Ingen hylle
2021
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Er det mulig å flykte fra alt og starte på nytt? Det verst tenkelige en mor kan oppleve. Hun slipper hånden til den fem år gamle sønnen sin – som vil løpe til huset deres på den andre siden av gaten – da han brått og brutalt blir truffet av en bil. Bilen kjører fra åstedet, og lokalsamfunnet i Bristol er rystet. Alle snakker om ulykken. Hvordan kunne dette skje? Hvordan kan noen leve med seg selv etter å ha latt livet av en fem år gammel gutt? Jenna Gray bestemmer seg for å forlate alt. Hun drar til den avsidesliggende kystbyen Port Ellis i Wales. Men hun hjemsøkes av bilder fra ulykken, og lever med sorg, skyldfølelse og frykt. Da livet så smått begynner å få mening igjen, vender fortiden tilbake med full kraft.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788202497293
EAN 9788202497293
Genre Thrillere
Språk Bokmål
Sider 379
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Synes boka var treg og ganske flat, helt til jeg kom ca halvveis.. WOW sier jeg bare. Denne boka ble en favoritt. Den sammenlignes med Gone girl og The girl on the train, men synes denne var mye bedre.
En av de sterkeste bøkene jeg har lest på lenge. Da jeg var halvveis i boka, leste jeg resten i et jafs, nesten uten å puste. Denne anbefales virkelig!
Jeg blir mer og mer kresen når det gjelder krim, og denne gikk dessverre ikke hjem hos meg. Verken spenningen, språket, plottet eller karakterene traff meg. Rett som det var falt jeg ut av manglende troverdighet og kjedsomhet og jeg hadde mest lyst til å droppe hele boka, og hente frem "Brødrene Karamasov". Men jeg avslutter 99 % av de bøkene jeg begynner på, så jeg fikk med meg den kjisjeaktige slutten.
Orginal ide med bildene av tekst i sanden, en eller to spenningspunkter, utover det forstår jeg ikke andres begeistring.
Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh har en følelsesladet tyngde som få krimbøker kan skryte på seg. Den griper tak i deg allerede i første kapittel. Den er fylt med så mye fortvilelse og sorg at du kjenner smerten fysisk. Boken ble nominert til beste romandebut av Huffington Post i 2015, og det skjønner jeg godt. Clare Mackintosh har skrevet en veldig god psykologisk thriller. Den er allikevel ingen sekser for meg, og jeg skal forklare deg hvorfor. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Jeg lar deg gå
Denne boka fikk jeg ikke helt taket på i begynnelsen, men så fanget den meg og jeg måtte sluke resten! Anbefales!
Enda en ny krimoppdagelse: Clare Mackintosh hadde jeg ikke hørt om før jeg fikk en begeistret melding på Facebook av krimblogger Asbjørn Slettemark. Han anbefalte den på det varmeste, og ettersom Kindle-utgaven ikke kostet mer enn latterlig lave 5,65 dollar på Amazon var det bare å kaste seg over den.
Plot: En fem år gammel gutt blir påkjørt og drept i Bristol. Sjåføren rygger tilbake og stikker av. Politiparet Ray og Kate forsøker å nøste opp i mysteriet, mens den unge moren Jenna rømmer til Wales. Der prøver hun seg på en helt ny start, men opplever snart at fortiden sniker seg inn på henne. Glimrende oppbygging og noen ytterst elegante vendinger underveis gjør dette til en av de beste krimbøkene jeg har kommet over det siste året.
En annerledes krim som er skrevet på en finurlig måte med en uventet vri. Blandingen av psykologisk thriller, mellommenneskelige forhold og et godt driv er vellykket. Gleder meg til mer fra denne forfatteren. Angrer nesten på at jeg leste den så raskt....
Nok en bok som "prøver" å sjokkere.
På tide å gå videre
Er det en ting jeg er lut lei av er det at nesten alle psykologiske thrillere blir sammenlignet med Gone girl og Piken på toget. Jeg har ikke noe i mot at disse bøkene er likt av andre, men det var ikke noe for meg, til tross for at jeg liker psykologiske thrillere. Nesten alle psykologiske thrillere blir for tiden sammenlignet med disse to bøkene som om det nesten ikke eksisterer andre bøker, og synes heller ikke at Gone girl eller Piken på toget fortjener all oppmerksomheten de får. Det er bare det. Valgte å ta sjansen på denne boka til tross for disse sammenligningene. Jeg synes ikke den er så lik de andre to nevnte bøkene uansett og heldigvis ble ikke disse to bøkene nevnt på omslaget på denne boka, noe den skal ha ros for. Man får nesten lyst til å si: Gratulerer.
Men nok om det. I Jeg lar deg gå blir vi kjent med Jenna Gray på godt og vondt. En tragisk ulykke forandrer tilværelsen hennes totalt, og det er dessverre en ulykke hun må leve med resten av livet. Det var ikke hennes skyld, men likevel er skyldfølelsen stor. Og er det mulig å flykte fra fortiden? Hun gjør i hvert fall et forsøk ved å flytte fra Bristol til et øde sted i Wales. Der prøver hun å leve videre til tross for sorgen og tapet. Hun starter et nytt liv og skaffer seg nye rutiner, holder en lav profil. Det er nesten som om hun har avskåret seg fra omverdenen med vilje og det uten grunn, men mennesker reagerer på sorg på forskjellige måter. Det er ingen fasitsvar på hva som er det riktige å gjøre når man er i sorg og hvordan man skal gå videre i livet etter et stort tap. I mellomtiden, mens hun er i en sorgprosess jobber politiet i Bristol fremdeles med saken og er ute etter rettferdighet.
Hvor er det store sjokket?
Som regel liker jeg psykologiske thrillere og lest noen spennende bøker fra den sjangeren oppgjennom årene, men nå begynner det å bli en stund siden sist. Synes mange blir vel like i formelen og når en finner en formel, kommer andre forfattere med lignende formler istedet for å komme med noe nytt og overraskende. Jeg lar deg gå er en av de bedre bøkene fra den psykologiske thriller sjangeren, men det betyr ikke at denne boka havner på favorittlista av den grunn. Det skal mye mer til. Men grunnen til at jeg liker denne i motsetning fra de andre psykologiske thrillerne jeg har lest i det siste er at den har en mer nøktern fortellerstemme istedet for den hysteriske og paranoide stemmeleien som det har vært mye av i det siste. Denne psykologiske thrilleren inneholder også bedre karakterbeskrivelse og mer dybde i selve plottet. Men den manglen den har som mange andre psykologiske thrillere er at den "lover" et stort overraskelsesmoment og når den kommer, er den ikke så stor likevel, dessverre, men heller det motsatte. Man blir ikke overrasket og sjokkert som man håper når man leser en psykologisk thriller. Man hever ikke en gang et øyenbryn, og da blir det litt stusselig. Ingen dårlig bok for all del, men man skal ikke bli sittende igjen og etterlyse det store sjokket heller og lure på om det var "alt"? Var det dette jeg "ventet på?" Savner noe som sjokkerer, fillerister meg og som setter dype spor med den store avsløringen fordi det er altfor lenge siden sist.
Til tross for at "det store sjokket" ikke var noe sjokkerende i det hele tatt, er dette likevel en god bok på mange andre måter. Den er realistisk i fortellemåten, historien har en del smådrivende partier og man blir godt kjent med karakterene. Så Jeg lar deg gå er absolutt leseverdig. Men som sagt, jeg savner den store "wowfaktoren" når jeg leser en psykologisk thriller.
Fra min blogg: I Bokhylla
God thriller, leste den i ett jafs :D
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Jeg har altfor mange bøker," sier Patrick da han kommer tilbake med to glass rødvin. "Jeg burde vel kvitte meg med noen av dem, men jeg klarer det bare ikke."
Tidevannet kommer inn og slikker sanden mens det kryper oppover.
Jeg trodde jeg lagde et hjem,men det ble aldri noe mer enn et hus.
Uansett hva hun forestilte seg, er virkeligheten tusen ganger verre.
Nå trenger vi virkelig et gjennombrudd.
Vi hadde støtte-konstablene ute for å snakke med foreldrene på vei til skolen.
Han gikk på skolen med faren min , og jeg har så mye skitt på ham at du kan ha en hel elefantflokk der , hvis du skulle ønske det .
Vært dårlig med lesing de siste årene.. Så har satt meg mål på 52 bøker i år. Om noen har bokanbefalinger så er det bare å legge igjen en kommentar :)
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
Etter Flink pike (Gone girl) ble blågrønne forsider med gule detaljer kode for en bestemt type psykologisk thriller: Hovedpersonen er en kvinne. Vi er usikker på om vi kan stole på henne. Det kommer (minst) en twist underveis.
Jeg elsker disse bøkene, og har samlet noen her. Kom gjerne med tips til flere slike!
Ja, jeg vet, noen av bøkene i denne listen mangler den gule detaljen, men de er designmessig innen for det samme språket ;)
Denne listen inneholder bøker jeg har lest i 2016. Inkluderer også bøker jeg har startet på tidligere, men som fullføres i løpet av dette året.
Målet er å lese minst en bok i uka!
Her er en oversikt over bøker jeg har lest i 2016. Bøkene legges kronologisk inn etter lesedato.