2013
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen er delt inn i korte kapitler som veksler mellom Reneés og Palomas fortellerstemme. 12-åringen Paloma deler sine tanker og dagbok om verdens bevegelser med oss, mens Reneé, en 54 år gammel enke, fremfører sine iakttakelser med underfundig klokskap og sosial satire.
Omtale fra forlaget
Forlag Arneberg
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788291614762
EAN 9788291614762
Omtalt sted Frankrike
Språk Bokmål
Sider 345
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Reneé er en 54 år gammel portnerkone i Paris. I hele sitt liv har hun forsøkt å gjøre seg selv så usynlig som mulig. Utad fremstår hun som en uvitende, uskolert kvinne som ikke har greie på noe som helst. Beboerne i bygningskomplekset behandler henne også som en ubetydelighet.
Men Reneé lever et dobbeltliv. Hun elsker nemlig litteratur, musikk og kunst - i smug. Ja, hun er riktignok en fattig og uskolert kvinne, men uvitende er hun langt fra. Og hun lever med den forestilling at dersom noen av beboerne skulle oppdage hvem hun egentlig er, ville hun få sparken på minuttet.
Rikmannsdatteren Paloma bor i bygningen hvor Reneé er portnerske. Hun er 12 år og lynende intelligent, men likevel dypt ulykkelig. Så ulykkelig at hun ikke ser noen vits i å leve lenger ...
Paloma gjennomskuer Reneés dobbeltspill, men først da japaneren Kakuro Ozu flytter inn i bygningen, flettes livene til disse tre menneskene sammen. Og plutselig skjer det ting som snur opp ned på det meste ...
Gjennom boka veksler Reneé og Paloma om å være fortellerstemmene, og gjennom dette grepet kommer vi som lesere svært tett inn på begge.
Dette er en fortryllende bok - faktisk noe av det vakreste jeg har lest, med fare for å bli klisjéfylt. Mens jeg leste, ble jeg fylt både av glede og sorg. Og jeg ønsket at boka aldri skulle ta slutt ... Jeg ble så uendelig glad i personene i boka. Beskrivelsen av beboernes firbente - både hunder og katter - er ganske enkelt rørende. At romanen ble vinner av den franske bokhandlerprisen i 2006, forundrer meg overhode ikke!
En bok å bli glad i. Intellektuellt utfordrende og samtidig leken og morsom. Kan med fordel leses flere ganger, da den fungerer på flere plan. Følger du ekstra godt med, kan du risikere å lære noe vesentlig om det å være menneske...
Tenk at en bok kan være både intellektuelt utfordrende, tankevekkende, hysterisk morsom, følsom og sår, samtidig som den er uendelig vakker.
Jeg leser hver eneste setning med ettertrykk. Så sakte jeg kan, for jeg er livredd for å bli ferdig med denne boka.
Denne boken kan leses på mange nivå. Jeg oppfatter at gjennomgangstemaet er hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan vi oppfatter andre, hvordan dette kan lede til fordommer, men at vi i noen tilfeller kan bli positivt overrasket. Boken er godt skrevet, rik på gode formuleringer og bilder, og har flere referanser til litteratur, filosofi, kunst og musikk.
Har nettopp lest den på ny etter mange år, enda større leseopplevelse denne gangen. For de som er glad i godt språk og underfundige kommentarer.
Åndssnobbersk. Likte ikke skrivestilen; når setningene ofte går over en halv side, synes jeg det blir for anstrengende å lese. Det kan selvfølgelig hende at jeg rett og slett var for umoden til å ha noe utbytte av boka. Plottet var ikke akkurat originalt. De tre poengene boka får av meg, får den for skildringa av den eldre kvinnen, for noen av notatene om verdens gang og for den ordentlig fine flyten i språket.
"Pinnsvinets eleganse" av Muriel Barbery 27.10.12, er en litt merkelig bok - på en måte. I en oppgang med luksusleiligheter i Paris, foregår det mye snobberi av høyt utdannede mennesker som har høye tanker om seg selv og sin stand. Livet i dette huset blir sett og fortalt av to "jeg" perspektiv stemmer; en portnerenke, som lever seg inn i sin lave status - selv om hun er veldig klok og lidenskaplig opptatt av kunst og kultur, som hun leser seg opp på i skjul. Den andre "jeg" er en jente på 12, som er smartere enn de fleste og analyserer det meste bedre enn alle. Hun har liten tro på livet, men så møtes disse to og verden blir mer spennende for dem begge.
For meg gikk boka i bølgedaler; litt god og litt kjedelig, men altså så god at jeg ikke var i tvil om at jeg skulle få med meg slutten - som ikke ble helt slik som jeg trodde den ville bli.....
En av de beste romanene jeg har lest så langt i 2013. Leste den i april. Så filmen etterpå, likte den også. Et blogginnlegg om min leseopplevelse og et sitat fra boken
Nydelig og sofistikert kritikk av akademikernes tro på å eie alle svarene
Men hvis vi frykter morgendagen, er det fordi vi ikke vet hvordan vi skal bygge nåtiden, og når vi ikke vet hvordan vi skal bygge nåtiden, sier vi til oss selv at vi skal nok klare det i morgen, og så går det i vasken fordi i morgen alltid ender med å være i dag,
Folk tror de følger stjernene, og så ender de som gullfisk i en bolle.
De rike tror at småfolk opplever menneskelige følelser mindre intenst og mer likegydlig, kanskje fordi livet deres er så fortynnet, så blottet for pengenes og forbindelsenes oksygentilførsel.
Vi ser aldri lenger enn til det vi er sikre på, og enda alvorligere er det at vi har gitt avkall på møtet. Det eneste vi møter, er oss selv, uten at vi kjenner oss igjen i disse permanente speilene. Hvis vi var oppmerksomme på det, hvis vi ble klar over at det alltid bare er oss selv vi ser på i den andre, og at vi er alene i ørkenen, ville vi bli gale. Når mor serverer fru de Broglie makroner fra Laudrée, forteller hun livshistorien sin til seg selv og knasker bare i vei på smaken av seg selv. Når pappa drikker kaffen sin og leser avisen, betrakter han seg selv i et speil som minner om Coué-metoden med positiv selvsuggesjon. Når Colombe snakker om Marians forelesninger, skjeller og smeller hun på sitt eget speilbilde, og når folk går forbi portnerkonen, ser de bare det tomme intet fordi det ikke er dem selv.
Jeg for min del bønnfaller skjebnen om å gi meg sjansen til å se lenger enn til meg selv og til å møte noen.
Menneskene lever i en verden hvor det er ordene som har makt, ikke handlingene, og den ypperste form for kompetanse er å beherske språket.
Jeg trenger ikke å reise - det er tilstrekkelig å slutte meg til min litterære hukommelses sfærer. For hvilken edlere adspredelse, hvilket mer underholdende selskap, hvilken lifligere transe finnes vel enn litteraturen?
Om jeg er fattig av navn, stilling og utseende, er jeg en ubeseiret gudinne i min egen forståelse.
I byen er det nemlig hundene som holder eierne sine i lenke, selv om ingen later til å forstå at det å la seg belemre frivillig med en hund som må luftes to ganger om dagen enten det regner, blåser eller snør, er ensbetydende med å legge en lenke om halsen på seg selv.
For din skyld vil jeg nemlig heretter gå på jakt etter alltidene midt i aldriet. Skjønnheten i denne verden.
Det er kanskje slik det er å være levende: å jakte på øyeblikk som dør.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Vi nordmenn elsker både å lese og reise. Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende byer? Her er VGs guide til godt lesestoff. VG 21.juli 2012
Jeg har virkelig håvet inn masse forskjellig på loppis i år, gleder meg til mye lesetid i påsken, og håper jeg har funnet noen skatter her...
Har begynt å legge merke til hvor mange bøker det er som har dyr i tittelen, Dette fikk jeg lyst til å "forske litt i" Og slik ble denne listen til :) Prøver å holde meg til bøker jeg eier, har lest eller har lyst til å lese. Er så mange, at jeg velger et av hvert dyr.
Startet lesesirkel i 2011. Her er bøkene vi har lest til nå. Etter 3 år har det blitt 30 bøker! :-)
Bøker som på en eller annen måte henger ved meg gjennom livet - på godt og vondt
Det slo meg her en dag at jeg har lest fire romaner der hovedpersonen er eller kaltes som liten et vidunderbarn. Jeg synes alle romanene under er svært gode.
Fra Wikipedia: Vidunderbarn er et barn som har særskilte evner. Barnet kan være ekstremt musikalsk, ha veldig høy IQ, være uvanlig begavet i for eksempel matematikk eller naturvitenskap, ha en særlig høy språklig intelligens eller ha store kunstnerisk eller sportslig talenter.
Har du lest noen gode romaner, biografier eller annen litteratur om eller med vidunderbarn må du gjerne anbefale de så skal jeg hive inn tittelen i lista og (antageligvis) lese boka.