I denne romanen tjener Brooklyn som endestasjonen for folk fra Midtøsten som drømmer om bli stjerner men som når det kommer til stykket blir bakere, butikkeiere eller rett og slett tilbringer tiden med å vandre i bydelens gater og parker i likhet med hovedpersonen, Hend, Enda Hend har reist fra Kairo med sønnen sin for å skape seg et nytt liv som forfatter, tilbringer hun tiden sin med å bli kjent med folk som har gjort den samme reisen, og ikke minst med å sammenligne sitt nye liv med sitt tidligere i en egyptisk landsby. Trass i deres frivillige eksil, betrakter hun og mange av hennes landsmenn begivenhetene i verden som forutbestemt og underlagt skjebnen. Dette bidrar til å gi romanen en trist tone trass i de mange kuriøse og morsomme episodene som boka også inneholder. Romanen gir et godt innblikk i de kryssende kulturtendensene som har preget Egypt i nyere tid. Forfatteren angir ikke om det til slutt vil bli en klar vinner: tradisjonen eller moderniteten.

I Norge ble Brooklyn kjent for sitt betydelige innslag av nordmenn og norsk-amerikanere, men det er nå historie. Det norske sjømannshospitalet hvor jeg selv ble født er forlengst borte. Men egentlig er Brooklyn en svært mangfoldig bydel, og det preger også bøkene som har denne delen av New York som ramme om historien. Flere av dem dreier seg nettopp om innvandrere og deres etterkommere, polakker, jøder, egyptere, som alle forsøker å finne sin egen plass i det amerikanske samfunnet.