Viser 1 til 10 av 30 omtaler

Hvis du likte denne vil du kanskje også like:

De siste kjærtegn av Kjersti Anfinnsen

Godt sagt! (0) Varsle Svar

For en bok! Denne var så fin, trist og morsom på en og samme tid. Jeg elsker hvordan Annesdatter Skomsvold har skrevet denne. Med enkelte kommentarer, poenger, som går igjen. Som f.eks "det rimte", ligningen med ε og statistikken som Epsilon bruker for å beskrive deres kjærlighet. Både det som står i klartekst og det mer innpakkede som ligningen selv og metaforer og realiteten av å bli truffet av lynet. Båndet de i mellom og den såre fortellingen om ensomheten, som tosomheten. Den traff rett i hjertet når det var fint og rett i hjertet når det var trist, samtidig som jeg lo masse underveis. En av de bøkene man leser og ønsker at alle andre skal få med seg også. Jeg fikk så lyst til å snakke med forfatteren om denne boken og søkte rundt etter bokanalyser for å få mer av dette. En klar favoritt!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette tror jeg må være den sørgeligste boka jeg har lest. Godt skrevet, ikke et ord for mye, men så utrolig trist om ensomhet og et fortapt lite liv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne boken er helt grei, men verdt å lese. Det er en søt og litt trist historie, men med humor. Det er blanding av en kjærlighetshistorie mellom en gammel mann og dame, og merkelige livshendelser i den gamle damens liv. En fin og underholdende bok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg hadde store forventninger til denne boken. Mange har anbefalt den, men den traff ikke meg dessverre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skillet mellom fantasi og virkelighet viskes ut; vet hun at hun lever?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En fantastisk bok!
Morsom og trist og annethvert avsnitt er verdt å sitere.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En humoristisk bok om en gammel dame og ensomheten.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kjersti Annesdatter Skomsvolds Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg er en liten og nær roman

samtidig som teksten er stor. Teksten gir en lengsel etter livets mening, og gir leseren et møte

med alvor iført humor. Ensomheten som gestaltes er et gjenkjennelig fenomen og noe vi

mennesker må forholde oss til og godta som en del av vår ordinære tilværelse.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mathea Martinsen er en finurlig skrue som titt og ofte konstruerer de mest fiffige setninger - enten de rimer eller ei. Hun er krum i ryggen, kan så vidt se toppen av hodet i speilet på badet og drømmer om å bli hentet av ambulanse. Men mest av alt er hun som Kent sier, livredd for å dø, og dødsredd for å leve. Men det stopper henne ikke fra å prøve, om enn kanskje noe halvhjertet. Epsilon er Matheas mann, han lever og ånder for statistikk. Sammen lever de et innesluttet liv, med innspill av små spontane påfunn og historier fra fortiden. Matheas tankestrømmer driver historien fremover - disse små tingen hun frykter, som en introvert definitivt vil kjenne seg igjen i. Jeg har selv, som Mathea, lyttet ved døra for å finne ut om kysten er klar. For eksempel.

Mathea er kanskje den mest elskverdige karakteren jeg har møtt i det norske litteraturlandskapet siden Thomas F, og Kjersti Annesdatter Skomsvold har den vakreste stemmen av de alle. Denne boken er like liten og stille som Mathea, likevel har begge så ufattelig mye å si.

""Nå er det tid for lotteri," sier hun høyt. Dette tar jo helt av."

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

gretemorPiippokattaEgil StangelandSraDevoralibrosMorten MüllerTor-Arne Jensenmay britt FagertveitAnne-Stine Ruud HusevågVannflaskeIngunn STine SundalKjell F TislevollKaramasov11Tatiana WesserlingTorill RevheimHanne Kvernmo RyeFrisk NordvestmarithcmgesiljehusmorMarianneNIngeborg GGro-Anita RoenElisabeth SveeSynnøve H HoelWenche VargasHarald KElin FjellheimIngvild SalpakkaEli HagelundEllen E. MartolBjørg L.AvaBård StøreLeseberta_23Berit RJan-Olav SelforsJulie StensethFride Lindseth