2018
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
The Nolans lived in the Williamsburg slums of Brooklyn from 1902 until 1919. Their daughter Francie and their son Neely knew more than their fair share of the privations and suffering that were the lot of New York's poor. A Tree Grows in Brooklyn is the story of Francie, an imaginative, alert, resourceful child, and of her family.
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9780099427575
EAN 9780099427575
Omtalt tid 1900-1945
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En nydelig bok om oppvekstvilkårene like etter århundreskiftet. I starten virket boken som en serie små anekdoter som jeg synes ble litt oppstykket, men når man kom inn i fortellerstilen kan man ikke unngå å bli glad i Francie og forsvinne inn i miljøet. Koste meg!
For en nydelig bok! Ikke en hel masse action, men hele boken var bare herlig.
Jeg brukte veldig lang tid på å finne en rød tråd, en handling i boka, helt til det gikk opp for meg at det var selve historien, selve livet, som var handlingen. Først da steg boka for mitt vedkommende, og jeg koste meg mer.
Selv om det kan virke som en gammeldags bok, så lever jeg meg godt inn i den, og klarer til en viss grad å følge det dagligdagse livet familien lever. Jeg synes slutten ble litt for mye "happy ending", men er glad på deres vegne.
Terningkast 4.
Nydelig :-)
Klassisk oppvekstroman frå tidlig 1900-talets Brooklyn, New York.
Her er det mykje smerte, meg også mykje varme. Vi følger houvedpersonen gjennom hennar oppvekst prega av mangel på pengar, mat og husvarme. Ho elskar bøker, les mykje, er generelt intelligent, og må sloss hardt for å få lov til å gå på skule. Vi får eit godt innblikk i korleis det var å leve på denne tida, kor mykje kvart øre betydde. Samstundes blir ein engasjert i karakterane og blir såpass glade i dei at det som skjer i boka blir meiningsfylt.
Eg vipper mellom 4 og 5 - rett og slett fordi boka, i min meining, ville vore endå betre med færre ord. Tenker dog at dette heng saman med tida boka er skriven; i starten av 1900-talet. Ser ikkje føre meg at kunsten å redigere ei bok den gong er like lett som no mtp det reint praktiske med tekstbehandling osv. Og så var kanskje den prefererte skrivestilen annleis den gong enn no. Men i min meining trekker unødvendige lange episoder ned - eg får mellom anna lite glede av å lese opptill TRE sider om ein sylteagurk; korlesi den ser ut, korleis den smakar, kva ho kosta, turen til butikken, turen heimatt osv... Og slike episoder fins det mange av i denne boka.
Dei første 50+-sidene var eg IKKJE begeistra. Eg syntes språket var altfor "mykje" (Igjen dette med for mange ord, ting som blir forklart med langt flerie ord enn strengt tatt nødvendig.) Eg tenkte og at dette var enno ei slik bok som "alle" elskar - alle utenom meg. (Som f.eks er tillfellet ved Lucinda Riley og Jojo Moyes sine bøker). Men så skjedde det noko (eg trur eg blei glad i karakterene, og genuint interessert i livene deirar) som fekk meg til å gløyme alt dette om "for mange ord" og alt anna som irriterte meg, og eg tok meg i å virkelig like denne boka.
Kort sagt: Boka veks på deg etter kvart som du leser. Dette er ei bok ein skal ta seg tid til å nyte, ikkje ein bok ein kan lese seg fort ferdig med. Dette er ei slik bok eg kan finne på å ta frem igjen om nokre år og lese endå ein gong - og slike bøker finst det ikkje så altfor mange av.
Forferdelig kjedelig. Styr unna. Søtsuppe uten handling
I 1912 er Francie 11 år. Hun bor i Brooklyn med foreldrene og den et år yngre broren, Neeley. Det beste hun vet er å lese, og hun er en hyppig gjest på biblioteket. Familien har ikke råd til å kjøpe nye bøker. Stort sett lever de på gammelt brød, som moren får til å lage de deiligste ting av. Katie Nolan er fantasifull med både matlaging, og det å få pengene til å strekke til. Ektemannen, Johnny, drikker mer enn han jobber, så noen må ta tak i ting. Francie elsker familien og nabolaget, men har en drøm om en dag å gå over den magiske Brooklyn Bridge, til den andre siden av byen. Der de rike og vakre bor. En annen drøm er å bli forfatter, og mye klokere enn hun er. Det er nok av analfabeter i familien.
Varm og god historie, som ble utgitt for første gang i 1943. Kåret til en av de beste bøkene fra 1900-tallet.
Det er ikke til å komme fra at hun er en dårlig pike. Når hun dør vil sjelen hennes vandre i skjærsilden til evig tid. Jeg har ofte sagt det til henne, men da svarer hun bare at den i så fall ikke vil mangle selskap.
From that time on, the world was hers for the reading. She would never be lonely again, never miss the lack of intimate friends. Books became her friends and there was one for every mood. There was poetry for quiet companionship. There was adventure when she tired of quiet hours. There would be love stories when she came into adolescence and when she wanted to feel a closeness to someone she could read a biography. On that day when she first knew she could read, she made a vow to read one book a day as long as she lived.
"Så var hun endelig hjemme, og tiden var inne for å gjøre det hun hadde gledet seg til hele uka: Å sitte i branntrappen. Hun la et lite teppe der, tok puten fra sengen sin og stilte den opp mot jernsprinklene. Heldigvis var det is i isskapet. Hun hakket av en liten bit og la den i et glass med vann. De rosa og hvite peppermyntedropsene hun hadde kjøpt om formiddagen, ble anbrakt i en liten skål; det var en sprekk i den, men fargen var pen og blå. Hun satte glasset, skålen og boken i vinduskarmen og klatret ut i branntrappen. Straks hun kom ut dit, var det som å bo i et tre. Ingen over eller under henne eller på den andre siden av gaten kunne se henne. Men hun kunne kikke ut gjennom løvverket og se alt"................."Francie trakk inn den varme luften, iakttok løvets dansende skygger, spiste av godteriet og nippet til det kalde vannet mens hun leste i boken."
"Dear God," she prayed, "let me be something every minute of every hour of my life. Let me be gay; let me be sad. Let me be cold; let me be warm. Let me be hungry ... have too much to eat. Let me be ragged or well dressed. Let me be sincere--be deceitful. Let me be truthful; let me be a liar. Let me be honorable and let me sin. Only let me be something every blessed minute. And when I sleep, let me dream all the time so that not one piece of living is ever lost."
Biblioteket var lite og gammelt og medtatt. Francie syntes det var herlig. Det ga henne den samme gode følelsen som å gå i kirken. Hun skjøv døren opp og gikk inn. Hun likte lukten av slitte skinnbind blandet med lim og blekk fra nyfylte stempelputer bedre enn hun likte lukten av brennende røkelse ved høymesse.
Francie trodde at alle bøkene i hele verden fantes i dette biblioteket, og hun hadde planer om å lese alle bøkene i verden. Hun leste én bok om dagen i alfabetisk rekkefølge og hoppet ikke over de som var tørre og kjedelige.
En løgn var noe du fortalte fordi du var slem eller feig. En historie var noe du fant på ut fra noe som kunne ha skjedd. Bare at du ikke sa det som det var; du fortalte det slik du syntes det burde vært.
Å, det magiske øyeblikket da et barn for første gang skjønner at det kan lese trykte ord!
En god stund hadde Francie kunnet stave, si bokstavene høyt og så sette dem sammen til ord som ga mening. Men én dag kikket hun på en side da ordet "mus" fikk mening med det samme. Hun så på ordet, og bildet av en grå mus pilte gjennom hodet hennes [...]. Ordet "løpe" slo med ett mot henne, og hun begynte å puste tungt som om hun løp selv. Stengselet mellom hver enkelt bokstavlyd og hele ordets betydning var forsvunnet, og det trykte ordet fikk mening ved et eneste kjapt blikk. Hun leste noen sider i raskt tempo og kjente seg nesten uvel, så ivrig var hun, Hun ville rope det ut: Hun kunne lese! Hun kunne lese!
Fra den dagen var verden en åpen bok for Francie. Hun skulle aldri mer være ensom, aldri savne det å ikke ha nære venner. Bøkene ble vennene hennes, og det fantes én for hver sinnsstemning. Poesi for stille selskap. Eventyr når hun var lei av de stille stundene [...]. Den dagen da hun først skjønte at hun kunne lese, avla hun et høytidelig løfte om å lese én bok om dagen resten av sitt liv.
I Norge ble Brooklyn kjent for sitt betydelige innslag av nordmenn og norsk-amerikanere, men det er nå historie. Det norske sjømannshospitalet hvor jeg selv ble født er forlengst borte. Men egentlig er Brooklyn en svært mangfoldig bydel, og det preger også bøkene som har denne delen av New York som ramme om historien. Flere av dem dreier seg nettopp om innvandrere og deres etterkommere, polakker, jøder, egyptere, som alle forsøker å finne sin egen plass i det amerikanske samfunnet. (Sist endret 10.7.2025).
(Nesten) alle bøkene som Rory Gilmore i serien "Gilmore Girls" leste eller nevnte!
Sommerens ferie langs østkysten må ha et litterært følge. Kanskje ikke bare med klassiske «on the road»-bøker, men med litterære smakebiter fra hver stat vi besøker. Ruten går gjennom følgende stater:
- New York
- Pennsylvania
- Maryland
- Virginia
- North Carolina
- Tennessee
- South Carolina
- Georgia
- Florida
Har du sans for de virkelig gode fortellingene, de som handler om både livets lys- og skyggesider, og som ofte er befolket med utrolige karakterer som svømmer motstrøms? Da er kanskje disse bøkene noe for deg!
Er glad i bøker, men livet kommer i veien.
Nå er det null unnskyldninger, for jeg vil lese mer!
Her er bøkene som skal inspirere mitt sinn i 2020
Her er en kronologisk oversikt over bøker jeg har lest i år.
Siste delen i lista over bøker som nevnes i GG! Det blir spennende å se hvor mange jeg får lest... :)