Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Nagasaki, 9. august 1945. Hiroko Tanaka er tjueen år gammel og dypt forelsket i mannen hun skal gifte seg med, Konrad Weiss. Da atombomben faller, tilintetgjøres alt Hiroko kjenner. Det eneste som er igjen, er de fugleformede brennmerkene på ryggen - en konstant og smertefull påminnelse om alt hun har mistet.
Omtale fra forlaget
Hvordan endte det hele slik? spør en navnløs fange på vei til Guantanomo Bay. Brente skygger er et gripende og besettende drama som krysser generasjoner, kulturer og kontinenter.
Hiroko Tanaka står på en veranda i Nagasaki. Det er den 9. august 1945, hun er tjueen år gammel og dypt forelsket i mannen hun skal gifte seg med, Konrad Weiss. Plutselig blir verden hvit foran øynene på henne. Så stillhet før lyden av smerte og redsel fyller luften. Amerikanerne har sluppet atombomben. Den har tillintetgjort alt Hiroko kjenner. To år senere reiser hun til Dehli på søken etter en ny begynnelse. Der flytter hun inn hos Konrads halvsøster, Elizabeth, hennes mann, James Burton, og deres tjener, den karismatiske Sajjad Ashraf. Brente skygger er et gripende drama som krysser generasjoner, kulturer og kontinenter. Mellom atombomben over Nagasaki i 1945 og angrepene på World Trade Center i 2001, transporteres leseren fra det ene krigsherjede landskapet til det andre; fra koloniherrenes herskapsvillaer til storbyens slumområder, den afghanske ørkenenes treningsleir og de rikes utsikt over Manhattan. En historie om hvordan brudd skaper ny kontinuitet, nye fiender og nye venner, og hver slutt en ny begynnelse.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205386280
EAN 9788205386280
Omtalt tid 1945-1999 2000-2009
Omtalt sted USA Japan India Afghanistan Pakistan
Språk Bokmål
Sider 391
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hiroko Tanaka er 21 år. Året er 1945 og vi befinner oss i Nagasaki. På tross av krigens dysterhet og at en helt ny bombe har blitt sluppet over Hiroshima et par dager før, planlegger Hiroko og tyskeren Konrad Weiss å gifte seg. Men så skjer det fatale. En ny atombombe slippes over Nagasaki, og absolutt alt som noen gang har betydd noe for Hiroko, raderes med ett bort. Konrad dør, byen hun elsker ødelegges, all familie og venner er borte, livet hennes … ingenting er tilbake. Selv er Hiroko merket for livet. Silkekimonoen med fuglemønster på ryggen, som hun hadde på seg i det øyeblikket bomben eksploderte, har brent seg fast i huden hennes. Og man er dessuten usikker på om stråleofrene etter bomben i det hele tatt kan føde normale barn …
Et par år senere er Hiroko i Dehli. Hun oppsøker Konrads søster og hennes mann; Elisabeth og James. Lite skulle hun da ane hvilken vending livet hennes skulle ta, og at hun skulle ende opp med å gifte seg med Sajjad Ashraf, James´ indiske tjener. Skjønt rett etter kastes de britiske koloniherrene ut av India, landet deles i to og Hirokos indiske ektemann er plutselig blitt pakistansk.
Gjennom flere generasjoner følger vi familiene Weiss og Ashraf, fra kontinent til kontinent. Samtidig fortelles historien om tilspissingen mellom Vesten og den muslimske verden - ikke minst om amerikanernes økende paranoia etter 11. september 2001 og hvilke konsekvenser dette får for enkeltskjebner. Så sterk er nemlig paranoiaen at man fjerner en rekke ”elementer” i samfunnet …. ”sånn for sikkerhets skyld” … Og muslimer fra Afghanistan har ingen sjanser i dette landet. Vanlige rettssikkerhetsgarantier gjelder ganske enkelt ikke for disse menneskene. Ble de igjen i USA, risikerte de å bli arrestert. Flyktet de, var det et bevis på deres skyld. Parallellene til hekseprosessene for flere hundre år siden er nærliggende. Hvis heksene druknet og dermed døde, var de uskyldige. Ellers ble de brent. De hadde mao. ikke en sjanse. Guantanamo og orange kjeledresser venter for dem som blir tatt ...
Jeg er ganske enkelt imponert over den pakistanske forfatteren Kamila Shamsies evne til å turnere den ene kulturen etter den andre i boka! Alle historiens fasetter er fortalt med en meget stor troverdighet, enten det dreier seg om britisk koloniherredømme, den typisk japanske folkesjelen, forholdene i India og Pakistan etter selvstendigheten og delingen i 1947, unggutters lefling med fundamentalistiske krefter i Afghanistans brennende ørken, den typiske New Yorkers folkesjel, amerikanernes paranoia etter 11. september 2001 og virkningen av dette på lovlige og ulovlige innvandrere fra Afghanistan. Og ikke en gang faller forfatteren for fristelsen til å gli over i det klisjefylte! I tillegg til at boka er meget godt skrevet, er dette en skikkelig pageturner. Jeg hadde store vanskeligheter med å legge den fra meg underveis.
Kamila Shamsie har skrevet flere bøker som hun har mottatt mange priser for, men ”Brente skygger” er den første som er oversatt til norsk. Jeg gleder meg veldig til flere av bøkene hennes blir oversatt!
Jeg likte boken, men det var ikke akkurat "driv" over den. For meg brakte den litt mer forståelse for andre kulturer. Av den grunn er det mange som burde lest den.
Historia startar i Japan, i Nagasaki. Ein av dei mest sentrale personane – Hiroko Tanaka – er ei ung jente som i nær framtid skal gifte seg med Konrad Weiss. Men så; USA slepper atombomba over Nagasaki, og Hiroko står åleine att i verda. Bomba og verknadene av den har praktisk talt brent seg fast i henne – for alltid!
Eit par år seinare reiser Hiroko til India, til Dehli. Der møter ho familien til Konrad, Elisabeth (eller Ilse) og mannen hennar James. Som følge av livet hos desse to, endar ho opp med å gifte seg med tenaren deira, indiske Sajjad.
Vi følgjer desse to familiane gjennom mange politiske og personlege hendingar og tragediar – og i fleire ulike settingar og kulturar.
Eg sit att med eit noko ambivalent forhold til boka. Der var deler som engasjerte og skapte interesse og leselyst, på same tid som eg opplevde nokre deler som lite relevante – kanskje eg kan sei det så sterkt som uinteressante og kjedelige? (Det er ikkje sikkert eg yter boka full rettferd, sidan den er lesen i noko travle og for meg uvanlege, miljø.....) Spesielt deler av dei siste kapitla stiller eg meg noko undrande til.
For meg er boka først og fremst ei bok om det å ikkje høyre til nokon stad. På grunn av politiske hendingar i verdssamanheng og personlege hendingar måtte mange av personane fleire gonger flytte frå det kjende og trygge til det noko framande og ukjende. Uansett er det ei bok som får fram mange tankar og refleksonar.
Terningkast: 4?
Dette var ikke noe for meg....avbrøt lesingen før jeg var halvvegs.
En utrolig vakker bok som oppsluker deg fullstendig. Du blir både glad, trist, sint og frustrert. Var litt usikker om jeg skulle gi den 5 eller 6, for jeg sitter igjen med mange spørsmål etter og ha hørt den ferdig, men kom til den fortjente 6 :)
Krig er som en sykdom. Før du får den, vet du ikke hva det er. Men nei. Det er en dårlig parallell. Med sykdom tror de fleste i hvert fall at det en dag vil kunne ramme dem. Man har litt vondt her, en kul der, en forkjølelse som ikke gir seg. Du begynner å tro at det kanskje er noe alvorlig. Men krig - land som ditt er alltid innblandet i en eller annen krig, men aldri på egen jord. Sykdommen rammer alltid et annet sted. Det er derfor dere er med i flere kriger enn alle andre; fordi dere skjønner dere mindre på hva krig er. Dere trenger å forstå det bedre.
Når man er enognitti, er det beste en kan håpe på å være vel bevart. Med andre ord se ut som en sviske.
"Moderne?" Moren gjentok det engelske ordet med forakt, og Sajjad prøvde å jage bort bildet av Burton-paret som lo av den utpregede uttalen hennes: "Maa-dern." "Er det slik de fremstiller seg, disse britene dine? Moderne? Dette er ord skapt bare for å fjerne deg fra ditt eget folk og din egen fortid."
Hvordan har britene klart å forbli så britiske? Opp gjennom hele Indias historie har erobrere kommet utenfra, og alle - tyrkere, arabere, hunere, mongoler, persere - har gjort indere av seg. Hvis - når - dette Pakistan blir noe av, så vil muslimene som reiser fra Delhi og Lucknow og Hyderabad, ja, så forlater de hjemmene sine. Men når britene drar, drar de hjem
Han tilhører en verden man enten fødes inn i eller for alltid blir stående utenfor. Og kanskje han ville gitt opp dette livet sitt for det, hvis det måtte til for å få deg - men når denne første, intense lidenskapen bleknet, ville han angra, og så ville han begynne å klandre deg. Det er kvinnen som trer inn i ektemannens verden, Hiroko - overalt i verden er det sånn. Aldri motsatt. Det er vi som må tilpasse oss. Ikke de. Det vet ikke hvordan man gjør det. De ser ingen grunn til å gjøre det.
Vil. Elizabeth hørte ordet gjentas igjen og igjen og skjønte plutselig hvordan det måtte føles å bli omvendt. Vil. Hun husket det der, vagt. Et eller annet sted. Vil. Når var det livet var blitt en opphopning av ting hun ikke ville?
Så mye å lære. Følelsen av død hud. Lukten - hun har nettopp funnet kilden til den skarpe lukten - av død hud. Lyden av brann - hvem skulle tro at en brann kunne brøle så rasende, bre seg så fort? Den er på vei opp åsen nå; snart sluker den henne. Ikke bare ryggen hennes; hele hun blir til Urakami-dalen. En diamant av kull - et kort øyeblikk ser hun seg selv som en diamant, hele Nagasaki som en diamant som flerrer jorden og tumler ned i helvete.
Dette er en liste over skjønnlitteratur og dokumentarromaner (ikke faglitteratur denne gangen)med handling lagt til Midt-Østen. Har lyst til å få større innblikk i dette områdets kultur og litteratur også, og ikke bare høre om konfliktene der på nyhetene. Nå tar jo mye litteratur også for seg konfliktene, men syns det kan være interessant å se disse i litteraturens lys.
Vet dere om flere gode bøker, mottas tips med takk! :-)
Jeg utvider Midt-Østen-begrepet til også å gjelde noen av landene i det som på engelsk kalles The Greater Middle East, og tenker på følgende land:
Bøker som ble lest før og etter en reise til India i oktober 2012.
Leste jammen mange bøker i fjor. Gøy å få en oversikt over hva jeg leste.