2013
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er historien om gründeren Balram Halwai. Romanen forteller om klassereisen han foretar fra en liten landsby i det dypeste India, til Balram blir en rik og vellykket mann i dagens Bangalore. Boken er samtidig en fortelling om dagens India.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788202303921
EAN 9788202303921
Omtalt sted India
Språk Bokmål
Sider 265
Utgave 2
Tildelt litteraturpris Booker-prisen 2008
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Gjennom syv netter skriver Balram Halwai brev til Kinas statsminister. I brevet forteller han om sin reise som svært fattig fra en liten landsby i India - i den delen av landet som kalles Mørket - og frem til han finner Lyset og blir en velstående mann.
I mange år arbeider Balram som sjåfør for den rike Mr. Ashok. På tross av at han selv oppfatter seg som et tenkende menneske, blir han ansett som dum og verdiløs. Og dette på tross av at Mr. Ashok faktisk behandler ham mye, mye bedre enn det som er det vanlige. Da Mr. Ashoks amerikanske kone kjører ned og dreper et barn i fylla, forventes det at Balram som deres tjener skal ta på seg skylden og om nødvendig gå i fengsel for sitt herskap.
Selv om mange av de betraktninger Balram gjør seg bak sjåførsetet i herskapets bil er svært fornøyelige, er det også en trist klang i boka. Enkelte ganger ble jeg rasende over at mennesker kan bli behandlet slik som Balram. Så bygger det seg også opp et hat i Balram som til slutt får fatale konsekvenser for Mr. Ashok. Balram - også omtalt som den Hvite Tiger - slipper ut av buret sitt til slutt ...
I boka får vi kjennskap til grådige slektninger som forventer at Balram skal sende det meste av det han tjener til dem, hvordan tjenerne holder hverandre nede, omfattende korrupsjon for i det hele tatt å ha sjangs til å lykkes m.m.
Dette er en forfatter jeg kommer til å følge med stor spenning!
Balram er født og oppvokst i en liten landsby i India. Han blir tidlig tatt ut av skolen for å jobbe, men han klarer på mirakuløst vis å komme seg opp og fram likevel. På skolen kalte læreren ham for den hvite tigeren. Det sjeldne dyret som kun dukker opp en gang i hver generasjon. Balram var nemlig en meget smart gutt.
Landsbyens rikeste mann trenger en ekstra sjåfør, og Balram får jobben, selv om han har null erfaring. Gjennom Balrams øyne, får leseren et innblikk i Indias kultur - kastesystemet, riggede valg, de hellige, horene, husets hellige vannbøffel, og internettkulturen.
I løpet av syv netter forteller Balram sin historie, og den utrolige klassereisen han har vært gjennom.
Underholdende og innsiktsfull om India, og alle landets uskrevne leveregler.
Ble lest i Trondheim folkebiblioteks månedsutfordring, der vi skulle lese fra nettopp India. Boka står også på lista over "1001 bøker du må lese før du dør".
Denne romanen oppleves humoristisk, samtidig som den forteller om en dyp fattigdom og et svært skille mellom fattig og rik. Balram går litt rundt i Dehli og ser blant annet slummen, der menn som bygger noen av alle de skyskraperne som stadig blir bygget bor. Under presenninger og med åpen kloakk. Han ser alle tiggerne, de syke og barna som ikke har en fremtid. Han kjenner på presset fra familien om å forsørge dem, og vrir og vender seg unna ekteskap som blir bestemt av bestemor. Det er likevel noe i tonen, noe ironisk og lett som gjør at boken ikke blir tragisk eller for trist. Aravinda skriver om Balram så man kan se han for oss. Han er en stolt mann, men også uhøytidelig. Forfatteren skriver om India, men med en snert.
Jeg følte at jeg lærte mye om India, som jeg ikke kunne fra før. Hvit tiger er, så vidt jeg husker, den første romanen jeg har lest som forteller om de laveste kastene i India. Og å ha synsvinkel fra det å være tjener og alt muligmann for de rike. Romanen er virkelig god. Den er lett å lese og spennende, en blir virkelig interessert i Balram og spent på hva det er han vil fortelle som han bare hinter til i begynnelsen. Hvit tiger gir en virkelig god leseopplevelse.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Rått og lekent om klasseforhold i India.
Det viktigste dette landet har skapt er hønseburet.
The story of a poor man's life is written on his body, in a sharp pen.
Standing around books, even books in a foreign language, you feel a kind of electricity buzzing up towards you [...] It just happens, the way you get erect around girls wearing tight jeans. Except here what happens is that your brain starts to hum.
Sir, det er visst slik at dere kinesere ligger foran oss på alle måter, bortsett fra at dere ikke har gründere. Og til tross for at vår nasjon ikke har drikkevann, elektrisitet, kloakk, offentlig transport, sans for hygiene, disiplin, høflighet eller punktlighet, har den faktisk gründere. Tusener på tusener av dem. Spesielt innenfor teknologi. Og disse gründerne – vi gründerne – har etablert alle disse outsourcing-selskapene som praktisk talt driver Amerika for tiden.
Dette landet, i sin storhetstid, da det var den rikeste nasjonen på jorden, var som en dyrehage. En ren, velholdt, ordentlig dyrehage. Alle hadde sin plass, alle var lykkelige. Gullsmeder her. Gjetere her. Jordeiere der. Mannen som het en Halawai lagde søtsaker. Mannen som het en gjeter gjette dyr. Pariane vasket avføring. Jordeiere var vennlige mot sine livegne. Kvinner dekket hodet med slør og vendte blikket mot jorden når de snakket med fremmede menn.
Og så, den 15. august 1947 – den dagen britene dro – var burene blitt stående åpne, takket være alle politikerne i Dehli, og dyrene angrep og rev hverandre i stykker, og jungelens lov erstattet dyrehagens lov …
You can't expect a man in a dung heap to smell sweet.
[...] packed as tightly as worms in a belly [...]
Bookerprisen (engelsk navn: «Booker Prize for Fiction» og «Man Booker Prize») blir årlig utdelt til den beste romanen skrevet på engelsk og utgitt i Storbritannia (tidligere begrenset til innbyggere i Samveldet, Irland og Zimbabwe). Prisen ble innstiftet av bokhandlerkjeden Booker plc i 1968. For å bevare prisens eksklusivitet velger man ut jurymedlemmer blant kritikere, forfattere og akademikere. Siden 2002 har prisen også blitt omtalt som «Man Booker Prize» for å reflektere at prisen blir sponset av et investeringsselskap, Man Group plc.
Bøker som ble lest før og etter en reise til India i oktober 2012.
En bok hver måned fra ulike land rundt i verden. Ny måned gir nytt reisemål.
Januar: Italia
Februar: USA
Mars: Chile
April: Island
Mai: Australia
Juni: De britiske øyer
Juli: Afrika
August: India
September: Danmark
Oktober: Spania
November: Japan
Desember: Cuba
Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende.
Februar: Forfattar frå Afrika.
Mars: Kvinneleg forfattar.
April: Forfattar frå Amerika (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika).
Mai: Bok utgitt mellom listas begynnelse og 1799.
Juni: Forfattar frå Europa.
Juli: Bok på minst 500 sider eller meir. Må ha med minst ein murstein.
August: Forfattar frå Asia.
September: Mannleg forfattar.
Oktober: Victober.
Det er eit lesemaraton som går føre seg i oktober der du skal lese viktorianske bøker/verk gitt ut i Storbritannia eller Irland i årene 1837-1901 (altså i dronning Victorias regjeringstid). Lesemaratonet sin definisjon sier at du kan kun lese bøker/verk gitt ut av britiske eller irske forfattere, eller forfattere bosatt i Storbritannia og Irland, i årene 1837-1901.
November: Bok utgitt i ditt fødselsår. Har du lest alle som er utgitt det året du er fødd, kan du velge fritt.
Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960.
Bøker jeg har lest i 2010, oppdateres fortløpende