedvanlig språklig oppfinnsomhet.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788249506644
EAN 9788249506644
Språk Bokmål
Sider 124
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Tarjei Vesaas' debutantpris 2009
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den fineste debut romanen eg har lest så langt ♥
Dette er en liten, men fantastisk velkomponert roman som gir rom til ettertanke !
Innimellom er det deilig med korte bøker. Denne boka er ei fantastisk lita perle man lett leser på en time eller to. Ufattelig trist historie, likevel underholdene og morsom. Og man tenker på den i ettertid, hvilket må være blant de ytterste kvalitetstegn. Boka har ikke et eneste unødvendig ord eller punktum, alle ord har en betydning i fortellingen. Jeg trodde ikke en historie om en gammel dame, redd for å dø og med et relativt innholdsfattig liv kunne være så givende.
Denne boken er fantastisk, komisk og dypt tragisk.
Egentlig så har jeg lyst til å hoppe på toget, for å komme meg på National Theateret og se Anne Marit Jakobsen spille Mathea, hvor Margareth Olin har regien i teaterstykket av denne fine boka. Det må bli bra. Skulle til å skrive at veteranen Anne Marit er som skapt til å spille hovedrollen, men får heller si at unge Kjersti er som skapt til å skrive en rolle til henne. Husker godt Anne Marit når hun harselerte med slanking, og laget noe om en banandiett. I boka her har Kjersti skrevet om bananer, da gjennom Descartes bananteori. Men jeg lar det skallet ligge.
Boka handler om livet, slutten på livet, til ei gammel ensom dame, som stuller i all sin ensomhet, med å ta stadige tilbakeblikk i sitt lite spennende liv med sosial angst, hvor memento mori er det sentrale temaet. Hun beskriver hvor usynliggjort hun har vært, hvor få spor hun har satt etter seg. Kanskje ønsket hun at det skulle være slik – vet ikke -, men i alle fall er det ikke lett å ha sosial angst uten et nødvendig menneskelig skall. Mathea kommuniserer nesten bare med seg selv, men også med det eneste mennesket hun har hatt positive relasjoner til, sin nå avdøde mann Epsilon. Han er hennes Skybert, og positive tanke gjennom hele boka. (Epsilon er jo også det femte tegnet i det greske alfabetet, og blir i matematikken brukt som en ørliten positiv verdi).
Einar Lunde også har en sentral rolle i boka, ”et anker” på en måte, for å bruke en metafor, som ankermann i Dagsrevyen og representant for den verdenen som er utenfor Matheas leilighet.
Det er en fryd å lese Kjersti sine bøker. Hun gjør som hun også gjør i ”Monstermenneske”, leker seg med språket. Legger gjerne inn sin forfatterkommentar ” Det rimte”, når hun ser et rim i setninga si – og jeg tror det kommer spontant, ikke noe fiksfakseri hun har tenkt på forhånd. Hun skildrer langsomt og funderende, stadige tilbakeblikk og paralleller på en veldig nær, sår og avslappet, finurlig og humoristisk måte.
Veldig god lita bok – som jeg egentlig skulle ha lest for lenge siden.
Er veldig glad jeg fikk bli kjent med Mathea Martinsen, en krum dame som selv sier: "...jeg snakker så lavt og synes så vidt", helt klart et bekjentskap jeg sent vil glemme. Flott skrevet og vakkert fortalt, en liten perle mellom to permer.
Nydelig bok!
For en vakker, vakker bok. Språket er som honning i teen
Ei lita perle av ei debutroman som er morosam, vond, underfundig og velskreven, med små, fine og rare detaljar som gjev boka særpreg.
For en bok! Denne var så fin, trist og morsom på en og samme tid. Jeg elsker hvordan Annesdatter Skomsvold har skrevet denne. Med enkelte kommentarer, poenger, som går igjen. Som f.eks "det rimte", ligningen med ε og statistikken som Epsilon bruker for å beskrive deres kjærlighet. Både det som står i klartekst og det mer innpakkede som ligningen selv og metaforer og realiteten av å bli truffet av lynet. Båndet de i mellom og den såre fortellingen om ensomheten, som tosomheten. Den traff rett i hjertet når det var fint og rett i hjertet når det var trist, samtidig som jeg lo masse underveis. En av de bøkene man leser og ønsker at alle andre skal få med seg også. Jeg fikk så lyst til å snakke med forfatteren om denne boken og søkte rundt etter bokanalyser for å få mer av dette. En klar favoritt!
En veldig morsom og sår og snedig liten roman. Et godt eksempel på at en god bok ikke trenger å være handlingsdrevet.
Jeg skulle ønske jeg kunne spare den lille rest jeg har igjen av livet inntil jeg vet hva jeg skal gjøre med det.
Jeg sitter der til det kommer en katt, før eller senere kommer det alltid en katt.
Det er meningsløst å være pen når ingen legger merke til det.
Epsilon sier det statistisk sett er størst sannsynlighet for å dø i senga. Jeg bør kanskje stå opp.
Det siste som står i Bibelen er: "Jeg sier til enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok." Så det var overraskende å bla om og se at det på neste side kommer et tillegg.
En god del av livet mitt har jeg brukt på tv-en, jeg prøver å utnytte kringkastingsavgiften.
Jeg kan skrive noe om meg selv uten at det høres ut som en kontakt-annonse, selv om det på en måte kanskje er det det er. Det eneste jeg kommer på er at jeg er en som heter Mathea, så jeg skriver det. Da jeg leser det fort ser jeg at det står «Ensomhet er Mathea», og jeg lurer på om Epsilon vet det.
Det er selvbedrag å tro at man ikke kan være ensom bare fordi man er opptatt, men det viktigste er at ingen andre tror du er ensom.
Jeg må være den morsomte jeg kjenner. Nå kjenner du jo strengt tatt ingen andre enn meg, sier han. Men dog, sier jeg.
Men jeg får denne følelsen av at hver og en av oss er helt ubetydelig i den store sammenhengen, jeg kunne vært en kineser på stranda, og egentlig er vi alle kinesere, eller var det sosialdemokrater.
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Siden mange bokelskere til tider kan bli oppgitt over alle bøkene som stadig gjenstår å bli lest, så har jeg laget en liste over bøker som er både svært gode og korte.
Gi gjerne beskjed hvis dere vet om gode bøker som mangler på listen.
Bøker som handler om ensomhet anbefalt av bokelskerene her inne.
Noen mennesker er født med et mer sensitivt sanseapparat enn andre, noe som fører til at de sanser og "tar inn" verden på en dypere og mer kompleks måte. Dette gjør dem til utmerkede fortellere i en roman eller novelle, der historien og det fiktive universet ofte levendegjøres gjennom karakterenes opplevelser. Jeg er en sensitiv person selv, og har derfor spesielt stor glede av bøker om ekstra sensitive karakterer og deres opplevelser. Jeg har laget denne listen mest for min egen del, men kanskje den kan være artig å se for andre sensitive bokelskere også. Dessuten er dette bare et lite utvalg; jeg tar gjerne i mot tips i kommetarfeltet på andre bøker som kunne passe.
Er ganske fornøyd med denne fangsten, men lurer på hvilke bøker jeg skal velge først og sist.
Korte bøker er noe eget. Et riktig godt, kort verk krever finesse, særdeles god språkføring og ikke minst en forfatter som kan begrense seg. Her er en liste over lesverdige korte bøker: fra det utsøkte til det nokså gode. Ingen over 200 sider. Ypperlig om man vil få mest mulig med seg og oppleve mye - med få ord og knapp tid, eller for å lette bagasjen.
Folk spør meg hele tiden om hvem som er min yndlingsforfatter, jeg svarer "hæ?" og innser at jeg aldri ser frem til at en eller annen bok blir utgitt av nettopp DEN forfatteren. Dette er jakten på h*n som skal gi meg forventninger ved hver utgivelse (hvis død, ved hver nyoppdagede), samt gi meg lyst til å lese den samme boken om igjen.
Bøker jeg har bestemt meg for å lese etter et blikk på coveret. Det jeg faller for er farger, tegninger, foto og stemning på omslaget.
Bøker i lite format som egner seg godt å lese på farten, og som er små nok til å ligge blant nøkler, mobil og andre essensielle ting i vesken.