Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
USA, våren 2008: Den unge stjerneforfatteren Marcus Goldman drar på besøk til sin gamle venn og mentor, forfatteren Harry Quebert, for å få hjelp med en plagsom skrivesperre.
Kort tid senere finner politiet liket av en ung jente nedgravd i hagen til Harry, og han pågripes for mord. Marcus er overbevist om sin venns uskyld.
Han starter sin egen etterforskning, og begynner å skrive en bok om saken. Gradvis avdekkes et komplisert nett av hemmeligheter, og mange uventede og nervepirrende hendelser inntreffer før den dramatiske sannheten til slutt kommer for en dag.
Hvem drepte Nola Kellergan? Hva skjedde i New Hampshire sommeren 1975?
Og hvordan skriver man egentlig et mesterverk?
Forlag Pax
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788253036731
EAN 9788253036731
Serie Goldman (1)
Språk Bokmål
Sider 619
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boken var en fryd å lese! Drivende, underholdene og umulig å legge ifra seg. De utrolige vendingene og sannhetene gjør virkelig boken til en av de beste jeg har lest i år!
Eneste grunnen til at jeg gadd å lese denne ferdig var kun nysgjerrighet, hvordan ender dette. Uansett, dette var en ufattelig teit og dårlig skrevet bok. Ikke spennende overhode, og språklig var den banal og barnslig, elevene mine skriver bedre.
Boka lever absolutt opp til "hypen", og er en bok man gjerne skulle skulket jobben for å bare kunne lese videre istedenfor å måtte vente til ettermiddagen/kvelden. Historien porsjoneres ut og veksler mellom de forskjellige tidsperiodene på en intelligent måte. Anbefales.
Sannheten om Harry Quebert-saken av Jöel Dicker, er sannelig ei god bok! Kort fortalt handler den om Marcus Goldman, en ung forfatter som etter en svært vellykket førstebok, får skrivesperre og store vanskeligheter med å innfri kontrakten med forlaget. Derfor tar han kontakt med sin gamle lærer og mentor, Harry Quebert for å få hjelp til å komme seg videre. Under oppholdet hos Harry oppdager Marcus at vennen har hatt et hemmelig forhold til en femtenåring, Nola. Ikke lenge etter, blir levningene hennes funnet i hagen til Harry. Marcus kan ikke tro at hans trofaste venn kan ha gjort noe galt, og bestemmer seg for å renvaske han. Samtidig vil han skrive om det.
Sannheten om Harry Quebert-saken er så mye. Den er så absolutt en krimroman, med så mange vendinger at jeg til slutt nesten satt og holdt pusten. Den sier mye om pengegriske forleggere (som ikke legger så mye vekt på dette med fakta) og om masete mødre. Ikke minst er det ei bok om vennskap mellom menn og om menn i eksistensielle kriser (som de kommer over).
Den er også en roman om skrivekunsten og skriveprosessen. Marcus fikk i studietiden av Harry 31 leksjoner om det å skrive. Boken er derfor inndelt i 31 kapitler, der den siste leksjonen er det første kapitlet.
Sannheten om Harry Quebert-saken er ei underholdende bok skrevet av en ung sveitsisk forfatter, der handlingen foregår på USAs østkyst. Jeg gleder meg til å lese mer av Jöel Dicker.
Herlig småbydrama. Et gammelt mysterium graves bokstavelig talt opp igjen da et lik dukker opp i et planlagt blomsterbed i en berømt forfatters hage.
Gang på gang igjennom fortellingen trodde jeg at jeg hadde knekt gåten og hver gang dukket det opp nye elementer i saken.
Ikke krim, men likevel en spennende kriminalsak som må løses. Kveldene mine ble lenger enn strengt tatt nødvendig. Jeg måtte fullføre boka for å få alle svarene. Underholdende!
SPENNENDE! Underfundig, drivende god, annerledes. LES!
6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre
Sveitseren Joël Dicker (f. 1985) debuterte som forfatter i 2005, 20 år gammel. "Sannheten om Harry Quebert-saken" er hans tredje bok, og den utkom på fransk i 2012.
På Pax forlags nettsider kan man lese at boka har fått en "eventyrlig mottakelse" og er under utgivelse i 45 land. Forfatteren har pga. denne boka dessuten vunnet "høythengende priser i flere land".
Første gang jeg ble oppmerksom på denne boka var rett etter jul - i første rekke på Eldorado i Oslo. Boka sto nemlig i svære stabler - nærmest pallevis - rett innenfor dørene. Rent umiddelbart skaper dette et inntrykk av at her går man glipp av noe helt enestående og stort dersom man ikke henger med. Det skulle likevel gå noen uker før jeg hang meg på Harry Quebert-bølgen. Kanskje mest av alt fordi jeg jo nødig vil gå glipp av spennende trender, selv om krim-genren ikke er den som trigger meg aller mest når det kommer til stykket. Mine forventninger var likevel ganske moderate i utgangspunktet. For øvrig valgte jeg lydbokutgaven, fordi Helge Winther-Larsen er en fantastisk oppleser når han får den rette boka å utfolde seg med. Krim-genren er hans spesiale!
Marcus Goldman har nylig hatt brak-suksess med sin første bokutgivelse, og nå venter alle bare på oppfølgeren. Problemet er imidlertid at han er rammet av en alvorlig form for skrivesperre. Mens forleggeren hans er mer enn overivrig etter å få kloa i en roman nr. 2 fra Goldmans side, har det stoppet fullstendig opp for Goldman. Goldman har forpliktet seg til å levere seks bøker, og lenge oppholder han en stadig sintere forlegger med tomme løfter og løst snakk.
Som lyn fra klar himmel kommer det plutselig en invitasjon fra Harry Quebert, en venn av Goldman fra studiedagene. Quebert er ikke bare litteraturprofessor, men han har også utgitt romaner og har hatt stor suksess med dette, bl.a. med romanen "Det ondes opprinnelse". Goldman drar til den lille byen Aurora i håp om at Quebert skal hjelpe ham med å komme i gang med skrivingen. Lite aner han da hva oppholdet i Aurora skal medføre ... Under oppholdet i Aurora finner han nemlig ut at Quebert hadde et forhold til et 15 år gammel jente - Nola Kellergan - som forsvant i 1975. Ingen fant noen sinne ut hva som skjedde med henne, og saken ble henlagt.
Så reiser Goldman tilbake til New York, og etter noen måneder får han en oppringning fra Harry Quebert, som er arrestert. I forbindelse med noen gravearbeider i hagen hans har nemlig levningene etter Nola dukket opp, og mistanken henger over nettopp ham. Goldman er imidlertid overbevist om at Harry er uskyldig, og går med liv og lyst løs på etterforskningen av saken. En sak som skal vise seg å være langt mer komplisert enn noen kunne ane! Hvem drepte Nola? Hvem hadde interesse av å få ryddet henne av veien? Hvilken rolle spilte Harry Quebert i dette når det kommer til stykket?
Mens Goldmans forlegger henger over nakken hans og truer og maser på den nye boka som en annen torpedo, etterforsker Goldman Nolas forsvinning samtidig som han skriver på en bok hvis formål er å frikjenne Harry Quebert. Spørsmålet man etter hvert kan stille seg er om det i det hele tatt finnes en eneste uskyldig sjel i hele Aurora ...
"Sannheten om Harry Quebert-saken" er en krim-bok så totalt annerledes alt annet jeg har lest noen sinne. Når man tror at man har forstått alt, kastes alt til side og man må begynne helt på nytt igjen. Og slik holder forfatteren på gjennom hele boka og bokstavelig talt helt til slutt, og holder dermed leseren i en skustikke helt inntil siste lydspor er hørt. En skikkelig lydspor-turner med andre ord!
Underveis irriterte det meg ikke rent lite hvordan enkeltpersoner ble fremstilt. Som moren til Marcus Goldman, som ikke evner å lytte og som tar alt i verste mening. Et mareritt av en kvinne, hvis like jeg heldigvis har til gode å treffe i levende live! Eller som moren til Jenny, som gjerne hadde sett at Harry Quebert ble hennes svigersønn og som hatet Nola intenst, og som oppfører seg som en verpesyk høne på datterens vegne. Men så tenkte jeg at dette er og blir en parodi, der melodramaet er en del av hele opplegget - og at boka faktisk må leses som en harsellas mot hele krimgenren. Og som - hvis boka blir filmatisert - vil kle en regissør av David Lynch´kaliber! Eller regissøren Darren Aronofsky ... Med et så vidt outrert persongalleri vil jeg nemlig tro at her er det mye å hente - både for Lynch og Aronofsky og deres like.
For øvrig må jeg legge til at jeg aldri helt fikk tak i hva den 15 år gamle Nola egentlig hadde å tilby den 20 år eldre Harry Quebert, utover en vakker og stram kropp, et gudsbenådet vakkert ansikt og en naiv uskyld ... En forslitt lolita-klisjé tværet ut til det mest banale, uten særlig mer innhold enn noen lidenskapelige ord uttalt om og om igjen av en desperat ungjente på flukt fra et heller begredelig oppvekstmiljø hvor det ikke er godt å si hvem som var den egentlige skurken ...
Et av høydepunktene i boka er fremstillingen av en helråtten forlagsbransje, der forleggeren driver med utpressing og tillegges torpedo-egenskaper. Akkurat sånn tror jeg ikke det er i virkeligheten, skjønt hvem vet? Selv likte jeg historien om boka i boka (dvs. om skriveprosessen til Marcus Goldman) - noe som gjør at denne romanen har mer å by på enn kun en kriminalhistorie.
Det beste ved boka er den fantastiske historien og dramaturgien, mens svakheten er jeg ikke opplevde at boka hadde veldig sterke litterære kvaliteter. Den er helt greit skrevet, men stor litteratur er det bare ikke. Den meget erfarne oppleseren Helge Winther-Larsen leste med stor innlevelse og sterk patos, og overdrev gjerne for å forsterke de outrerte personene ytterligere. Mange ganger måtte jeg trekke på smilebåndet, fordi bildene sto så levende for meg. Jöel Dicker har ikke benyttet noen bestselger-oppskrift når han har skrevet denne boka, og jeg tror dette er nøkkelen til hans eventyrlige suksess med "Sannheten om Harry Quebert-saken". Dersom du elsker melodrama, humor og en saftig historie, er denne boka virkelig noe for deg!
Vilken underbar bok! Jag kan bara sälla mig till skarorna som har läst den och hoppas på mer från denne författare!
Dette tror jeg må være den beste boka jeg har lest til nå i år :-) Boken handler om forfatteren Marcus Goldman, som strever med å skrive den vanskelige andreboken. Han bestemmer seg for å besøke sin gamle venn og litteraturprofessor Harry Quebert. Det var han som lærte Marcus alle sidene ved skrivekunsten. Der finer han ut at Harry har hatt et forhold til en ung jente i byen, og at hun attpåtil forsvant etterpå. Noen uker senere får Marcus en telefon fra Harry, det har blitt funnet et lik i hagen hans og det viser seg at det er den unge jenta som Harry hadde et forhold til og at Harry er mistenkt for å ha tatt livet av henne. Marcus som allikevel har skrivesperre legger boken sin på is for å finne ut hva som egentlig skjedde i den lille byen Aurora for 33 år siden. Det viser seg at ingenting er som de først hadde trodd, og at det er mye misunnelse, ulykkelige skjebner forbudt kjærlighet og fortielse i den lille byen. Denne boken kan jeg virkelig anbefale :-) den passer både for de som liker mord, intriger, utpressing og sist men ikke minst kjærlighet :-)
Oppskrytt
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket“En god bok, Markus, kan ikke bare måles ut fra de siste ordene, men ut fra den samlede effekten av alle ordene i den. […] skal leseren kjenne seg oppfylt av en sterk følelse […] smile litt vemodig fordi han vil savne alle romanfigurene. En god bok, Marcus, er en bok man synes det er synd å ha lest ferdig.”
Ord er vel og bra, Marcus. Men ikke skriv for å bli lest: Skriv for å bli hørt.
...ikke tenke på noe annet enn det han akkurat har lest, studere omslaget og smile litt vemodig fordi han vil savne alle romanfigurene. En god bok, Marcus, er en bok man synes det er synd å ha lest ferdig.
Etter menneskene kommer nye mennesker. Etter bøkene kommer nye bøker. Etter berømmelsen kommer nye berømmelser. Etter pengene kommer enda flere penger. Men etter kjærligheten, Marcus, etter kjærligheten kommer bare salte tårer.
I to hele dager prøvde jeg å sitte å jobbe på det gamle gutterommet mitt, hjemme hos foreldrene mine i Montclair, der jeg hadde funnet inspirasjon til å skrive min første roman. Men forsøket slo fullstendig feil, noe moren min får ta sin del av ansvaret for, siden hun begge dager satt plantet ved siden av meg og glodde på dataskjermen mens hun gjentok: "Det er veldig fint, Markie."
Lær deg å sette pris på nederlagene dine... for det er dem som bygger deg opp. Det er nederlagene som gjør at seirene smaker så godt.
“Det eneste jeg vet, er at livet er en kjede av valg som man kunne stå for i ettertid”
I vårt samfunn...beundrer vi aller mest dem som bygger broer, skyskrapere og imperier. Men de mest beundringsverdige er egentlig dem som makter å bygge kjærlighet. For det finnes ingen større og vanskeligere oppgave.
Denne erfaringen lærte meg at det er lett å utmerke seg, bare man vet å posisjonere seg riktig i forhold til andre; når det kom til stykket, var jo alt sammen bare et spill for galleriet.
Kanskje har du ikke merket det ennå, men generelt sett har livet ingen mening. Med mindre du bestreber deg på å gi det en mening og kjemper hver skapte dag for å nå det målet.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Vi mener absolutt ikke at det finnes mannebøker og kvinnebøker, men vi har likevel samlet noen bøker som passer for menn som f.eks. er interessert i historie, kvalitetsromaner eller andre ting vi ofte får spørsmål om fra mannlige brukere. Krim kommer i egne lister senere! :)
Og her tar vi gjerne tips fra dere andre bokelskere! tommelen opp! :)
Satser på et bedre leseår enn 2013, som ble et år med alt for lite lesing. Finnes så mange bøker der ute jeg har lyst til å lese, så årets nyttårsforsetter må være å la Candycrush vike plassen til fordel for andre og mer givende gjøremål, som for eksempel lesing. Så får vi se når 2014 er over om jeg klarte å oppfylle fortsett mitt :)
Å være bokblogger betyr alltid mange bøker på vent. Her er en oversikt over de som står og tripper i min bokhylle.
Høres spennende/interessant ut.
Fjerner bøker etterhvert som de blir lest.
Men lista blir bare lenger og lenger. Hm, merkelig.